Antallet uføre i Norge øker, og i 2024 mottok over 370. 000 personer uføretrygd. Raymond (36) har en usynlig diagnose og opplever skam knyttet til å være delvis ufør.
Han jobber nå 50 prosent samtidig som han mottar delvis uføretrygd og arbeidsavklaringspenger (AAP). Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna understreker at det ikke skal være skam knyttet til uføretrygd og oppfordrer til mer åpenhet og forståelse.
Nav påpeker at uføretrygd ikke betyr at man ikke kan bidra i arbeidslivet, og at vurderingen av uførhet er grundig og individuell. Raymond håper at økt forståelse kan bidra til bedre støtte for personer med usynlige diagnoser og psykiske utfordringer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Aldri før har så mange unge nordmenn mottatt uføretrygd. Ved utgangen av 2024 mottok 22 400 personer mellom 18 og 29 år uføretrygd, en økning fra året før. Psykiske lidelser er en vanlig årsak, men utviklingsforstyrrelser er de vanligste diagnosene. En ung ufør mener høyt press i arbeidslivet bidrar til økningen, og etterlyser bedre tilrettelegging. Hun forteller at det er skambelagt å være ung og ufør, og at stønadene ligger på fattigdomsgrensen. Likevel forsøker hun å jobbe tilpasset sin helsetilstand, som mange andre uføre gjør.
2 måneder siden
Nye tall fra Nav viser en betydelig økning i antall uføretrygdede i 2024. Ved utgangen av året mottok 373 000 personer uføretrygd, som er 6400 flere enn året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte uttaler at dette er den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien, og at Nav forventer ytterligere økning fremover. Over ti prosent av befolkningen i aldersgruppen 18-67 år mottar nå uføretrygd. Høyres Henrik Asheim reagerer på tallene og etterlyser en arbeidsreform for å hjelpe flere tilbake i jobb.
2 måneder siden
Ved utgangen av 2024 mottok 373.000 personer i Norge uføretrygd fra NAV, noe som tilsvarer 10,5 prosent av befolkningen mellom 18 og 67 år. Antallet økte med 6400 i løpet av fjoråret, den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte venter ytterligere økning i årene som kommer. Høyres Henrik Asheim kaller utviklingen veldig alvorlig og mener det er behov for en arbeidsreform av NAV. Han påpeker at andelen unge uføre aldri har vært høyere, og Høyre vil stramme inn på adgangen til uføretrygd for unge under 30 år.
1 måned siden
Hans Inge Rønningen, ufør og ansatt i Rema 1000, opplever at det ikke lønner seg å jobbe over inntektsgrensen for uføretrygd, fordi han sitter igjen med lite av lønnen etter skatt. Rødt foreslår å heve grensen til 1G for å motivere flere uføre til å jobbe og bidra til samfunnet, og mener det er en vinn-vinn-situasjon for alle parter. Arbeiderpartiet signaliserer vilje til å se på saken, men vil ikke love en økning til 1G. Regjeringen ønsker generelt at flere uføre skal kombinere trygd og arbeid, og vurderer regelendringer for å gjøre dette lettere, blant annet gjennom flere arbeidsforsøk uten tilbakebetalingsrisiko.
2 måneder siden
Ved utgangen av 2024 mottok 373.000 personer uføretrygd fra Nav, en økning på 6400 fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte beskriver økningen som den kraftigste årlige veksten siden før koronapandemien. Totalt ble 30.800 personer innvilget uføretrygd i løpet av året, mens 24.400 gikk ut av ordningen. Dette resulterte i at 10,5 prosent av den voksne befolkningen mottok uføretrygd ved årets slutt, en økning på 0,1 prosentpoeng fra året før.
2 måneder siden
Nav melder om en kraftig økning i antall personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP), med det høyeste nivået siden 2014. Ved utgangen av 2024 var 159 000 personer på AAP, en betydelig økning fra tidligere år. Økningen tilskrives et høyt sykdomstrykk og økt sykefravær i befolkningen. Psykiske lidelser utgjør en stor andel av økningen, spesielt blant unge AAP-mottakere. Høyres Henrik Asheim kritiserer regjeringen for manglende tiltak og tar til orde for en reform av Nav, for å aktivt hjelpe folk tilbake i arbeid.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler økningen i antall nordmenn som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd. Psykiske lidelser er den største diagnosegruppen blant AAP-mottakere, men også diagnoser som 'tretthet og slapphet' har økt. Vanlig sykdom er hovedårsaken til AAP, men mange har tilleggsutfordringer. NAV og leger understreker viktigheten av tilrettelegging i arbeidslivet og å se på samfunnets holdninger for å redusere sykefraværet. Økningen i AAP-mottakere kan skyldes ettervirkninger av covid-19 og et tøffere arbeidsmarked, men dette er foreløpig ikke konkludert.
2 måneder siden
Artikkelen belyser den økende andelen unge uføretrygdede i Norge, spesielt de med psykiske diagnoser. Den forteller historiene om Paul og Benedikte, som begge har klart å komme seg ut av trygdestatistikken og inn i arbeidslivet. Paul ble ansatt i IT-selskapet Sicra etter at daglig leder leste om han i en artikkel, mens Benedikte fikk jobb ved Nordlandssykehuset gjennom prosjektet «Heilt Med». Begge fremhever viktigheten av tillit, tilrettelegging og et inkluderende arbeidsmiljø for å lykkes. Artikkelen understreker også at mange unge uføre kan delta i arbeidslivet med riktig oppfølging og at bedrifter som ansetter personer med utfordringer bidrar til et mer inkluderende samfunn.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at rekordmange nordmenn mottar arbeidsavklaringspenger (AAP). Ved utgangen av 2024 var det 158 539 AAP-mottakere, en økning på 9500 personer fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skapt et «hurtigspor ut av arbeidslivet», spesielt i fylkene Vestfold, Østfold, Akershus og Oslo. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på høyt sykefravær som en mulig årsak. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna er bekymret over utviklingen og understreker behovet for å redusere sykefraværet.
1 måned siden
Lars Erik Andersen (57) er uføretrygdet og savner arbeidslivet, men føler seg hindret av systemet som begrenser mulighetene hans. Han opplever skam knyttet til sin situasjon og mener dagens arbeidsliv er for krevende for mange som trenger tilpasninger. Andersen engasjerer seg i frivillig arbeid, men inntektsgrensen for uføre gjør det vanskelig å øke arbeidsmengden. En forsker kritiserer trygdesystemet for å være passiviserende og etterlyser reformer, mens arbeidsministeren understreker arbeidsgivernes ansvar for å inkludere uføre og fremhever nye tiltak for å lette overgangen til arbeidslivet. Artikkelen belyser den økende andelen uføre i Norge, og potensialet for at mange kan bidra i arbeidslivet med riktig tilrettelegging.
16 dager siden
Antallet personer som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) fortsetter å øke, ifølge Nav. Ved utgangen av første kvartal var 163.614 personer registrert som AAP-mottakere, en økning på 7,2 prosent fra året før. Arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte peker på et høyt sykdomstrykk, inkludert tilfeller av «long covid», som en medvirkende faktor. Det er også en økning i antall AAP-mottakere med psykiske lidelser, særlig blant unge voksne, noe Nav ser på som et alvorlig samfunnsproblem. Nav prioriterer tiltak for å få flere unge i arbeid, blant annet gjennom jobbmesser. De totale utbetalingene til AAP-mottakere var på 46 milliarder kroner i 2024, en økning på 16 prosent fra året før.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler en økning i uføretrygdede i Norge, særlig blant unge i Vestfold og Telemark. Samtidig jobber flere som mottar uføretrygd ved siden av, noe som anses som positivt for å unngå utenforskap. Madelén Samuelsen, en ung ufør, bidrar som frivillig i Røde Kors og opplever glede og mestring gjennom dette. Røde Kors fremhever betydningen av tilrettelegging og tilpasning for å inkludere uføre i arbeidslivet og understreker at frivillige som Madelén er avgjørende for å opprettholde tilbudet til ungdom.
3 måneder siden
Nye tall fra Nav viser at 158 539 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) ved utgangen av 2024, en økning på 6,3 prosent fra året før. Høyre kritiserer regjeringen for å ha skyvet folk ut av arbeidslivet, og hevder at AAP-ordningen er blitt et «hurtigspor ut av arbeidslivet». Arbeids- og velferdsdirektør påpeker at mange går over til uføretrygd etter AAP, og understreker viktigheten av tidlig innsats. Arbeidsministeren uttrykker bekymring over økningen, men fremhever at flere har kommet i jobb under den nåværende regjeringen, og at det er satt av ekstra midler for å få flere i arbeid.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
29 dager siden
Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget vurderer å endre inntektsgrensen for uføretrygdede, slik at de kan tjene mer før trygden reduseres. Rødt har foreslått å øke grensen til 1G (124.028 kroner), noe som vil koste staten 742 millioner kroner årlig. I dag mottar uføretrygdede kun 19 kroner per 100-lapp tjent over grensen på 0,4 G (rett i underkant av 50.000 kroner). Komiteen har ikke blitt enige om en ny inntektsgrense, noe som skuffer Norges Handikapforbund, som oppfordrer partiene til å finne en løsning før avstemningen i Stortinget 29. april.