Irans president Masoud Pezeshkian har nedlagt veto mot en nylig vedtatt skjerping av landets kleslover. Loven innebærer strengere straffer for kvinner som ikke dekker håret, inkludert bøter og tap av offentlig støtte.
Personer i fremtredende roller risikerer også yrkesforbud og beslagleggelse av formue. Presidenten har bedt Det øverste nasjonale sikkerhetsrådet om å vurdere loven, og iverksettelsen er utsatt på grunn av kritikk.
Pezeshkian frykter at loven vil føre til protester.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Iranske myndigheter har vedtatt en ny lov om «kyskhetskultur og hijab» som gir strenge straffer for kvinner som ikke overholder hijab-påbudet. Kvinner risikerer nå dødsstraff, piskeslag eller opptil ti års fengsel for å fremme feil bruk av hijab eller protestere mot reglene. Loven gir også privatpersoner rett til å tvinge kvinner til å overholde reglene. Amnesty International frykter at loven vil føre til brutale arrestasjoner og lange fengselsstraffer. Myndighetene har også innført videoovervåkning og planlegger behandlingsklinikker for kvinner som ikke bruker hijab. Dette ses som en reaksjon på de store protestene etter Mahsa Aminis død i 2022.
4 måneder siden
Iranske kvinner bruker håret som et våpen i sin motstand mot regimet ved å gå uten hijab i offentligheten. Dette skjer til tross for risikoen for arrestasjon. En ny lov som skulle skjerpe straffene for å gå uten hijab er midlertidig lagt på is, noe som tolkes som en intern strid i regimet. Samtidig sliter Iran med en rekke problemer, inkludert en økonomisk krise, strømproblemer og høy arbeidsledighet. Eksperter mener regimet er svekket, og det spekuleres i om det kan stå overfor et fall som ligner det syriske.
2 måneder siden
Iran reagerer sterkt på USAs nye sanksjoner rettet mot et nettverk som anklages for å frakte iransk råolje til Kina. Irans øverste leder, Ayatolla Ali Khamenei, truer med å gjengjelde dersom Irans sikkerhet trues av USA. Irans utenriksdepartement fordømmer sanksjonene som ulovlige og i strid med internasjonale regler. Khamenei uttrykker også skepsis til samtaler med USA, og viser til tidligere negative erfaringer. Sanksjonene er en del av Donald Trumps politikk mot Iran, begrunnet med påstander om atomvåpenutvikling.
7 dager siden
Fremskrittspartiet krever at Stortinget utsetter den endelige behandlingen av Sivilbeskyttelsesloven for å få klarhet i flere spørsmål, særlig knyttet til regjeringens fullmakter i krigs- og krisesituasjoner. Partiet mener det vil være uklokt å vedta loven uten bedre svar, blant annet om lovforslaget strider mot Grunnloven. Flere jurister, redaktører og høringsinstanser har uttrykt kritikk mot lovforslaget, som tidligere har møtt motstand fra partier som Rødt, Venstre, SV, MDG og Pasientfokus. Dersom lovforslaget ikke får flertall, vil Frp stemme imot hele loven.
7 dager siden
Fremskrittspartiet krever at Stortinget utsetter den endelige behandlingen av den nye Sivilbeskyttelsesloven for å få svar på flere spørsmål, blant annet om lovens forhold til Grunnloven. Partileder Sylvi Listhaug mener det er uklokt å vedta loven uten grundigere avklaringer. Frp truer med å stemme mot loven dersom den ikke utsettes. Også Kristelig Folkeparti (KrF) har snudd og vil stemme nei, da de mener viktige spørsmål i den offentlige debatten må avklares først. Lovforslaget har skapt debatt om hvorvidt det gir regjeringen for vide fullmakter i beredskapssituasjoner, noe som flere frykter kan stride mot Grunnloven. Stortingsgruppene i begge partier ønsker en grundigere behandling før loven vedtas.
3 dager siden
Stortinget utsatte behandlingen av den nye sivilbeskyttelsesloven. Loven møtte kritikk for å gi regjeringen for mye makt og for hjemler om tvangsarbeid.
7 dager siden
Arbeiderpartiet har besluttet å utsette behandlingen av den omstridte lovendringen i sivilbeskyttelsesloven, som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner. Flere partier, inkludert Senterpartiet, Frp og Krf, har snudd og ønsker nå å sende forslaget tilbake til justiskomiteen for videre vurdering. Kritikken mot lovforslaget handler om at det kan svekke maktfordelingsprinsippet ved å gi regjeringen mer makt på bekostning av Stortinget. Venstre-leder Guri Melby og Frp-leder Sylvi Listhaug har også uttrykt bekymring for lovens konsekvenser og grunnlovsmessighet. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Bjørnar Skjæran sier partiet ikke motsetter seg mer tid til behandling, og Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum understreker viktigheten av bredt flertall i saken.
1 måned siden
Iran intensiverer håndhevelsen av hijab-loven ved hjelp av teknologi som droner, ansiktsgjenkjenning og mobilappen «Nazer», der borgere kan rapportere lovbrudd. FN-rapporten avdekker at kvinner risikerer strenge straffer, inkludert dødsstraff, for manglende overholdelse. Irans bruk av teknologi for å håndheve hijab-lovene representerer en ny fase i landets undertrykkelse av kvinners rettigheter, der vanlige borgere nå aktivt oppfordres til å delta i overvåkningen av sine medborgere. Landets strenge hijab-lover har ført til omfattende protester, og FN anklager Iran for systematiske menneskerettighetsbrudd.
7 dager siden
Stortinget behandler endringer i Sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot landets sikkerhet. Fremskrittspartiet krever utsettelse av behandlingen og truer med å stemme mot hele loven, med henvisning til uklare forhold til Grunnloven. Også Rødt og KrF er kritiske og ønsker avklaring før vedtak, da de mener lovforslaget svekker Stortingets parlamentariske kontroll. Kritikere som tidligere forsvarstopp Robert Mood og professor Benedikte Moltumyr Høgberg har også uttrykt bekymring. Regjeringen avviser kritikken og understreker at fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll, og at lovendringene er nødvendige for å ha et balansert regelverk i beredskapssituasjoner. Votering over lovendringene er planlagt torsdag.
7 dager siden
Stortinget har utsatt behandlingen av sivilbeskyttelsesloven, som kan gi regjeringen utvidede fullmakter i krisesituasjoner. Behandlingen skulle opprinnelig skje denne uken, men flere partier, blant annet Frp og KrF, har endret syn på lovforslaget. Stortingspresident Masud Gharahkhani bekreftet at saken vil bli tatt opp til senere behandling. Frp-leder Sylvi Listhaug understreket at de tar kritikken på alvor og lytter til folket. Lovforslaget har utløst bred debatt med både støtte og kritikk fra politikere, jurister og redaktører. Venstre-leder Guri Melby uttrykte sterk bekymring for at loven gir regjeringen for vide fullmakter, noe som kan svekke demokratiet. Regjeringen avviser kritikken og mener loven er nødvendig for å sikre beredskap i alvorlige krisesituasjoner.
1 måned siden
Irans øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, advarer om et kraftig svar dersom USA angriper Iran, etter at president Trump truet med bombing hvis Iran ikke går med på en ny atomavtale. Irans utenriksdepartement anser Trumps uttalelse som en trussel mot internasjonal fred. Trump ønsker en ny avtale for å hindre Iran i å utvikle atomvåpen, og vurderer å innføre sekundærtoll mot land som handler med Iran. Til tross for dette, har amerikansk etterretning nylig konkludert med at Iran ikke har et aktivt atomvåpenprogram. USA trakk seg fra atomavtalen i 2018, hvoretter Iran har sett bort fra flere av avtalens begrensninger.
7 dager siden
Fremskrittspartiet krever at Stortinget utsetter behandlingen av endringer i Sivilbeskyttelsesloven, som gir regjeringen utvidede fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot landets sikkerhet. Partiet ønsker en grundigere vurdering av lovforslaget, spesielt med tanke på grunnlovsmessige spørsmål, og truer med å stemme nei dersom deres krav ikke blir tatt til følge. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene i lovforslaget er mer omfattende enn noe tidligere sett i Norge, og kan gi regjeringen mulighet til å gripe inn i arbeidsforhold, stoppe arbeidskamp og pålegge arbeid til sivile i alderen 18 til 72 år.
7 dager siden
Fremskrittspartiets leder Sylvi Listhaug ba om utsettelse av behandlingen av den omstridte kriseloven, som gir regjeringen fullmakter i krisesituasjoner. Loven fikk flertall i første gangs votering i Stortinget, men flertallet falt før andre gangs votering da Frp, KrF og Sp snudde. Listhaug understreket viktigheten av å ta kritiske innvendinger på alvor, og Arbeiderpartiet og Senterpartiet støttet utsettelsen for å kunne justere loven og oppnå bredere enighet. Høyre støtter loven og mener den vil styrke Norges sikkerhet uten å svekke Stortingets parlamentariske kontroll. Venstre-leder Guri Melby er skeptisk til utsettelsen og frykter at loven likevel vil bli vedtatt senere, til tross for motstand mot innholdet. Hun mener at motstand mot loven bør føre til avvisning, ikke bare utsettelse.
7 dager siden
Stortinget har stanset regjeringens lovforslag om å gi seg selv utvidede fullmakter i krisesituasjoner etter sterk kritikk fra jurister og økende skepsis blant opposisjonspartiene. Forslaget fikk opprinnelig bred støtte med 80 mot 20 stemmer i første runde, men flere partier, inkludert Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, snudde i andre runde. Kritikken har særlig handlet om uklarheten i lovforslaget og faren for at regjeringen kunne få for stor makt uten tydelige begrensninger. Jurister og kommentatorer har advart mot å gi regjeringen myndighet til å pålegge sivil arbeidsplikt uten klare definisjoner av hva som utløser krisesituasjonen. Stortinget understreker viktigheten av at nasjonalforsamlingen beholder kontrollen og kan trekke tilbake fullmaktene, og at det må settes klare rammer for når kriseloven kan brukes. Forslaget om endringer i sivilbeskyttelsesloven blir dermed utsatt til videre vurdering.
2 måneder siden
Stortingspresident Masud Gharahkhani har stoppet en planlagt avtale om konsulentbruk for leder- og organisasjonsutvikling til en verdi av 60 millioner kroner. Avtalen innebar å leie inn ekstern kompetanse for å veilede Stortingets administrasjon og ledere. Gharahkhani understreker behovet for nøkternhet og kritisk vurdering av konsulentbruken, og at presidentskapet skal holdes orientert om behov og bruk. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson støtter beslutningen og kritiserer pengebruken som upassende, spesielt med tanke på nedskjæringer i andre offentlige sektorer. Direktør Kyrre Grimstad bekrefter at pengene kun skal brukes ved behov og der Stortinget mangler intern kompetanse.