Artikkelen utforsker hvordan egenomsorg har gått fra å være en enkel praksis til en kompleks og prestasjonsorientert aktivitet, nærmest en "ekstremsport". Forfatteren beskriver sin egen erfaring med å bli fanget i jakten på selvoptimalisering ved hjelp av digitale verktøy og målinger, som en reaksjon etter sykdom.

Bruk av en smartklokke og ChatGPT for å analysere søvn og justere ukeplaner trekkes frem som eksempler på denne overoptimaliseringen. En tur alene i telt på Hardangervidda førte til en erkjennelse av dette "misbruket".

Forfatteren argumenterer for at enkel egenomsorg, som bevegelse, dyp pust og takknemlighet, spesielt opplevd i naturen, er mer verdifullt enn kompliserte "hacks" og målinger. Artikkelen konkluderer med at egenomsorg bør være varm, leken og personlig, ikke en ny arena for prestasjon.