Trump tilbake i FN: Organisasjonen i dyp krise

Donald Trump taler igjen til FNs hovedforsamling i New York, syv år etter hans forrige opptreden i 2018, som ble møtt med latter. Denne gangen er bakteppet alvorlig, med kriger i Ukraina, på Gazastripen og i Sudan, samt en global klimakrise, noe som setter FN overfor store utfordringer. USA har under Trump trukket seg fra Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs menneskerettighetsråd og UNESCO, og skylder organisasjonen over 3 milliarder dollar i ubetalte bidrag siden januar.

John Karlsrud fra Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) beskriver situasjonen som kritisk og forventer at Trumps tale vil fokusere på hans egne utenrikspolitiske «seire» og hevde at globale institusjoner har svekket verdensordenen. Trump har tidligere kritisert FN for ineffektivitet og manglende evne til å løse konflikter, men har samtidig uttalt at han vil støtte organisasjonen dersom den «skjerper seg». Karlsrud anerkjenner kritikken mot FNs «status quo»-natur, men advarer mot å undergrave organisasjonen.

FNs generalsekretær António Guterres har varslet kutt på 20 prosent av arbeidsstyrken som følge av den økonomiske krisen, forverret av USAs tilbakeholdelse av godkjente utbetalinger. USA, som historisk har vært FNs bærebjelke og bidrar med over en femtedel av budsjettet, skaper store ringvirkninger ved å trekke tilbake støtten. Mike Waltz, Trumps tidligere sikkerhetsrådgiver og nå USAs FN-ambassadør, har lansert slagordet «Make UN Great Again», men Karlsrud påpeker selvmotsigelsen i å kutte finansieringen samtidig som man ønsker å styrke organisasjonen.