
Innvandrere stemmer sjeldnere: Stortingspresidenten bekymret
Svært mange med innvandrerbakgrunn dropper å stemme ved norske valg, noe som bekymrer stortingspresidenten. Artikkelen utforsker årsaker til den lave valgdeltakelsen og hva som kan motivere til økt engasjement.
20 timer siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Kun halvparten av innvandrere med stemmerett stemte i 2021, og for enkelte grupper som de fra Kosovo var valgdeltakelsen så lav som 29 prosent.
Sammendrag
Valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn er betydelig lavere enn i befolkningen for øvrig, noe som bekymrer stortingspresident Masud Gharahkhani. Ved forrige stortingsvalg stemte kun halvparten av innvandrere med stemmerett, og for enkelte grupper som de fra Kosovo var tallet så lavt som 29 prosent. Haziz Aasen, opprinnelig fra Kosovo, stemte ikke i sine første valg fordi han ikke så forskjellen mellom partiene eller en personlig gevinst.
Hans engasjement ble vekket da en bekjent fra fotballmiljøet engasjerte seg politisk for å bygge fotballbaner for barn og unge, noe som motiverte Aasen til å stemme for første gang i 2013. Han ønsker nå et kulturhus for albansk kultur og språkundervisning. Professor Henning Finseraas ved NTNU forsker på temaet og foreslår mer konkret informasjon om stemmegivning og flere minoritetspolitikere som rollemodeller.
Habon Beegsi, født i Oslo med somaliske foreldre, har alltid stemt, men observerer at mange andregenerasjons innvandrere føler avmakt og lav tillit til politikere, delvis på grunn av negativ medieoppmerksomhet. Stortingspresident Gharahkhani, med iransk bakgrunn, oppfordrer alle til å delta i demokratiet og ikke ta norske verdier for gitt.
Nøkkelentiteter
Haziz Aasen
Henning Finseraas
Habon Beegsi
Masud Gharahkhani
Nils Arne Eggen
NTNU
RBK
Stortinget
Oslo
Kosovo
Trondheim
Norge
Somalia