En analyse hevder at Donald Trumps handlinger og retorikk har en uventet effekt på demokratier globalt. Artikkelen argumenterer for at Trumps fremferd vekker velgere og fører til at de avviser populisme.
Artikkelen argumenterer for at Donald Trumps innflytelse på verdenspolitikken har en utilsiktet effekt: den vekker velgere i demokratiske land og fører til en avvisning av høyrepopulisme. Dette illustreres med eksempler fra nylige valg i Canada og Australia, hvor kandidater som flørtet med trumpisme angivelig tapte på grunn av velgernes reaksjon på Trump selv.
I Europa hevdes det at Trumps holdning til rettsstaten og internasjonale forpliktelser, samt hans støtte til figurer som Viktor Orban, minner europeere om faren ved fascisme. Også i Storbritannia, Danmark og Norge ser man ifølge artikkelen en tendens der velgere søker mot mer erfarne og stabile politikere som anses bedre egnet til å navigere i en verden påvirket av Trump.
Artikkelen konkluderer med at Trumps fremferd paradoksalt nok kan ha bidratt til en demokratisk oppvåkning.
Donald Trump
Mark Carney
Justin Trudeau
Pierre Poilievre
Anthony Albanese
Viktor Orban
Keir Starmer
Nigel Farage
Mette Frederiksen
Jonas Gahr Støre
Tonje Brenna
Trygve Slagsvold Vedum
Elon Musk
Det liberale partiet
Labour
Brexit-partiet
EU
Ap
Europa
Canada
USA
Australia
Storbritannia
Danmark
Norge
Polen
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Konflikten mellom India og Pakistan har eskalert kraftig etter et terrorangrep i Kashmir. India har svart med militære aksjoner mot pakistanskkontrollert område, mens Pakistan har gjengjeldt og hevder å ha skutt ned indiske fly. Det meldes om tap på begge sider og intens skyting langs grensen. Norske politikere og det internasjonale samfunnet uttrykker dyp bekymring for situasjonen mellom atommaktene og oppfordrer til deeskalering. Frykten for en større konflikt er reell, selv om eksperter anser full krig som mindre sannsynlig foreløpig.
Pavevalget, konklavet, har startet i Det sixtinske kapell i Vatikanet, hvor 133 kardinaler er isolert for å velge etterfølgeren til avdøde pave Frans. Prosessen foregår i strengt hemmelighold, og en kandidat må oppnå to tredjedels flertall. Resultatet signaliseres med røyk fra brente stemmesedler – hvit røyk betyr at en ny pave er valgt. Diskusjonene forventes å omhandle kandidatenes profil og geografiske bakgrunn.
World Central Kitchen (WCK) har stanset all matutdeling i Gaza grunnet mangel på forsyninger, da de ikke har fått fylle lagrene etter Israels grensestenging. Samtidig har Israels statsminister Netanyahu bekreftet planer om en utvidet bakkeoffensiv på Gazastripen, med sikte på permanent militær tilstedeværelse. Norges utenriksminister kaller utviklingen ekstremt alvorlig, og eksperter peker på USAs rolle som avgjørende for Israels handlingsrom.
Statsminister Jonas Gahr Støre uttaler at nordmenn igjen må være forberedt på at krig kan ramme Norge, og peker på Russland som en farligere og mer uforutsigbar nabo. Han understreker at krig ikke anses som sannsynlig eller umiddelbart forestående, men at forberedelse er nødvendig for å sikre landets frihet. Uttalelsen kommer samtidig som regjeringen legger frem Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi.
Kinesiske myndigheter anklages for å kartlegge uigurer, deres barn og andre dissidenter i Norge, inkludert norske statsborgere. Avsløringer tyder på innsamling av informasjon om barns skolegang og bruk av pressmidler mot familier i Kina. PST bekrefter at autoritære stater, inkludert Kina, driver transnasjonal undertrykkelse i Norge. Kinas ambassade avviser anklagene.
USAs president Donald Trump har signert en presidentordre som forbereder politi og militære på å håndtere folkelige opprør. Ordren pålegger utredning av hvordan militære styrker kan brukes innenlands og identifisering av militært utstyr til støtte for lokalt politi. Lokale myndigheter trues med straff ved motstand mot føderale direktiver. Kritikere frykter ordren kan misbrukes, mens forsvarere hevder den er for å slå ned på kriminelle.
24 dager siden
Artikkelen argumenterer for at Donald Trumps politikk, inkludert toll og konfrontasjoner, utilsiktet har styrket moderate krefter i flere land, men også gitt fremgang for ytre høyre i Tyskland. I Canada har Mark Carney snudd et stort underskudd på meningsmålingene til en ledelse etter Trumps angrep på landet. Storbritannia ser også en oppgang for Labour, mens Tyskland opplever fremgang for AfD til tross for støtte fra Trump-allierte. Artikkelen konkluderer med at Trumps politikk gir en mulighet for partier som står for multilateralt samarbeid og liberale verdier, men at situasjonen i Tyskland er et unntak.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan Donald Trumps handlinger og meninger kan påvirke politisk debatt og beslutninger i Europa. Forfatteren argumenterer for at man ikke bør la Trumps tilstedeværelse føre til automatisk avvisning av visse ideer eller posisjoner, selv om de tilsynelatende er i tråd med hans synspunkter. Dette kan føre til en farlig polarisering og hindre fornuftige samtaler om viktige temaer som innvandring, kjønn, klima og ytringsfrihet. Forfatteren oppfordrer til å tenke selvstendig og motstå instinktet om å la Trump diktere den politiske agendaen.
1 måned siden
Artikkelen analyserer hvordan Donald Trumps politikk og uttalelser påvirker det politiske landskapet i Canada. Trumps innføring av tollavgifter og nedsettende kommentarer om kanadiske ledere har ført til økt sinne og et mer negativt syn på USA blant kanadiere. Samtidig har Justin Trudeaus varslede avgang skapt politisk usikkerhet, og det kommende valget er svært åpent. Trumps innblanding har også påvirket oppslutningen til de ulike partiene og kandidatene. Selv om den konservative kandidaten Pierre Poilievre tidligere hadde ledelsen, har det liberale partiet nå tatt over i målingene. Trumps negative omtale av både Poilievre og Chrystia Freeland kan også spille inn i valgkampen. Artikkelen konkluderer med at Trumps press paradoksalt nok styrker kanadiernes patriotisme og ønske om å bevare sin selvstendighet.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Donald Trumps presidentskap og dets konsekvenser for Norge og Europa. Trumps administrasjon gjennomfører raske politiske endringer i USA og utfordrer samtidig den etablerte, regelbaserte verdensordenen. USA viser mindre vilje til å være verdenspoliti og forventer at Europa tar et større ansvar for egen sikkerhet. Økende bruk av toll og en trend mot å flytte produksjon tilbake til USA skaper usikkerhet i verdensøkonomien. Mest bekymringsfullt er det at USA i mindre grad skiller mellom allierte og motstandere, noe som skaper utfordringer for land som bygger på demokrati og felles verdier.
1 måned siden
Artikkelen hevder at Donald Trumps presidentskap har ført til et fall i USAs omdømme, spesielt blant vestlige allierte. Ledere som åpent kritiserer Trump ser en økning i popularitet hjemme. Målinger viser at tilliten til USA i Europa har blitt svekket, og mange europeere oppfatter Trump som en fiende og ser autoritære tendenser i hans lederskap. Artikkelen konkluderer med at skaden på USAs renommé vil være vanskelig å reparere.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer faren for demokratisk tilbakegang i USA under Trump, men argumenterer for at demokratiet fortsatt har gode sjanser til å overleve. Forfatteren fremhever at Trump-administrasjonen har satt i gang flere prosesser som undergraver demokratiet innenfra, som å svekke pressen, lovstyret og byråkratiet. Dette kan føre til en situasjon der valg ikke lenger er frie og rettferdige. Samtidig påpekes det at demokratier er robuste, spesielt i rike land med etablerte institusjoner, og at det finnes mange motkrefter som kan mobiliseres for å forsvare demokratiet. Forfatteren tror en for rask fremrykning fra Trumps side kan ha gjort flere oppmerksomme på faren, og at dette kan føre til økt motstand.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer Donald Trumps uortodokse og provoserende uttalelser og handlinger etter hans valgseier. Det trekkes frem eksempler som hans interesse for å kjøpe Grønland, innlemme Canada i USA, og hans bruk av trusler om militærmakt. Dette skaper usikkerhet og bekymring blant både allierte og fiender. Artikkelen påpeker at Trumps fokus ser ut til å ha skiftet fra valgløftene om å senke eggpriser og stanse unødvendige kriger, til å handle om eiendomsmarkedet og en ny verdensorden. Det stilles spørsmål ved om Trump virkelig mener alvor med sine utspill, og om verden trenger enda en leder som bruker makt for å oppnå sine mål.
1 måned siden
En fersk undersøkelse viser at Donald Trumps politikk påvirker norske velgere, spesielt de som stemmer Arbeiderpartiet og SV. I Nordland oppgir en fjerdedel at de i stor grad blir påvirket av Trumps politikk. Statsvitere mener den internasjonale usikkerheten Trump representerer, kan være en fordel for Arbeiderpartiet, da mange søker trygghet i en usikker tid. En politisk kommentator fremhever at nordmenn ofte støtter sittende regjering når det er uro i verden, noe som kan forklare Arbeiderpartiets økte popularitet.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler økt interesse for internasjonale forhold i Norge, spesielt knyttet til Europa og USA etter valget av Donald Trump. Europabevegelsen og Nei til EU opplever begge medlemsvekst. Økt usikkerhet rundt USA som alliansepartner trekkes frem som en viktig årsak. SVs Ingrid Fiskaa mener debatten bør fokusere på sikkerhetstrusselen Trump utgjør, mens Heidi Nordby Lunde fra Europabevegelsen mener Norge må inn i EU for å delta i viktig sikkerhetspolitisk samarbeid. Nei til EU ser ikke EU som et sikkerhetspolitisk alternativ.
3 måneder siden
Artikkelen hevder at Donald Trumps gjenvalg undergraver USAs rolle som global forsvarer av menneskerettigheter, med henvisning til konflikter i Ukraina og Midtøsten. Bekymring uttrykkes for en mer aggressiv amerikansk utenrikspolitikk. EU må nå lede an i arbeidet med å beskytte menneskerettigheter, med en viktig rolle for Norge. Artikkelen understreker behovet for å støtte menneskerettighetsorganisasjoner som arbeider mot autoritære krefter, og fremhever viktigheten av internasjonalt samarbeid for å forsvare grunnleggende rettigheter.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer hvordan Donald Trump, selv før han har inntatt presidentembetet, skaper uro internasjonalt med sine utspill om økt amerikansk kontroll over blant annet Grønland og Panama-kanalen. Han utfordrer også etablerte allianser ved å kritisere allierte som Danmark og Canada. Samtidig går Elon Musk aktivt inn i europeisk politikk ved å støtte ytre høyre-partier i Tyskland og Storbritannia. Artikkelen fremstiller Trump og Musk som en mektig duo med global innflytelse som ønsker å endre verdensordenen, og antyder at dette kan markere starten på en ny æra med andre spilleregler.
2 måneder siden
Artikkelen analyserer Donald Trumps presidentskap, og ser på konsekvensene av hans politikk både nasjonalt og internasjonalt. Den beskriver synkende oppslutningstall og økende uro blant republikanere, samtidig som Trumps utenrikspolitikk sår tvil om USAs allianser, spesielt i Europa. Elon Musks involvering i å endre det amerikanske statsapparatet skaper også bekymring for en potensiell konstitusjonell krise. Selv om Trump får anerkjennelse for å ha satt fokus på viktige samfunnsproblemer, kritiseres han for manglende strategi og en autoritær lederstil.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at det amerikanske demokratiet er truet, og sammenligner Trumps handlinger med en høyreradikal revolusjonær prosess. Den reiser spørsmål om republikanere og velgere vil «ta til fornuften», og undersøker hvordan radikalisering kan føre til demokratiets oppløsning. Paralleller trekkes til historiske hendelser som Nazi-Tyskland, og faren for konformitet i autoritære stater understrekes. Artikkelen fremhever at demokratiets fremtid avhenger av de amerikanske velgerne og viktigheten av å være oppmerksom på radikale ideer og strømninger.
2 måneder siden
Artikkelen diskuterer Donald Trumps utenrikspolitikk og dens innvirkning på forholdet mellom USA og Europa. Trump har tatt til orde for synspunkter som støtter Vladimir Putin og sår tvil om USAs forpliktelser overfor NATO, noe som skaper bekymring blant europeiske allierte. Det reises spørsmål om NATO kan overleve fire år med Trump som president, og om artikkel 5 i Atlanterhavspakten fortsatt gjelder. Europa oppfordres til å styrke sitt eget forsvar og politiske samarbeid. Trump har også valgt å videreformidle Putins syn på krigen i Ukraina, og legger skylden på Zelenskyj.
1 måned siden
Artikkelen tar for seg Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) og deres nylige Instagram-innlegg der de foreslo fengsling av klimaaktivister, noe som skapte debatt og til slutt førte til at innlegget ble slettet. Det stilles spørsmål ved om FpU har forlatt sine tidligere prinsipper om ytringsfrihet, og det diskuteres hvordan partiets tradisjonelle bruk av provokasjoner kanskje ikke er like effektivt lenger. Artikkelen argumenterer for at Donald Trumps innflytelse har endret synet på ytringsfrihet, og at dette kan føre til at velgerne i større grad vil verdsette ansvarlighet og stabilitet i politikken. Det spekuleres i om dette skiftet kan utgjøre en risiko for Frp.