I «Den andre datteren» skriver Annie Ernaux et brev til sin avdøde søster, Ginette, som døde seks år gammel. Ernaux reflekterer over hvordan foreldrenes sorg og taushet rundt søsterens død har påvirket hennes eget liv og identitet.

Gjennom minner og beskrivelser av et gammelt familiealbum, utforsker hun temaer som tap, sorg, misunnelse og fortrenging. Ernaux' skrivestil blottlegger hennes egne reaksjoner og vanskelighetene med å formulere følelser, samtidig som den gir et tidsbilde av 1950-tallets taushetskultur.

Boken inviterer leseren til å reflektere over egne familiehistorier og minnearbeid, og viser hvordan personlige erfaringer kan ha en allmenn gyldighet.