Elevtallet ved private skoler i Norge har økt markant de siste årene, med en økning på 23 prosent for videregående skoler siden 2012 og hele 53 prosent for grunnskoler siden 2014, samtidig som 79 nye private skoler har blitt etablert. Lærer Roar Jørgensen og leder Geir Røsvoll i Utdanningsforbundet uttrykker bekymring for at denne trenden fører til klasseskille og segregering, og advarer mot «svenske tilstander». Professor Andreas Fejes fra Sverige bekrefter at fri etableringsrett der har ført til økt klasseskille uten bedre skoleresultater.
En SSB-rapport fra 2024 viser at private skoler har færre innvandrerelever og flere elever med høyt utdannede foreldre og høyere husholdningsinntekt. Lokale hendelser, som stenging av skoler i Fredrikstad og nedleggelser i Sarpsborg og Innlandet, har ført til rekordhøye søkertall til privatskoler og til og med pengeinnsamling for å etablere nye. Jørgensen kritiserer statens finansieringsmodell, som han mener gir private skoler relativt mer støtte per elev enn offentlige skoler, og svekker den offentlige skolens økonomi.
Rødt-leder Marie Sneve Martinussen støtter kritikken og mener Stortinget har gitt for lite penger til kommuner og fylker. Elise Waagen (Ap) fra utdanningskomiteen uttaler at regjeringen har strammet inn privatskoleloven og endret tilskuddsordningen, men erkjenner at kommunene og fylkeskommunene trenger bedre økonomi for å styrke den offentlige skolen. Debatten handler om å bevare en enhetsskole der alle elever møtes uavhengig av bakgrunn.