En regelendring som trådte i kraft 8. april 2024, har ført til en betydelig økning i bruken av omvendt voldsalarm.
Justis- og beredskapsministeren understreker at tiltaket redder liv og gir utsatte mulighet til å slippe å leve i frykt. Siden endringen har det blitt ilagt 291 omvendte voldsalarmer, hovedsakelig for brudd på besøksforbud.
Tidligere måtte en dom foreligge før ileggelse, men nå kan påtalemyndigheten selv beslutte dette ved brudd eller mistanke om brudd på besøksforbud. Omvendt voldsalarm innebærer et geografisk forbud overvåket med fotlenke og GPS.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen belyser en betydelig økning i antall besøksforbud og brudd på disse. En kvinne deler sin historie om frykt og utrygghet etter å ha flyktet fra en voldelig samboer, spesielt knyttet til usikkerheten rundt forlengelsen av besøksforbudet. Hun beskriver hvordan volden har satt dype spor og preger hennes daglige liv med angst og traumer. Statistikken viser en markant økning i både antall utstedte besøksforbud og registrerte brudd. Samtidig har politiet fått et nytt verktøy i form av omvendt voldsalarm, som innebærer bruk av fotlenke for den siktede. Kvinnens bistandsadvokat understreker at situasjonen er krevende for politiet på grunn av ressursmangel.
2 måneder siden
Frp foreslår et lovforslag om livsvarig kontaktforbud for voldsdømte for å beskytte voldsutsatte kvinner som lever i frykt. Bakgrunnen er en økning i antall besøksforbud og historier om kvinner som «Turid», som opplever stor belastning ved å stadig måtte fornye besøksforbudet mot sin voldelige samboer. Foreningen Aldri Alene støtter forslaget og mener det kan redde liv og bedre psykisk helse. Justisministeren er avventende, men understreker at lovverket må fungere. Vestland Frp har vedtatt å redusere ankemulighetene ved besøks- og kontaktforbud.
1 måned siden
Antallet anmeldelser for vold i nære relasjoner har økt betraktelig, noe som bekymrer politikere. Høyre foreslår flere tiltak for å beskytte ofrene, inkludert tvangsflytting av voldsutøvere, utvidet bruk av omvendt voldsalarm og kontaktforbud på ubestemt tid. De ønsker også automatisk varsling av ofre ved løslatelse av domfelte. Selv om bruken av omvendt voldsalarm har økt, er det fortsatt vanligere at ofrene må bære voldsalarm enn utøverne.
2 dager siden
Regjeringen varsler innstramminger for forvaringsdømte. Justisministeren mener nye tiltak er nødvendig for å verne samfunnet.
2 måneder siden
Erna Solberg og Høyre foreslår lovendringer for å bedre beskytte ofre for partnervold, etter en økning i partnerdrap. Solberg vil senke terskelen for tvangsflytting av gjerningspersoner og evigvarende kontaktforbud, samt sikre varsling av ofre ved løslatelser. Inspirert av det svenske «Prosjekt Beta», ønsker hun at politiet oppsøker voldelige menn for å tilby samtaler. Solberg understreker viktigheten av frivillighet og vil styrke politiets forebyggende arbeid mot partnervold.
4 måneder siden
Politiet i Norge har i år brukt elektrosjokkvåpen 163 ganger, en økning fra fjoråret. Politiet mener våpenet har reddet liv og unngått bruk av skytevåpen i flere situasjoner. Elektrosjokkvåpenet lammer musklene og har en avskrekkende effekt. Det er registrert noen sekundærskader som fall, men ingen dødsfall i Norden. Amnesty mener våpenet er mindre dødelig, men må brukes med omhu og kun i situasjoner der det er fare for liv og helse. Elektrosjokkvåpen ble innført som et prøveprosjekt i 2019 og skal evalueres i 2026.
6 dager siden
Antallet unge som ber om hjelp i frykt for å bli etterlatt i utlandet har økt med 77 prosent i 2024 sammenlignet med året før. Ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) handler disse sakene ofte om tvangsekteskap, æresrelatert vold, konverteringsterapi eller disiplinering. Selv om færre unge faktisk har blitt etterlatt i utlandet, er det mer krevende å hjelpe dem når de først er utenlands. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier at regjeringen vurderer å innføre utreiseforbud i enkeltsaker for å forhindre ufrivillig utenlandsopphold. Målet er å avdekke og avverge slike situasjoner før reisen skjer, og sikre at ingen unge utsettes for negativ sosial kontroll eller tvang til å reise ut av landet.
1 måned siden
Stortinget har vedtatt en endring i nødvergeparagrafen i naturmangfoldloven for å gjøre det lettere for dyreeiere å beskytte husdyr mot rovdyrangrep. Bakgrunnen er en dom mot en reineier som skjøt bjørn, en sak som førte til stor debatt om tolkningen av nødverge. Den nye loven endrer terskelen fra «umiddelbart forestående» til «overveiende sannsynlig at et angrep er nært forestående». Politikere og jurister mener dette vil sikre en mer rettferdig vurdering i lignende saker, og at den tidligere dommen trolig ikke ville blitt utfallet med den nye lovteksten. Lovendringen trer i kraft 1. april.
4 måneder siden
Flere lovendringer trer i kraft i 2025. Det innføres hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere, og passgebyrene øker. Regler for beskyttelse av skjulte adresser styrkes, og måling av radioaktivitet på sau etter Tsjernobyl-ulykken avsluttes. Det blir forbudt å gifte seg med søskenbarn. Terskelen for strømstøtte øker, og kravene for å bli universitet lettes. Det innføres krav om nullutslipp for ferjer, med visse unntak. Ny abortlov trer i kraft 1. juni, med utvidet grense for selvbestemt abort til uke 18. Det er også justeringer i skatter, avgifter og gebyrer.
19 dager siden
Regjeringens forslag om en ny samtykkelov, der «bare ja betyr ja», møter motbør fra flere jurister og advokater som frykter vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser. Advokat Mette Yvonne Larsen kaller loven et aktivistforslag. Jurist Eirin Eikefjord tror loven kan føre til økt bruk av filming for å sikre bevis. Bistandsadvokat Kristin F. Hammervik mener den vil beskytte sårbare personer. Samtidig er det enighet om at fjerning av minstestraffen for voldtekt er positivt, da det gir domstolene større fleksibilitet.
18 dager siden
Stortinget har vedtatt endringer i pasientrettighetsloven og psykisk helsevernloven, som forenkler tvangsinnleggelse av psykisk syke ved å senke beviskravet for manglende beslutningskompetanse. Målet er å hjelpe pasienter som ikke innser sitt behov for hjelp. Pårørendes rettigheter styrkes, spesielt ved omsorgsansvar for barn. Mental Helse frykter økt bruk av tvang, mens pårørende som Sara Henriksen, som mistet sin mor, håper lovendringen kan redde liv. Helseministeren understreker balansen mellom selvbestemmelse og nødvendig helsehjelp. Regjeringen skal evaluere bruken av tvang innen tre år.
2 måneder siden
I 2024 har vold og trusler mot lærere og skoleansatte i Oslo nådd et rekordhøyt nivå, med 7835 registrerte hendelser. Utdanningsetaten i Oslo presenterte statistikken som viser en økning fra tidligere år, der assistenter i skole og AKS er mest utsatt. Utdanningsforbundet mener dette delvis skyldes bedre rapportering, men understreker at mange ansatte ikke tør å stå frem. En lærer deler sine erfaringer med vold i en spesialklasse og behovet for bedre verktøy for å håndtere slike situasjoner. Tiltak som obligatorisk kursing er iverksatt, men utviklingen gjenspeiler en samfunnstrend som også påvirker skolen.
6 dager siden
Antallet saker der unge ber om hjelp på grunn av frykt for å bli etterlatt i utlandet har økt med 77 prosent fra 2023 til 2024, ifølge Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). I 2024 ble det registrert 106 slike saker, mot 60 året før. Frykten knyttes ofte til tvangsekteskap, æresrelatert vold, konverteringsterapi eller disiplinering. Samtidig har antallet saker der unge faktisk har blitt etterlatt i utlandet gått ned fra 37 til 26. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna sier regjeringen vurderer å innføre utreiseforbud i enkeltsaker for å forhindre at barn og unge blir sendt ut av landet mot sin vilje. Imdi-direktør Libe Rieber-Mohn oppfordrer til tidlig kontakt for å få hjelp, da det er vanskeligere å hjelpe unge som allerede befinner seg i utlandet.
1 måned siden
Regjeringen har varslet at de vil legge frem en ny samtykkelov før påske. Loven skal definere rammene for voldtektsbestemmelsen i straffeloven og hva som anses som kvalifisert samtykke til seksuell omgang. Justisministeren understreker at alle i Norge skal føle seg trygge, og at loven skal sikre en bedre rettstilstand knyttet til seksualisert vold. For at lovforslaget skal behandles av Stortinget før sommeren, må det legges frem innen utgangen av april. Arbeidet med samtykkeloven startet i 2021, og straffelovsutvalget har gitt sine anbefalinger til endringer i loven.
3 måneder siden
Utlendingsdirektoratet (UDI) har utvidet listen over trygge regioner i Ukraina til 14, noe som betyr at ukrainere fra disse områdene ikke lenger har krav på kollektiv beskyttelse i Norge. Denne endringen, som er en følge av en regelendring fra regjeringen, har ført til sterke reaksjoner fra den ukrainske foreningen i Norge. De mener at dette kan tolkes som et signal til Russland om at Europas støtte til Ukraina svekkes. UDI baserer sine vurderinger på rapporter fra Landinfo og andre kilder, men har ikke selv gjort undersøkelser i Ukraina. Antall asylsøknader fra Ukraina har gått ned med 47 prosent i 2024 sammenlignet med 2023. UDI har ikke konsultert ukrainske myndigheter om endringen.