Oljefondet solgte israelske selskaper: Politisk press bak

Oljefondet har solgt seg ut av elleve israelske selskaper og sagt opp avtalene med tre israelske forvaltningsselskaper. Ifølge Oljefondets Nicolai Tangen er det viktig å unngå inntrykk av manglende kontroll, og fondet begrunner nedsalget med forenkling, omdømme og en forsinket aktsomhetsvurdering. Artikkelen hevder imidlertid at dette er en dypt politisk og ekstraordinær beslutning, der Oljefondet i realiteten ikke hadde noe valg, til tross for Tangens påstand om manglende politiske signaler utover mediene.

Finansminister Jens Stoltenberg skal ha ønsket at Oljefondet, Norges Bank og Etikkrådet kom til samme konklusjon som ham. Dette nedsalget skiller seg fra fondets vanlige prosesser, som normalt involverer Etikkrådets etiske vurderinger og Norges Banks beslutninger, og er heller ikke et vanlig risikobasert nedsalg.

Prosessen improviserer frem en løsning uten parallell i fondets historie, i motsetning til da regjeringen tok beslutningen om å trekke fondet ut ved Russlands invasjon av Ukraina i 2022. Artikkelen advarer mot at denne rotete prosessen skaper presedens og mener ballen bør spilles tilbake til regjeringen og Stortinget for fremtidige lignende situasjoner.