Barnevernspedagog i fengsel: Ettervern avgjørende for unge lovbrytere

Espen Wiik Stigersand, barnevernspedagog for Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), arbeider med ungdommer i ungdomsenheten ved Romerike fengsel på Eidsvoll. Han møter unge lovbrytere dømt for alvorlige forbrytelser som ran, seksuallovbrudd, mordbrann, drap, terror, narkotika og vold, ofte mot offentlig ansatte. Stigersand observerer at de innsatte ofte er gutter som har opplevd relasjonsbrudd, falt ut av skole og fritidstilbud, med dårlig økonomi som en viktig drivkraft for kriminaliteten.

Han mener fengsel kan være mer egnet enn barnevernsinstitusjoner for noen av disse ungdommene, da fengselet kan håndtere strengere rammer og hindre dem i å «slå seg ut». Stigersand fremhever at mangelen på frihet i fengsel gir nye muligheter, som å bli rusfri for første gang på mange år for enkelte 15-åringer. Til tross for dette viser TV 2s undersøkelse at nær halvparten av ungdommene dømt for grove voldslovbrudd i 2018–2024 ble dømt på nytt, uavhengig av om de fikk samfunnsstraff, ungdomsstraff eller fengsel.

Stigersand peker på en «glippsone» mellom soning og livet utenfor, hvor kommuner og bydeler er for gjerrige på rehabilitering og ettervern. Han argumenterer for at hver ungdom burde få en individuell plan fra soningsstart for å sikre et tett nok hjelpetilbud etter løslatelse, spesielt for de over 18 år, for å unngå at endringene i fengsel ikke varer. Han understreker at det er lite hensiktsmessig å spare på en miljøterapeut når ungdommene allerede koster samfunnet millioner.