Norske partier foreslår ulike løsninger for strømkøen

Riksrevisjonen advarte før sommeren om at Norges strømkø vokser, noe som hindrer etablering av nye bedrifter og videre satsing i landet. Politiske partier har ulike tilnærminger til situasjonen: Høyre ønsker en reform av kraftutdelingssystemet, halvere behandlingstiden for nye prosjekter, og kartlegge «grått areal» for raskere utbygging, samtidig som de er positive til kjernekraft. Fremskrittspartiet vil stoppe elektrifiseringen av sokkelen og skrote grønne prosjekter, og heller satse på vannkraft, kjernekraft og fjernvarme. Venstre foreslår raskere behandling av kraftprosjekter, mer støtte til kommuner, energisparing og økt samarbeid med Europa for import av kjerne- og vindkraft.

Kristelig Folkeparti støtter kjernekraft, ønsker raskere prosjektgjennomføring og styrking av strømnettet. Arbeiderpartiet vil øke kraftproduksjonen på grunn av forventet forbruksvekst, prioritere forsvarsindustri og forby kryptoutvinning. Sosialistisk Venstreparti ønsker et statlig strømselskap for stabile avtaler, prioritere kraft til utslippskutt og grønne arbeidsplasser, samt satse på havvind og solkraft. Miljøpartiet De Grønne vil prioritere kraften hardere, forenkle regelverk for energisparing, øke lokal produksjon og styrke Europa-samarbeidet, i tillegg til en nasjonal vindkraftplan og oppgradering av vannkraftverk.

Senterpartiet vil ha mer kontroll over eksporten, prioritere strømnettet foran utenlandskabler og elektrifisering av oljefelt, og gjøre Statnett til et direktorat. Rødt vil gi forrang til «nyttige industriprosjekter» basert på realisme og samfunnsnytte, og ønsker en nasjonal plan for vannkraftoppgradering og økt statlig innsats for solkraft, biogass og bergvarme. De fleste partier anerkjenner datasentrenes betydning for digitalisering, men ønsker strengere krav og forbud mot kryptoutvinning.