Frp ønsker å stramme inn reglene for familiegjenforening, og viser til at antallet familiegjenforeninger i Norge de siste årene har oversteget folketallet i Drammen. Partiet mener den totale innvandringen er for høy, noe som fører til integreringsproblemer og økte kostnader.
SV mener på sin side at regelverket allerede er strengt nok, og at ytterligere innstramming vil hemme integreringen.
De understreker at god integrering er nøkkelen til å forebygge kriminalitet og fremme et velfungerende samfunn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Høyre ønsker å stramme inn innvandringspolitikken og mener at de siste 20 årenes innvandring ikke kan fortsette. Partiet foreslår strengere vilkår for familiegjenforening, utredning av asylsentre i tredjeland, og vil unngå å bosette flyktninger i områder med levekårsutfordringer eller høy innvandrerandel. Høyre-leder Erna Solberg uttrykker bekymring for at Norge kan bli et annerledesland med høyere ytelser og mer liberal innvandringspolitikk enn nabolandene, og frykter økt flyktningpress i fremtiden. Hun mener også at integreringen har sviktet og at dette kan svekke tilliten i samfunnet.
3 måneder siden
Høyre-leder Erna Solberg varsler innstramminger i innvandringspolitikken, da hun mener dagens nivå ikke er bærekraftig. Partiet frykter økte flyktningstrømmer og vil gjøre det mindre attraktivt å søke asyl i Norge. De foreslår blant annet å utrede asylsentre i tredjeland, strengere krav for familiegjenforening, og å unngå bosetting i områder med høy innvandrerandel. Solberg understreker at integreringen har sviktet og at det er en grense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, selv om de anser ukrainske flyktninger som en særskilt forpliktelse. Hun avviser at forslagene er et forsøk på å demme opp for Frp, og hevder det er en del av Høyres egen politikk.
3 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) strammer inn reglene for familiegjenforening ved å øke inntektskravet fra 335.000 til 400.000 kroner fra 1. februar. Dette tiltaket er ment å redusere antall familieinnvandrere og lette presset på kommunene, som opplever stor tilstrømning av flyktninger. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) uttrykker bekymring for at dette kan ha negative konsekvenser for integreringen. De nye reglene vil også gjelde for nordmenn som ønsker å hente ektefelle fra land utenfor EØS. I tillegg vurderer departementet å endre reglene for gjenforening av eldre, enslige foreldre, etter kritikk i høringsrunden.
2 måneder siden
Artikkelen fremhever at innvandring er en viktig faktor i økningen av ulikhet i Norge, ifølge en SSB-rapport. Høyre argumenterer for en strengere innvandringspolitikk med fokus på integrering, inkludert språkkrav og selvforsørgelse. De kritiserer venstresiden for å unngå å diskutere innvandringens konsekvenser og mener at løsningen ligger i en strengere innvandrings- og integreringspolitikk, fremfor økte sosiale ytelser. Høyres forslag inkluderer strengere norskkrav for statsborgerskap, krav til selvforsørgelse ved familiegjenforening, og aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere, med mål om å få flere innvandrere i arbeid og redusere ulikhet.
1 måned siden
Artikkelen kritiserer Støre og Arbeiderpartiet for en feilslått innvandrings- og integreringspolitikk, og oppfordrer statsministeren til å ta lærdom av Danmarks sosialdemokratiske statsminister, Mette Frederiksen. Den hevder at innvandring fra ikke-vestlige land fører til integreringsutfordringer, økte kostnader og svekket velferd. Frp mener Norge har tatt imot en uforholdsmessig høy andel ukrainere på grunn av landets rause ordninger, og at asylinnvandringen har økt under den nåværende regjeringen sammenlignet med tidligere FrP-ledet politikk. Partiet foreslår innstramminger, inkludert sending av asylsøkere til trygge tredjeland og økt terskel for opphold.
29 dager siden
Fremskrittspartiet vil stramme inn kravene for å bli norsk statsborger, etter at Norge i fjor ga over 27.000 statsborgerskap. Frp ønsker blant annet minimum ti års botid, at straffedømte aldri skal få statsborgerskap, bestått språkprøve på B2-nivå, at man har vært selvforsørgende de siste fem årene, samt troskapsed og prøve om norske verdier. Partiet mener Norge bør se til Danmark, som deler ut færre statsborgerskap, og advarer mot det svenske nivået.
2 måneder siden
Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er i konflikt om innvandrings- og integreringspolitikk. Frp mener Aps politikk er ineffektiv og for kostbar, og at den oppmuntrer til trygdeavhengighet fremfor arbeid. De foreslår derfor å redusere ytelser og innføre strengere krav. Ap argumenterer for at Frps forslag vil ha motsatt effekt og øke antallet innvandrere på Nav. Frp viser til at Danmark bruker betydelig mindre ressurser på integrering, samtidig som de oppnår bedre resultater i form av sysselsetting.
2 måneder siden
En ny rapport fra SSB viser at innvandring har bidratt betydelig til økende ulikhet i Norge fra 1993 til 2022. Som en konsekvens av dette legger Høyre frem en rekke forslag i Stortinget for å stramme inn innvandringspolitikken og integreringskravene. Blant forslagene er strengere krav til inntekt og norskkunnskaper for permanent opphold, samt innstramminger i reglene for familiegjenforening. Høyre mener det er nødvendig å stille strengere krav for å få innvandrere i jobb og integrert i samfunnet, spesielt med tanke på at innvandring fra ikke-vestlige land utenfor EU bidrar mest til økningen i ulikhet.
29 dager siden
Fremskrittspartiet (Frp) tar til orde for strengere krav for å oppnå norsk statsborgerskap, da de mener Norge deler ut statsborgerskap for lett. Partiet foreslår blant annet å øke kravet til botid i Norge til minimum ti år, samt at straffedømte aldri skal kunne bli statsborgere. I tillegg vil Frp kreve bestått språkprøve på B2-nivå, fem års selvforsørgelse, troskapsed og bestått prøve om grunnleggende norske verdier. I 2023 innvilget Norge over 27 000 statsborgerskap, mens Danmark innvilget et betydelig lavere antall. Frp mener Norge bør se hen til Danmark.
3 måneder siden
Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har besluttet å øke inntektskravet for familiegjenforening fra 335.000 til 400.000 kroner fra 1. februar. Dette gjøres for å begrense antallet som kommer til Norge gjennom familieinnvandring, og for å lette presset på kommunene som følge av flyktningkrisen. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) er bekymret for at innstrammingen kan ramme integreringen negativt. De største gruppene som kom på familieinnvandring i 2022 og 2023 var fra India, Pakistan og Syria. De nye reglene gjelder også for nordmenn som ønsker å hente ektefelle fra land utenfor EØS. Departementet jobber også med et forslag om å begrense gjenforening for enslige foreldre over 60 år, men har ikke konkludert i saken.
1 måned siden
Unge Høyre (UH) foreslår en kraftig innstramming i innvandringspolitikken, inkludert full stans i mottak av kvoteflyktninger, for å unngå "svenske tilstander". UH-leder Ola Svenneby understreker at integrering handler om deltakelse i det norske verdifellesskapet. UH ønsker tettere samarbeid med Europa for å samkjøre innvandringspolitikken. Selv om Erna Solberg er uenig, ser UH en restriktiv utvikling i Høyre og håper på støtte fra Venstre, som de mener beveger seg i samme retning.
17 dager siden
Artikkelen belyser uenighet mellom borgerlige partier om Norges ansvar for å ta imot FN-flyktninger. Frp ønsker ingen kvoteflyktninger, Venstre vil ha minst 5.000, mens KrF er splittet. Samtidig presser høye asylankomster og integreringsutfordringer innvandringsdebatten. Regjeringen har kuttet i antallet kvoteflyktninger, noe som skaper ytterligere spenning mellom partiene. Uenigheten kompliseres av KrFs landsmøte, hvor spørsmålet om antall kvoteflyktninger skal vedtas.
1 måned siden
Venstre har vedtatt et forslag om å skjerpe reglene for hvor flyktninger kan bosettes, for å unngå parallellsamfunn og fremme integrering. Landsmøtet vedtok å nekte bosetting i levekårsutsatte områder eller bydeler med høy andel ikke-norskspråklige. Abid Raja argumenterte for at fortsatt bosetting i slike områder er en bjørnetjeneste. Oslo-politikere uttrykte bekymring for overstyring fra nasjonale myndigheter, og understreket at de kjenner lokale forhold best.
4 måneder siden
Flere politiske saker preger nyhetsbildet. Regjeringen planlegger tiltak for å begrense veksten i Longyearbyen og øke den norske befolkningen der. I Arbeiderpartiet har flere fylkesledere uttrykt misnøye med partileder Jonas Gahr Støre. I Oslo har Frp og KrF sikret flertall for byrådets budsjett. En ny meningsmåling viser sterk fremgang for Frp, mens Høyre går tilbake. Strømprisene i Sørvest-Norge har nådd rekordhøyder, noe som har ført til sterk kritikk av regjeringens energipolitikk. I tillegg er det diskusjoner rundt kriminalitet blant innvandrergrupper, og bekymring for utflagging av finansnæringen.
3 måneder siden
Kommunene i Norge opplever nå en betydelig økonomisk belastning knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Tidligere kunne kommunene tjene penger på å ta imot flyktninger, men nå må de dekke en stor del av kostnadene selv. Statens dekningsgrad for integreringskostnader har falt, og kommunene må nå betale en større andel av utgiftene. Dette har ført til at flere kommuner vurderer å redusere antall flyktninger de tar imot. Regjeringen har lovet økte tilskudd for 2025, men det er usikkert om dette vil dekke kommunenes faktiske utgifter. Manglende integrering og økte kostnader til sosialhjelp bidrar også til den økonomiske belastningen for kommunene. Kommunepolitikere frykter at den gode dugnadsånden kan smuldre opp dersom staten ikke bidrar mer.