Artikkelen argumenterer for at Kåre Høsflot, morfar og trener til Johannes Høsflot Klæbo, bør tildeles prisen som årets trener på Idrettsgallaen. Klæbo har oppnådd enestående resultater, inkludert seks VM-gull, og Høsflot har vært en sentral bidragsyter.
Forfatteren understreker det gode forholdet mellom dem, og at Høsflot har bidratt med viktig kunnskap og inspirasjon. Artikkelen trekker paralleller til Johan Kaggestad, som døde før han mottok hedersprisen, og oppfordrer juryen til å unngå en lignende situasjon ved å hedre Høsflot i tide.
Klæbo selv støtter forslaget helhjertet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Johannes Høsflot Klæbo sikret sitt første distansegull i et internasjonalt mesterskap, etter tidligere skuffelser. En kommentator, som tidligere har omtalt Klæbo som oppskrytt, endrer nå syn og anerkjenner ham som en skikonge. Thor Gotaas støtter dette synspunktet. Artikkelforfatteren foreslår at Klæbos morfar og trener, Kåre Høsflot, bør få æren av å overrekke gullmedaljen under den kommende medaljeseremonien.
3 måneder siden
Johan Kaggestad ble posthumt tildelt hedersprisen på Idrettsgallaen 2025 i Trondheim, sammen med Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen og Dag Kaas (posthumt). Kaggestad, som døde i november 2024, hedres for sine betydelige bidrag til norsk idrett, spesielt som trener for Grete Waitz og Ingrid Kristiansen, og for sin rolle i etableringen av Olympiatoppen. Prisen ble overrakt av idrettspresident Zaineb Al-Samarai og statsminister Jonas Gahr Støre. Juryen begrunner tildelingen med at de fire prisvinnerne var premissleverandører for den nye toppidrettskulturen i Norge. Det har vært debatt rundt at Kaggestad ikke fikk prisen mens han levde, noe som har ført til reaksjoner fra kommentatorer og hans familie. Kommentatorer mener juryen viste inkompetanse ved ikke å la Johan selv få oppleve å få en slik erkjennelse.
3 måneder siden
Johan Kaggestad ble posthumt tildelt Idrettsgallaens hederspris sammen med Bjørge Stensbøl, Dag Kaas og Hans Trygve Kristiansen. De fire mottok prisen for sitt betydningsfulle bidrag til norsk toppidrett på 1980- og 90-tallet, og for å ha skapt et taktskifte i norsk idrett. Kaggestad, som døde i november 2024, var en anerkjent sykkelkommentator og trener. Han var blant annet landslagstrener for langdistanseløp og har trent utøvere som Grete Waitz, Ingrid Kristiansen og Thor Hushovd. Dag Kaas døde i 2022. Prisen ble delt ut av statsminister Jonas Gahr Støre og idrettspresident Zaineb Al-Samarai. Mads Kaggestad takket for engasjementet på vegne av sin far.
3 måneder siden
Johan Kaggestad ble posthumt tildelt hedersprisen på Idrettsgallaen sammen med Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen og Dag Kaas. Tildelingen har ført til debatt, der mange mener Kaggestad burde fått prisen mens han levde. Sønnen Martin Kaggestad har nå bedt om at debatten avsluttes, og understreker at prisen ikke definerer farens betydning. Mads Kaggestad fortalte at faren hadde fått med seg diskusjonen rundt manglende hederspris i 2023. Toppidrettsjef Tore Øvrebø, som også er juryleder for Idrettsgallaen, avviser kritikken og mener tildelingen var en fin måte å hedre Kaggestad og de andre som bidro til et kollektivt løft.
3 måneder siden
Johan Kaggestad, Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen og Dag Kaas ble tildelt Idrettsgallaens hederspris for deres bidrag til et taktskifte i norsk idrett. Kaggestad var en anerkjent friidrettstrener og sykkelkommentator, som trente utøvere som Grete Waitz og Ingrid Kristiansen. Han var landslagstrener i friidrett i ni sesonger, og vant 13 medaljer i OL, VM og EM. Dag Kaas var en erfaren langrennstrener. Kaggestad døde i november 2023, 81 år gammel, mens Kaas døde i november 2022, 75 år gammel. Kaggestad ble også tildelt Sportsjournalistforbundets ærespris i 2022.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler tildelingen av hedersprisen på Idrettsgallaen, der Johan Kaggestad ble hedret posthumt sammen med Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen og Dag Kaas for deres innsats i utviklingen av norsk toppidrett. Kritikken rettes mot at Kaggestad ikke fikk prisen mens han levde, og at tildelingen kommer etter et stort folkelig engasjement for å hedre ham. Det stilles også spørsmål ved juryens sammensetning, med tanke på Olympiatoppens innflytelse. Selv om prisen er fortjent, fremheves det som flaut at den ikke ble gitt tidligere, og at Kaggestad ikke fikk oppleve anerkjennelsen selv.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Johannes Høsflot Klæbos beslutning om å ikke delta i NM, med henvisning til at han prioriterer VM på hjemmebane. NM-sjefen kritiserer Klæbos fravær og kaller det respektløst og uakseptabelt. Artikkelforfatteren argumenterer for at Klæbo må prioritere sitt eget opplegg i en individuell idrett, og at det er viktigere å prestere i VM enn i NM. Det nevnes også at flere andre stjerner mangler i NM. Artikkelen konkluderer med at skitoppene bør tilpasse kalenderen og ikke presse utøverne til å delta i NM, og at det er en overdrivelse å kalle Klæbos fravær en katastrofe for norsk langrenn.
3 måneder siden
Artikkelen kritiserer medienes dekning av Idrettsgallaens hederspris, som ble tildelt Bjørge Stensbøl, Hans Trygve Kristiansen, Johan Kaggestad og Dag Kaas. I stedet for å feire de fire pionerenes samlede bidrag til norsk idrett, fokuserte mediene på at Kaggestad burde fått prisen tidligere. Dette overskygget de fire prisvinnernes betydelige innsats. Stensbøl var sentral i utviklingen av Olympiatoppen, Kristiansen har trent utøvere til 13 OL-medaljer, Kaggestad var en innflytelsesrik friidrettstrener og kommentator, og Kaas var landslagstrener i langrenn. Artikkelen argumenterer for at mediene burde ha fokusert på å hylle deres livsverk og det viktige samspillet mellom trenere, ledere og utøvere, i stedet for å diskutere forsinkelser i prisutdelingen. Den understreker at det er viktig å anerkjenne folk mens de fortsatt kan oppleve det selv.
1 måned siden
Johannes Høsflot Klæbo har skrevet historie ved å ta seks gullmedaljer i ett og samme VM. Han hylles som en komplett skiløper og skikonge, spesielt etter seieren på femmila. Samtidig nevnes det at Klæbo mangler OL-gull på distanse, og at fraværet av utenlandske konkurrenter, som Alexandr Bolsjunov, gjør triumfen mindre tilfredsstillende. Til tross for dette fremheves Klæbos dedikasjon og evne til å omsette mål til handling gjennom hardt arbeid.
3 måneder siden
Johan Kaggestad ble tildelt hedersprisen under Idrettsgallaen 2025, sammen med tre andre, noe som har skapt sterke reaksjoner. Kritikere, inkludert Ingrid Kristiansen og Dag Otto Lauritzen, mener prisen kom for sent, da Kaggestad døde i november i fjor. De reagerer også på at prisen ble delt mellom fire personer. Kaggestads sønn, Mads Kaggestad, mottok prisen på vegne av sin far og uttrykte at familien likevel setter pris på anerkjennelsen. Juryleder Tore Øvrebø forklarer at prisen ble gitt for å hedre et kollektiv som har hatt stor betydning for norsk idrett.
2 måneder siden
Johannes Høsflot Klæbo sikret sitt første distansegull i et mesterskap under ski-VM i Trondheim. Etter målgang var han tydelig rørt over endelig å ha vunnet distansegullet han lenge har jobbet for. Konkurrenter som Mika Vermeulen og Calle Halfvarsson hyller Klæbo og omtaler ham som tidenes beste langrennsløper, en oppfatning Klæbos far synes er uvirkelig. Klæbo selv unngår å kommentere påstandene, og fokuserer heller på å prestere i hvert enkelt renn. Martin Løwstrøm Nyenget og Harald Østberg Amundsen mener Klæbo er på god vei til å oppnå den statusen. Klæbo er også blant favorittene på tirsdagens 10 km klassisk.
3 måneder siden
Mads Kaggestad mottok hedersprisen på vegne av sin far, Johan Kaggestad, under en seremoni i Trondheim. Johan Kaggestad ble hedret for sitt bidrag til norsk idrett, spesielt for innføringen av Olympiatoppen. Prisen ble delt ut posthumt, etter en debatt om hvorvidt han burde fått den tidligere. Mads Kaggestad holdt en rørende tale der han fremhevet farens betydning for norsk idrett og hans engasjement for folkehelse. Han uttrykte også takknemlighet for den støtten familien har mottatt i forbindelse med farens sykdom og bortgang. Mads Kaggestad avsluttet talen med farens legendariske slagord: «Vær klar over det og stå på videre!»
2 måneder siden
Johannes Høsflot Klæbo sikret seg sitt første VM-gull på distanse i Trondheim, noe som har aktualisert debatten om hvem som er tidenes beste mannlige langrennsløper: Klæbo eller Petter Northug. Klæbo står nå med 11 VM-gull mot Northugs 13. Artikkelen argumenterer for at Northug vil forbli «The GOAT» fordi han konkurrerte i en tid med større internasjonal konkurranse, og at utestengelsen av russiske utøvere påvirker dagens konkurranse. Northugs allsidighet, spesielt hans evne til å vinne både sprint og femmil, fremheves også. Northugs unike stjernestatus og karisma gjør ham uovertruffen, selv om Klæbo dominerer i dag.
3 måneder siden
Petter Northug reagerer sterkt på at Johan Kaggestad ikke fikk hedersprisen under Idrettsgallaen mens han levde. Kaggestad ble tildelt prisen posthumt sammen med tre andre, noe Northug mener er en hån. Northug uttrykker at Kaggestad var en inspirerende stemme i Idretts-Norge og at juryen «pisser på ham» ved å gi prisen etter hans død. Juryleder Tore Øvrebø avviser kritikken og mener tildelingen var en fin måte å gjøre det på. Mads Kaggestad, Johans sønn, mottok prisen og forteller at faren kjente på skuffelsen over å ikke ha fått prisen tidligere, men at støtten fra blant annet Northug betydde mye.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norges Skiforbund har funnet en «gulloppskrift» ved å balansere fellesskap og frihet for sine stjerneutøvere, som Johannes Høsflot Klæbo og Kristine Stavås Skistad. Klæbos VM-gull på hjemmebane fremheves som et bevis på at denne tilnærmingen fungerer. Ved å tillate individuell tilpasning kombinert med sponsorprofilering, har forbundet skapt en vinn-vinn-situasjon. Langrennssjef Cathrine Instebø får ros for å ha landet en pragmatisk løsning som har bidratt til et positivt samarbeidsklima og økt skiglede.