Oljefondet testes: Investeringer i Israel utfordrer utenrikspolitikken
Oljefondets investeringer i israelske selskaper, inkludert militærleverandører, setter fondets rolle i norsk utenrikspolitikk på prøve. Dette reiser spørsmål om fondets etiske retningslinjer og dets primære mandat om finansiell avkastning.
5 timer siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Oljefondets investeringer i israelske militærleverandører skaper debatt, da Norge mener Israels krigføring bryter folkeretten.
Sammendrag
Oljefondets investeringer i to israelske selskaper, hvorav ett leverer utstyr og vedlikehold til det israelske militæret, har skapt debatt og satt fondet på sin hardeste prøve. Dette skjer samtidig som Norge mener Israels krigføring bryter folkeretten, og AUF-lederen har kalt det en «skandale». Finansminister Jens Stoltenberg har indikert at Oljefondet må selge seg ut, og har overlatt til Etikkrådet og Norges Bank å konkludere raskt.
Artikkelen understreker at Oljefondets primære formål er å tjene penger, ikke å drive etisk investering i seg selv, selv om det opererer innenfor et etisk rammeverk. Etikkrådet er ansvarlig for konkrete etiske vurderinger av enkeltselskaper, før Norges Bank tar den endelige beslutningen. Fondet kan selge seg ut basert på «risikobasert nedsalg» dersom selskapers håndtering av samfunns- og miljømessige spørsmål kan redusere verdien.
Politikere har bevisst rigget fondet for å unngå at det oppfattes som en politisk aktør. Retningslinjene er politiske og fastsettes av regjeringen og Stortinget. Krigen i Gaza utfordrer skillet mellom Oljefondet og norsk utenrikspolitikk, men artikkelen argumenterer for å opprettholde dette skillet.
Nøkkelentiteter
Nicolai Tangen
Jens Stoltenberg
Oljefondet
Etikkrådet
Norges Bank
AUF
NBIM
Israel
Norge
Gaza