Kunstig intelligens (KI) krever store mengder energi og vann, noe som skaper bekymring blant forskere. En spørsmålsrekke til ChatGPT kan fordampe en halv liter vann, og Microsofts vannforbruk økte betydelig i 2022 på grunn av samarbeidet med OpenAI.
Det er vanskelig å få full oversikt over KI-tjenesters faktiske vannforbruk på grunn av manglende transparens i bransjen. Samtidig som KI kan bidra til å løse klimakrisen, bidrar det også til å forverre den.
Forskere mener det bør være en grense for hvor mye energi som skal brukes på «tull og tøys», og at det er behov for bevisstgjøring rundt miljøkonsekvensene ved bruk av KI. FN uttrykker også bekymring for KI sitt vannforbruk, og den globale etterspørselen forventes å øke betydelig i årene som kommer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Unge reagerer på det høye energiforbruket og klimaavtrykket til kunstig intelligens (KI), som for eksempel ChatGPT. Et KI-søk genererer ti ganger mer klimautslipp enn et Google-søk, og datakraften som trengs for KI dobles omtrent hver 100. dag. Datasentre for KI krever mye energi og kjøling, noe som fører til økte klimagassutslipp. Microsoft og Google har rapportert betydelige økninger i sine klimautslipp på grunn av KI. Studenter er bekymret for utviklingen og mener det bør være restriksjoner på bruken. En ekspert mener vi bør begrense bruken av KI, men ikke stoppe den helt, og oppfordrer til bevisst bruk.
6 dager siden
Å være høflig i samtaler med kunstig intelligens som ChatGPT kan koste OpenAI titalls millioner dollar, ifølge administrerende direktør Sam Altman. Kostnadene øker fordi lengre og flere meldinger krever mer datakraft og energi. Førsteamanuensis Henrik Skaug Sætra ved Universitetet i Oslo forklarer at ekstra høflighetsfraser som «takk» og «please» genererer flere svar og dermed øker både økonomiske og miljømessige kostnader. Han anbefaler å holde interaksjonene korte og presise for å redusere ressursbruken. Samtidig påpeker han at høflighetsfraser ikke har stor betydning for svarenes innhold, men kan påvirke samtalens form. Sætra understreker også at bruk av slike språkmodeller bør begrenses til nødvendige situasjoner på grunn av deres høye energiforbruk og karbonavtrykk.
1 måned siden
Studenter ved UiT etterlyser bedre informasjon om retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) på eksamen, da de er usikre på hva som er tillatt og hvordan KI-bruk dokumenteres korrekt. En undersøkelse viser at bruken av KI i studiearbeidet øker, men mange studenter mangler tilstrekkelig opplæring, noe som fører til frykt for å bli tatt for fusk. Studentparlamentet understreker behovet for bedre vurderingsformer og integrering av KI i undervisningen. UiT erkjenner behovet for tydeligere retningslinjer, men påpeker at utviklingen er rask og at det vil ta tid å få full oversikt. Både professorer og næringsliv mener KI-kunnskaper vil være viktig i arbeidslivet fremover.
21 dager siden
Det internasjonale energibyrået (IEA) forventer at strømforbruket fra datasentre vil dobles innen 2030, hovedsakelig på grunn av økningen i generativ kunstig intelligens (KI). I 2024 sto datasentre for 1,5 prosent av det globale strømforbruket, men har hatt en årlig økning på 12 prosent de siste fem årene. Denne utviklingen skaper betydelige utfordringer for energi- og klimapolitikken. Selv om fornybare energikilder og naturgass forventes å øke sine andeler i energimiksen, vil den store veksten i datasentre føre til økte klimagassutslipp. IEA anslår at datasentrenes strømforbruk kan komme til å utgjøre 3 prosent av verdens totale strømforbruk innen 2030.
21 dager siden
En fersk rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) anslår at strømforbruket i datasentre vil dobles innen 2030, drevet av økningen i kunstig intelligens (AI). Dette tilsvarer syv ganger Norges samlede strømforbruk. IEA-sjef Fatih Birol påpeker at datasentrenes forbruk vil tilsvare Japans totale forbruk. Investeringene i datasentre har økt kraftig, og i Norge bygges det flere nye anlegg, noe som har skapt debatt om strømforbruk. IEA anbefaler land å investere i strømnett og kraftproduksjon for å møte den økende etterspørselen fra datasenterindustrien.
2 måneder siden
Medieviter Petter Bae Brandtzeg uttrykker bekymring for Schibsteds samarbeid med KI-selskapet OpenAI, som innebærer integrering av nyhetsartikler fra VG og Aftenposten i ChatGPT. Brandtzeg frykter at ChatGPT kan skape et uklart skille mellom direkte sitater og KI-generert tekst, og at brukerne i liten grad vil verifisere informasjonen i de originale kildene. Han påpeker at OpenAI ikke er bundet av pressens etiske regler, noe som øker faren for forvrengning av nyhetsinnholdet.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den økende konkurransen om strøm i Norge, der datasentre nå dominerer strømkøen. Datasentrenes kraftbehov har økt kraftig de siste årene, drevet av datalagring og digitalisering, noe som skaper utfordringer for andre næringer og forsyningssikkerheten. Statnett understreker at de behandler alle likt, men kapasiteten er begrenset. Datasenterbransjen møter kritikk og arbeider for å bedre sitt omdømme. Samtidig advarer analytikere om at manglende kraftproduksjon kan føre til kraftmangel i Norge, fordi etterspørselen vokser raskere enn tilbudet.
6 dager siden
Elektrifisering av plattformer på norsk sokkel, som har som mål å redusere utslipp, fører ifølge beregninger til økte globale CO₂-utslipp. Utslippene flyttes fra sokkelen til forbruket i EU, samtidig som mindre kraft blir tilgjengelig for det grønne skiftet i Fastlands-Norge. Elektrifiseringen bruker i dag 10,3 TWh og forventes å øke til minst 17 TWh innen 2030, noe som utgjør en betydelig andel av norsk elproduksjon. Dette skaper utfordringer for kraftbalansen og kan svekke Norges forsvarsevne. Equinor tjener på økt gassalg og reduserte nasjonale utslipp, men den globale effekten er negativ. To scenarioer viser at elektrifisering enten øker utslippene med 6,9 millioner tonn CO₂ eller 1,3 millioner tonn CO₂, avhengig av om gasskraft kommer i tillegg til eller erstatter kullkraft. Artikkelen oppfordrer til en ny evaluering av elektrifiseringens klimaeffekt og dens konsekvenser for kraftmarkedet og samfunnet.
11 dager siden
Frykt for at datasentre vil sluke all tilgjengelig kraft i Grenland innen 2028 fører til krav om raskere kraftutbygging. Tor Morten Thorsen fra Herøya Arbeiderforening frykter for arbeidsplasser, mens Yara-sjef Sven Tore Holsether understreker viktigheten av krafttilgang for industrien. Google bygger datasenter i Skien og har søkt om store mengder strøm. Ådne Naper (SV) advarer om at datasentre vil prioritere kraften fremfor eksisterende industri. Han foreslår konsesjonssystem for datasentre og støtte til industrien. Energiminister Terje Aasland lover å jobbe for økt kraftproduksjon.
3 måneder siden
Unge uttrykker bekymring for den raske utviklingen av kunstig intelligens (AI) og dens innvirkning på samfunnet. De peker på problemer som juks i skolen, spredning av falske nyheter og potensiell jobberstatning. Det argumenteres for at Norge må innføre strengere retningslinjer for AI-bruk, med fokus på personvern og etisk ansvar, og at skoler må lære opp elever om AI. Bedrifter må også holdes ansvarlige for teknologien de utvikler. Ungdom krever å bli inkludert i prosessen, da de er de som må leve med konsekvensene av AI-utviklingen. Det understrekes at det haster med å handle før teknologien løper løpsk.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan store summer investeres i kunstig intelligens (AI) for bruk i forsvarsindustrien, drevet av risikokapital. Utviklingen skjer raskt, særlig i USA, men også i Europa. Det reises bekymringer rundt etiske problemstillinger, dehumanisering av krigføring, og at konflikter blir brukt som testområder for ny teknologi. En professor advarer mot at teknologibransjens mentalitet om rask utvikling og risikotaking kan være farlig i forsvarssektoren. Regjeringen er klar over utviklingen og ønsker privat kapital velkommen, men understreker viktigheten av å følge folkeretten.
3 måneder siden
Cicero-forsker Asbjørn Torvanger kritiserer norsk strømpolitikk og advarer mot konsekvensene av for rask elektrifisering. Han mener klimamålene er for ambisiøse og at dagens energisystem ikke kan levere tilstrekkelig stabil kraft. Torvanger understreker at Norge er mer avhengig av strøm enn land som bruker gass, og at kraftens verdi ligger i tilgjengelighet. Han mener man ikke kan sammenligne strøm med andre varer som laks, da mangel på strøm vil lamme samfunnet. SVs Lars Haltbrekken vil stoppe elektrifisering av oljeplattformer med landstrøm og ta saken opp i Stortinget.
10 dager siden
Regjeringens forslag om en fast strømpris på 40 øre per kilowattime, kalt Norgespris, møter kritikk fra NHO og flere høringsinstanser. De frykter at ordningen vil føre til dyrere strøm for næringslivet, som ikke omfattes av prisen, og dermed øke kostnadene for bedrifter. NHO-sjef Ole Erik Almlid mener Norgespris er feil svar og understreker behovet for mer kraftproduksjon og energieffektivisering i Norge. Konkurransetilsynet deler denne bekymringen og påpeker at økt forbruk blant husholdningene kan presse opp prisene for næringslivet. Statssekretær Elisabeth Sæther i Energidepartementet mener derimot at Norgespris vil redusere utryggheten blant husholdningene og at tiltaket har begrenset effekt på markedet. Samtidig viser en NVE-rapport at kraftproduksjonen vil øke lite fram mot 2029, noe som bekymrer NHO med tanke på industriens behov og klimamål. Flere aktører etterlyser bedre utredning av konsekvensene av Norgespris, som ifølge forskere og næringsliv kan skape nye utfordringer for krafttilgangen og næringslivet.
1 måned siden
Statnett har offentliggjort en liste over selskaper som har reservert eller ønsker mest strøm i Norge. Google, Equinor og Fortescue er blant selskapene med størst behov. Datasentre og hydrogenanlegg er de bransjene som etterspør mest. Statnett-sjef Elisabeth Vike Vardheim understreker behovet for åpenhet rundt strømforbruket. Riksrevisjonen har rettet kritikk mot Statnett for manglende kapasitet i strømnettet, noe som hemmer omstilling og næringsutvikling. Statnett svarer at systemet krever at behovet må bevises før utbygging kan starte, noe som resulterer i at de ofte er for sent ute.
2 måneder siden
En femdel av Irlands strømforbruk går nå til datasentre, en betydelig økning fra 5 prosent i 2015. Denne veksten drives av teknologiselskaper og utviklingen av kunstig intelligens. Myndighetene har innført begrensninger på nye datasentre i Dublin på grunn av frykt for strømmangel og høye strømpriser, noe som har ført til økende skepsis i befolkningen. Utbygging av vindkraft, blant annet av Statkraft, bidrar til mer fornybar energi, men også dette møter motstand. Irland har lenge vært et attraktivt sted for teknologiselskaper på grunn av gunstige skatteregler og undersjøiske kabler.