Polen: Russland sto bak storbrann i Warszawa

Polen hevder Russlands hemmelige tjenester sto bak en storbrann som ødela et kjøpesenter i Warszawa i fjor. Statsminister Donald Tusk presenterer dette som et resultat av ett års etterforskning, noe som reiser spørsmål om omfanget av russisk sabotasje i Europa.

Polen sier Russland sto bak storbrann i Warszawa

Les artikkelen på Nettavisen Se sak

Kort oppsummert

Polens statsminister Donald Tusk hevder Russlands hemmelige tjenester beordret ildspåsettelsen av et kjøpesenter i Warszawa i mai i fjor.

Polens statsminister Donald Tusk hevder at Russlands hemmelige tjenester var ansvarlige for en storbrann som ødela kjøpesenteret Marywilska i Warszawa i mai i fjor. Ifølge Tusk, som uttalte seg på X etter ett års etterforskning, var brannen et resultat av ildspåsettelse beordret fra Russland.

Han la til at brannen var koordinert av en person i Russland, og at flere skyldige er pågrepet eller identifisert og etterlyst. Polen ser brannen som en del av en russisk hybridkrig mot land som støtter Ukraina, der sabotasje som ildspåsettelse og cyberangrep benyttes.

Polske etterforskere samarbeider med Litauen, hvor lignende sabotasjehandlinger, utført av noen av de samme personene, har funnet sted, inkludert en brann i en Ikea-butikk i Vilnius kort tid før brannen i Warszawa.

Donald Tusk

Russlands hemmelige tjenester

Polske tjenestemenn

Litauiske myndigheter

Warszawa

Russland

Polen

Litauen

Vilnius

Nyhetsoppsummering

12. mai

USA og Kina har inngått en midlertidig avtale om å redusere tollsatsene på varer mellom landene i 90 dager, etter handelssamtaler i Sveits. USA kutter tollen på kinesiske varer fra 145% til 30%, mens Kina senker tollen på amerikanske varer fra 125% til 10%. Nyheten førte til kraftig oppgang på børser globalt, inkludert Oslo Børs, og økte oljeprisen. Finansminister Jens Stoltenberg peker på internasjonal usikkerhet knyttet til handelskrig som en viktig faktor for norsk økonomi. Kronen reagerte todelt, med svekkelse mot dollar men styrking mot euro.

Russlands president Vladimir Putin har invitert Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul torsdag, noe Zelenskyj har akseptert. Invitasjonen kom etter press fra vestlige ledere og USAs president Trump. Eksperter er usikre på om møtet vil finne sted og om Putin er reelt interessert i forhandlinger, eller om det er et taktisk spill grunnet Russlands pressede økonomiske situasjon og styrket ukrainsk forhandlingsposisjon. Et eventuelt møte beskrives som svært anspent, men kan være et tegn på russisk svakhet.

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag etter tiår med konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. PKK mener kurdiske politiske partier nå må overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati.

Hamas' væpnede fløy har frigitt den 21 år gamle israelsk-amerikanske statsborgeren Edan Alexander, som ble tatt til fange under tjeneste i IDF 7. oktober 2023. Han antas å være det siste overlevende amerikanske gisselet. Frigjøringen er den første siden Israel utvidet bakkeinvasjonen i mars. Hamas beskriver det som en gest til USA knyttet til våpenhvileforsøk, mens Israel understreker at krigføringen fortsetter og at de kun har forpliktet seg til en korridor for frigivelsen.

I straffesaken mot Gjert Ingebrigtsen har hans kone, Tone Ingebrigtsen, vitnet for lukkede dører. Ifølge bistandsadvokaten benektet hun all vold i hjemmet og ga full støtte til ektemannens versjon, noe barna skal være skuffet over. Samtidig reagerer flere advokater på at saken er berammet til hele 24 rettsdager, langt over gjennomsnittet for lignende saker, og stiller spørsmål ved ressursbruken. Aktoratet forsvarer tidsbruken med sakens kompleksitet og antall vitner.

Den norske staten har blitt aksjonær i Norwegian ved å konvertere deler av et milliardlån fra 2021 til aksjer. Norwegian innfrir halvparten av lånet, mens resten gir staten en eierandel på 6,37 prosent. Næringsministeren uttaler at avtalen gir staten en betydelig gevinst. Nyheten bidro til oppgang på Oslo Børs mandag, som også var drevet av positive signaler i handelsforhandlingene mellom USA og Kina og stigende oljepris.