Innvandrere: Valg i Norge er vanskelig, men viktig
Abbas Karzon (26) skal stemme for første gang i Norge, en opplevelse han beskriver som både vanskelig og spennende etter oppvekst i Syria uten reelle valg. Dette belyser utfordringene for en voksende velgergruppe med innvandrerbakgrunn, som har betydelig lavere valgdeltakelse enn øvrig befolkning.
4 dager siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kort oppsummert
- Abbas Karzon, en førstegangsvelger fra Syria, opplever det norske valget som stort og utfordrende etter en oppvekst uten reelle demokratiske valg.
Sammendrag
Abbas Karzon (26), som kom til Norge som flyktning fra Syria, skal stemme for første gang i sitt liv. Han beskriver opplevelsen som både spennende, glad, nervøs og stresset, og trekker paralleller til oppveksten i Syria hvor politisk diskusjon var tabu og valg opplevdes meningsløse. Karzon, som fikk statsborgerskap i 2019, valgte å ikke stemme ved forrige stortingsvalg, men har nå fått en økt bevissthet rundt stemmeretten.
Han påpeker at partiprogrammer er skrevet på et komplisert språk, noe som gjør det vanskelig å velge. Ifølge SSB er valgdeltakelsen blant personer med innvandrerbakgrunn betydelig lavere; i kommunevalget 2023 var den 38 prosent, 32 prosentpoeng lavere enn for øvrige norske borgere.
Samfunnsdebattant Irene Kinunda Afriyie og programdirektør Abdullahi Elmi Ibrahim fra TUSMO peker på språkbarrierer, politikeres kommunikasjonsform, manglende demokratiske tradisjoner fra opprinnelsesland, og uklare partiforskjeller som årsaker. Til tross for utfordringene understreker Karzon viktigheten av å bruke stemmeretten, uavhengig av hvem som vinner.
Nøkkelentiteter
Abbas Karzon
Irene Kinunda Afriyie
Abdullahi Elmi Ibrahim
Bashar al-Assad
SSB
TUSMO
Norge
Syria
USA