Mann tiltalt for «Hei, mamma»-bedragerier mot mødre
En mann er tiltalt for å ha lurt flere mødre for titusener av kroner. Han skal ha brukt den kjente svindelmetoden «Hei, mamma» for å få tak i penger.
En mann er tiltalt for å ha lurt flere mødre for titusener av kroner. Han skal ha brukt den kjente svindelmetoden «Hei, mamma» for å få tak i penger.
En 36 år gammel mann fra Lier er tiltalt for flere tilfeller av bedrageri, der han skal ha lurt mødre ved å utgi seg for å være døtrene deres. Ifølge tiltalen sendte mannen meldinger til flere kvinner i mai i fjor, hvor han hevdet at døtrene hadde mistet eller blitt frastjålet mobilen og trengte penger via Vipps. En av mødrene overførte 17. 000 kroner, men fikk pengene tilbake etter at banken reagerte på overføringene.
To andre kvinner ble også lurt, en for 17. 000 kroner og en annen for 25. 000 kroner, noe som gir et samlet beløp på 59. 000 kroner.
Metoden er kjent som «Hei, mamma-bedrageri» og spiller på følelser. Telenor advarer mot metoden og gir råd om hvordan man kan avsløre svindelen. Mannens forsvarer, advokat Martin Smith, opplyser at 36-åringen ikke erkjenner straffskyld. Saken er berammet for retten i slutten av mai.
Martin Smith
Drammens Tidende
Telenor
Lier
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Den humanitære krisen i Gaza eskalerer. Over 230 palestinske journalister og mediefolk er drept på 19 måneder, et antall som overgår de fleste kriger. Samtidig advarer en FN-referert IPC-rapport om at en halv million mennesker i Gaza står i fare for å sulte i hjel, og hele befolkningen risikerer hungersnød, med 93 prosent som opplever akutt matmangel. Norske myndigheter beskriver situasjonen som en menneskeskapt katastrofe og kritiserer hindringer for nødhjelp, mens Israel avviser at det er en sultkatastrofe.
Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen nærmer seg slutten. Aktoratet har lagt ned påstand om straff, og mener hans handlinger, som han er tiltalt for i forbindelse med mishandling i nære relasjoner, skapte et mønster av vedvarende utrygghet. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Parallelt har den omfattende ressursbruken i saken, med 24 rettsdager og 49 vitner, ført til kritikk og blitt betegnet som «klassejustis» sammenlignet med lignende saker. Aktoratet forsvarer ressursbruken med sakens kompleksitet.
USAs politiske kurs under president Trump vekker internasjonal oppsikt og har økonomiske ringvirkninger. Trump har startet en Midtøsten-reise for å sikre investeringer, mens en potensiell flygave fra Qatar skaper kontrovers. I Norge faller husholdningenes tro på fremtidig økonomi, delvis knyttet til Trumps tollpolitikk. Videre har USA begynt å ta imot hvite sørafrikanere som flyktninger, en avgjørelse som møter kritikk. Internt i USA har FBI fått ordre om å omprioritere ressurser fra økonomisk kriminalitet til innvandringskontroll.
Oljefondet møter kritikk for investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger på Vestbredden, og Rødt, sammen med flere organisasjoner, krever at fondet trekkes ut. Finansminister Jens Stoltenberg viser til Etikkrådets rolle i slike vurderinger. Samtidig ser Oljefondets sjef Nicolai Tangen positivt på de nylige tollkuttene mellom USA og Kina, og håper dette kan redusere markedsusikkerheten som påvirker fondets verdi.
Norges rolle som gassleverandør til EU kan styrkes som følge av EUs planer om å kutte russisk gassimport. Samtidig står Norges egen energiomstilling overfor flere utfordringer. Sametinget har saksøkt staten for å stanse elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya, og anfører saksbehandlingsfeil. Ruters «utslippsfrie» hurtigbåt MS Baronessen bruker fortsatt betydelige mengder diesel grunnet forsinket batteriteknologi. I tillegg er det lav interesse for miljølån til energieffektivisering av boliger, noe bankene knytter til regjeringens strømprispolitikk.
Antallet mennesker som er drevet på flukt i egne land har nådd et rekordhøyt nivå på 83,4 millioner globalt, en dobling på bare seks år. Dette fremkommer i rapporten Global Report on Internal Displacement 2025. Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som land med svært mange internt fordrevne. Flyktninghjelpen kritiserer mangelen på politisk lederskap og oppmerksomhet rundt internflukt, og understreker at fattigdom, ulikhet og klimaendringer forverrer situasjonen.
