DNB leverer rekordresultater tross elendig kundetilfredshet
DNB rapporterer rekordhøye overskudd og utbytter til sine eiere. Samtidig rangeres banken svært lavt av kundene for sin service og rådgivning.
DNB rapporterer rekordhøye overskudd og utbytter til sine eiere. Samtidig rangeres banken svært lavt av kundene for sin service og rådgivning.
DNB fortsetter å levere svært sterke økonomiske resultater, med et overskudd på 10,8 milliarder kroner i første kvartal og et nylig rekordutbytte på 25 milliarder kroner til eierne. Dette står i sterk kontrast til kundenes opplevelse av banken. På bytt.
no rangeres DNB som nummer 106 av 107 norske banker, med svært dårlig score på kundetilfredshet, kundeservice og rådgivning. Artikkelen antyder at årsaken til den dårlige kundeopplevelsen kan være spareprogrammer som har redusert bemanning og kundeservice, samtidig som bankens rentemargin holdes høy. Kundeservice via chatbot beskrives som vanskelig og ineffektiv.
DNB har også en historikk med rettssaker, der banken i 2013 (Røeggen-saken) og 2020 ble dømt i Høyesterett til å betale store erstatninger for dårlig rådgivning og forvaltning. Til tross for negativt omdømme og rettssaker, ser bankens økonomiske resultater og toppsjefens avlønning ut til å være upåvirket. Artikkelen konkluderer med at massiv kundeflukt trolig er det eneste som vil tvinge DNBs ledelse til å prioritere kundeopplevelsen.
Kjerstin Braathen
Gunnar Stavrum
Røeggen
Kjell-Magne Rystad
DNB
Høyesterett
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
USAs president Donald Trump har foreslått en 30-dagers våpenhvile i Ukraina, og truet med sanksjoner dersom partene ikke etterkommer. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj responderte positivt og er åpen for samtaler. Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president har hatt separate samtaler med både Trump og Zelenskyj om situasjonen. Samtidig har Ukrainas nasjonalforsamling ratifisert en mineralavtale med USA, som Ukraina anser som viktig for å styrke sin forhandlingsposisjon og sikre gjenoppbygging.
Kardinal Robert Francis Prevost, en 69 år gammel amerikaner, er valgt til ny pave og tar navnet Leo XIV. Valget av den første paven fra Nord-Amerika kom overraskende på mange. Han beskrives som en brobygger som forventes å videreføre pave Frans' arbeid, med vekt på kirkens sosiallære og kampen for rettferdighet. Valget ble klart etter fire avstemningsrunder i Vatikanet, signalisert med hvit røyk.
Regjeringen har presentert Norges nye nasjonale sikkerhetsstrategi, som peker på Russland som hovedtrusselen og anerkjenner usikkerhet knyttet til USAs politikk. Strategien innebærer betydelige investeringer i Forsvaret frem til 2036, styrking av sivil beredskap og et markant økt fokus på Svalbard. Statsminister Jonas Gahr Støre presiserte at målet er å forberede seg på at krig kan ramme landet, ikke å be nordmenn forberede seg på krig. Strategien har møtt kritikk for å være vag om finansiering av sivile tiltak.
Spenningen mellom India og Pakistan har økt kraftig etter en rekke angrep og kamper i Kashmir-regionen. India anklager Pakistan for angrep i indisk Kashmir, mens Pakistan hevder å ha påført indiske styrker betydelige tap. Situasjonen beskrives som den verste på over to tiår, med stengte flyplasser og frykt for ytterligere militær eskalering. Samtidig pågår en informasjonskrig der falske videoer, blant annet fra dataspill, har fått stor spredning i sosiale medier.
USA og Storbritannia har kunngjort en ny, omfattende handelsavtale etter fem års forhandlinger. President Donald Trump beskrev avtalen som «veldig stor og spennende». Klorvasket kylling er bekreftet ikke å være en del av avtalen. Nyheten kommer samtidig som Trumps generelle tollpolitikk fører til betydelige forstyrrelser i global handel, inkludert en kraftig nedgang i vareflyten mellom USA og Kina, noe som rammer amerikanske havner. Wall Street reagerte positivt på avtalenyheten.
Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet er valgt til ny leder i LO etter en turbulent kongress. Hun har signalisert at LOs hovedprioritet er å sikre et rødgrønt flertall ved stortingsvalget i 2025, og definerer Høyre og Frp som hovedfiender. LOs økonomiske støtte til venstresiden har skapt debatt. Lederskiftet kan også føre til at Arbeiderpartiets sentralstyre en periode vil mangle de tradisjonelle LO-toppene, da disse velges personlig og ikke automatisk basert på verv.
