50 elsparkesykler fikk parkeringsbot samme sted

Bymiljøetaten har utstedt parkeringsbøter til et stort antall elsparkesykler i Bjørvika. Rundt 50 sykler fikk bot for feilparkering utenfor DNBs hovedkvarter.

50 elsparkesykler fikk parkeringsbot – samme sted!

Les artikkelen på Nettavisen

Kort oppsummert

Rundt 50 elsparkesykler fikk parkeringsbot av Bymiljøetaten utenfor DNB i Bjørvika.

Bymiljøetaten oppdaget rundt 50 elsparkesykler feilparkert utenfor DNBs hovedkvarter i Bjørvika. Syklene sto parkert ut mot veien, i strid med parkeringsreglene som krever parkering inn mot bygget. Samtlige sykler fikk en parkeringsbot på 900 kroner, noe som potensielt gir Oslo kommune inntekter på nærmere 50.

000 kroner. Enkelte DNB-ansatte protesterte mot bøtene, mens lederen i Blindeforbundet, Terje André Olsen, uttrykte stor glede over at Bymiljøetaten rydder opp.

Blindeforbundet mener feilparkerte elsparkesykler er et stort problem for blinde og svaksynte, og de etterlyser faste, avmerkede parkeringsplasser som en løsning. Ifølge Vois avtalevilkår er det sist bruker som er ansvarlig for å betale boten ved åpenbar feilparkering.

Terje André Olsen

Bymiljøetaten

DNB

Oslo kommune

Blindeforbundet

Voi

Bjørvika

Oslo

Nyhetsoppsummering

13. mai

Den humanitære krisen i Gaza eskalerer. Over 230 palestinske journalister og mediefolk er drept på 19 måneder, et antall som overgår de fleste kriger. Samtidig advarer en FN-referert IPC-rapport om at en halv million mennesker i Gaza står i fare for å sulte i hjel, og hele befolkningen risikerer hungersnød, med 93 prosent som opplever akutt matmangel. Norske myndigheter beskriver situasjonen som en menneskeskapt katastrofe og kritiserer hindringer for nødhjelp, mens Israel avviser at det er en sultkatastrofe.

Artikkel 1 Artikkel 2

Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen nærmer seg slutten. Aktoratet har lagt ned påstand om straff, og mener hans handlinger, som han er tiltalt for i forbindelse med mishandling i nære relasjoner, skapte et mønster av vedvarende utrygghet. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Parallelt har den omfattende ressursbruken i saken, med 24 rettsdager og 49 vitner, ført til kritikk og blitt betegnet som «klassejustis» sammenlignet med lignende saker. Aktoratet forsvarer ressursbruken med sakens kompleksitet.

Artikkel 1 Sak 1

USAs politiske kurs under president Trump vekker internasjonal oppsikt og har økonomiske ringvirkninger. Trump har startet en Midtøsten-reise for å sikre investeringer, mens en potensiell flygave fra Qatar skaper kontrovers. I Norge faller husholdningenes tro på fremtidig økonomi, delvis knyttet til Trumps tollpolitikk. Videre har USA begynt å ta imot hvite sørafrikanere som flyktninger, en avgjørelse som møter kritikk. Internt i USA har FBI fått ordre om å omprioritere ressurser fra økonomisk kriminalitet til innvandringskontroll.

Artikkel 1 Artikkel 2 Sak 1 Sak 2

Oljefondet møter kritikk for investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger på Vestbredden, og Rødt, sammen med flere organisasjoner, krever at fondet trekkes ut. Finansminister Jens Stoltenberg viser til Etikkrådets rolle i slike vurderinger. Samtidig ser Oljefondets sjef Nicolai Tangen positivt på de nylige tollkuttene mellom USA og Kina, og håper dette kan redusere markedsusikkerheten som påvirker fondets verdi.

Artikkel 1 Artikkel 2

Norges rolle som gassleverandør til EU kan styrkes som følge av EUs planer om å kutte russisk gassimport. Samtidig står Norges egen energiomstilling overfor flere utfordringer. Sametinget har saksøkt staten for å stanse elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya, og anfører saksbehandlingsfeil. Ruters «utslippsfrie» hurtigbåt MS Baronessen bruker fortsatt betydelige mengder diesel grunnet forsinket batteriteknologi. I tillegg er det lav interesse for miljølån til energieffektivisering av boliger, noe bankene knytter til regjeringens strømprispolitikk.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Artikkel 4

Antallet mennesker som er drevet på flukt i egne land har nådd et rekordhøyt nivå på 83,4 millioner globalt, en dobling på bare seks år. Dette fremkommer i rapporten Global Report on Internal Displacement 2025. Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som land med svært mange internt fordrevne. Flyktninghjelpen kritiserer mangelen på politisk lederskap og oppmerksomhet rundt internflukt, og understreker at fattigdom, ulikhet og klimaendringer forverrer situasjonen.