Støre og Listhaug isolerer Erna Solberg i valgkampen

Valgkampen preges av en uvanlig dynamikk mellom Jonas Gahr Støre (Ap) og Sylvi Listhaug (Frp), som siden februar har dyrket en gjensidig fordelaktig rivalisering. Denne "frenemies"-strategien, som inkluderer egenproduserte statsministerdueller, har bidratt til å løfte begge partier i meningsmålingene. Samtidig har Erna Solberg (Høyre) blitt stående i skyggen, til tross for at hun har bedt om duell med Støre. Høyre har forsøkt å kompensere med mer omfattende politiske løfter, men dette har ikke gitt ønsket effekt.

Partiets interne strategi om å fremstå som mer pålitelig enn Frp i en usikker verden, og forventningen om at Frp ville falle, har ikke slått til. Velgere har i stedet søkt mot Støre og Listhaug, muligens trukket av Jens Stoltenbergs utenrikspolitiske innflytelse og Listhaugs fokus på økonomi og innenrikspolitikk. På borgerlig side råder mistenksomhet; Høyre kritiserer Frps alenegang siden 2020, mens Frp anklager Høyre for å angripe Listhaug, som de ser som en velgermagnet fra Ap. Begge beskylder den andre for å prioritere partiet fremfor det borgerlige prosjektet.

Frp holder fast ved sin strategi om at det største partiet skal inneha statsministerposten, en holdning som ble lagt da Høyre var betydelig større. Støre har lykkes med å skremme velgere med Listhaug som potensiell statsminister, samtidig som han har fremhevet formuesskatten. Konflikt og følelser er drivende i den moderne "TikTok-valgkampen", og Støre og Listhaug utnytter dette ved å fremheve hverandres "fæle politikk", noe som gir dem begge makt og oppmerksomhet.