Regjeringen planlegger å styrke Sivilforsvaret ved å øke bemanningen med 4000 personer, fra 8000 til 12. 000. Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl fremlegger en stortingsmelding om totalberedskap, der Sivilforsvaret prioriteres høyt.
Mehl understreker at Sivilforsvaret er til stede over hele landet og kjenner lokale forhold. Målet er å forberede hele Norge på kriser og krig.
Sivilforsvaret har som hovedansvar å beskytte sivilbefolkningen og fungere som en forsterkningsressurs for staten. Sjefen for Sivilforsvaret bekrefter at de 4000 ekstra personellene er i tråd med deres behov for økt dybde og utholdenhet.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Regjeringen styrker Sivilforsvaret med 4000 nye mannskaper, og øker den aktive styrken til 12.000. Dette er en del av en større satsing på totalberedskap som følge av krigen i Europa og et mer usikkert fremtidsbilde. Sivilforsvaret skal ha større utholdenhet og jobbe i et bredt krisespekter, inkludert trygge oppholdssteder for sivilbefolkningen. De nye mannskapene rekrutteres fra samme system som Forsvaret og får tre ukers opplæring. Sivilforsvaret har rykket ut 183 ganger i 2024, blant annet ved ekstremvær og store branner. Styrkingen følger anbefalingen fra kommisjonen som utredet totalforsvaret i 2023.
3 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl presenterte Totalberedskapsmeldingen, som skal styrke Norges beredskap i møte med et endret verdensbilde. Meldingen omfatter både sivile og militære aspekter, og tar sikte på å forberede samfunnet på kriser og krig. Støre understreket at vi er inne i en ny epoke etter den kalde krigen, og at beredskap spiller en stadig viktigere rolle. Mehl beskrev planen som et veiskille, og at man må planlegge for en ny tid. Regjeringen vil gjeninnføre krav om bomberom i nye bygg og styrke Sivilforsvaret med 4000 ekstra mannskaper.
3 måneder siden
Regjeringen presenterer en ny stortingsmelding om totalberedskap, som markerer en ny retning for Norges kriseberedskap i en mer usikker verden. Meldingen inneholder flere forslag, blant annet å styrke Sivilforsvaret, gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg, og sørge for at alle kommuner har et beredskapsråd. Det foreslås også en ny lov om kontroll av utenlandske investeringer i strategiske sektorer, samt tiltak for å styrke maritim sikkerhet og befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. I tillegg skal nasjonal matsikkerhet styrkes gjennom økt selvforsyning og beredskapslagring av korn. Den sivile evnen til å støtte alliert militær innsats skal også styrkes.
1 dag siden
Stortinget har oppnådd bred enighet om Regjeringens totalberedskapsmelding. Forliket omfatter flere sentrale grep for å styrke Norges beredskap.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge må forberede seg på krig og andre kriser, og at befolkningen må øke sin utholdenhet. Regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke beredskapen, inkludert flere tilfluktsrom, økt siviltjeneste og et eierskapsregister for eiendom. Det er også foreslått at sivile kan bli kalt ut til arbeid i krig for å støtte forsvaret. Artikkelen understreker viktigheten av øvelser for å sikre at ledelsen er forberedt på kriser, og at det er nødvendig med tydelig kommunikasjon om truslene vi står overfor.
7 dager siden
Regjeringen presenterer et lovforslag om sivil arbeidskraftberedskap for å sikre nasjonal trygghet i sikkerhetspolitiske kriser eller krig. Forslaget gir regjeringen fullmakter til å mobilisere arbeidskraft, men disse kan kun brukes når et strengt situasjonskrav om trussel mot rikets sikkerhet er oppfylt. Vanlige hendelser som naturkatastrofer eller digitale angrep kvalifiserer ikke. Regjeringen avviser påstander om vilkårlig bruk av fullmaktene og understreker at tiltakene må være nødvendige og forholdsmessige. Stortinget har løpende kontroll og kan når som helst be regjeringen stanse tiltakene. Taushetsplikten kan unntas ved strenge krav til nødvendighet og forholdsmessighet for å sikre gjennomføring av beredskapstiltak. Formålet er å skape forutsigbarhet og sikre samfunnets mobilisering ved alvorlige trusler mot nasjonen.
7 dager siden
Finnmark landforsvar skal utvikles til Finnmarksbrigaden innen 2032 som en del av en større styrking av Forsvaret. Hærsjef Lars Lervik understreker at oppbyggingen skjer som svar på økt sikkerhetsbehov i Finnmark, særlig for å forhindre og stanse russiske sabotasjeaksjoner, som vurderes som mer sannsynlige enn en full invasjon. Forsvaret planlegger å ansette brigadesjef og avgjøre plassering av brigadestab og nye avdelinger innen sommeren, med mulige lokasjoner i Porsanger, Alta og Kirkenes. Regjeringen har nylig besluttet å kjøpe 24 nye artillerivogner til brigaden, som skal styrke forsvaret i regionen. Utdanning av nye avdelinger vil delvis skje utenfor Finnmark for å dra nytte av eksisterende fagmiljøer. Investeringene i forsvaret forventes også å gi positive ringvirkninger for lokalsamfunn og næringsliv i fylket.
3 måneder siden
Fredrik Andreas Juell, en prepper fra Sørlandet, har lagret mat og nødvendigheter for seg og familien for et helt år. Han ble motivert av en transportstreik da hans første datter ble født, og mener det er hans ansvar å være forberedt på kriser. Juell understreker viktigheten av å ha basisvarer, varme og medisiner. Regjeringen har nylig presentert Totalberedskapsmeldingen, som inneholder over 100 tiltak for å styrke landets beredskap. Meldingen tar for seg ulike scenarioer, fra naturkatastrofer til krig, og inkluderer tiltak som lovfesting av beredskapsråd, økning i Sivilforsvaret og plikt til å bygge tilfluktsrom.
26 dager siden
Regjeringen foreslår å bevilge 17 milliarder kroner ekstra til forsvaret. Syv milliarder er øremerket nye prosjekter og ti milliarder til utvidelse av eksisterende prosjekter. Forsvarsministeren begrunner dette med den sikkerhetspolitiske situasjonen og behovet for å styrke Norges forsvarsevne. Blant annet planlegges det å kjøpe 24 nye artilleriskyts for å bygge opp en artilleribataljon i Finnmarksbrigaden. I tillegg foreslås det å utvide et mineryddingsprosjekt og bygge 250 nye boliger på Ørland for å imøtekomme behovene ved flystasjonen.
3 måneder siden
Regjeringen har presentert en ny totalberedskapsmelding som beskriver et mer usikkert verdensbilde med økt risiko for hybride angrep. Statsministeren og justisministeren understreker at alle må bidra til å styrke beredskapen, og at dette markerer et vendepunkt etter flere tiår med fred. Beredskapsforsker Bjørn Bakken sammenligner situasjonen med starten av pandemien i 2020, og mener at folk må være årvåkne og forberedt. Meldingen inneholder over 100 tiltak, inkludert arbeidsplikt for alle opp til 72 år i krig eller ved nært forestående krig. Befolkningen oppfordres til å ha egenberedskap for å klare seg i inntil en uke.
1 måned siden
Statsminister Jonas Gahr Støre varsler økt økonomisk støtte til Ukraina, uavhengig av signaler fra USA om mulig pause i støtten. Regjeringen vil fokusere på Ukrainas behov, samordne innsatsen med europeiske partnere, og sikre god kontroll over pengebruken gjennom Nansen-programmet. Støre kommenterer også Forsvaret, og sier regjeringen vil vurdere justeringer i langtidsplanen etter å ha lyttet til tilbakemeldinger fra de ansatte og forsvarssjefen.
2 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre presenterte onsdag sin nye Arbeiderparti-regjerings planer fra Stortingets talerstol. Støre understreket at Norge lever i urolige tider med økte priser, renteøkninger og krig i Ukraina. Regjeringen varsler flere konkrete grep, inkludert et ventetidsløft i sykehusene, en rusreform med fokus på helsehjelp, og en satsing på byene med mål om å redusere klimautslipp og bygge flere boliger. Som et grep for å bidra til byutvikling i Oslo, vil regjeringen vurdere å flytte statlige arbeidsplasser fra Oslo sentrum til andre bydeler.
1 måned siden
Senterpartiet ønsker å øke Norges støtte til Ukraina og Forsvaret, og foreslår å kutte i satsingen på havvind og kjøp av skogkvoter for å frigjøre nødvendige midler. Marit Arnstad anslår at dette kan frigjøre over 40 milliarder kroner. Statsminister Jonas Gahr Støre forventes å varsle økt støtte til Ukraina i sin kommende redegjørelse. Samtidig argumenterer flere partier for at den eksisterende langtidsplanen for Forsvaret må fremskyndes og trappes opp, som en respons på den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og usikkerheten knyttet til USAs engasjement.
1 måned siden
I forkant av neste Nato-øvelse i 2026, foreslår politikere i nord å øve på evakuering av befolkningen. Bakgrunnen er økende bekymring for sikkerheten til sivile ved en eventuell russisk okkupasjon. Bardu-ordfører, Toralf Heimdal, understreker behovet for å trene på masseforflytning av ulike befolkningsgrupper. Forslaget støttes av Jørn Qviller, sjef for Finnmark landforsvar, som fremhever viktigheten av sivil beredskapstrening. Sør-Varanger-ordfører, Magnus Mæland, etterlyser også konkrete evakueringsplaner og påpeker at dette er en problemstilling som angår hele landet. Forsvaret signaliserer vilje til å bidra i planleggingsfasen, men understreker at det sivile totalforsvaret har hovedansvaret for gjennomføringen.
7 dager siden
Stortinget behandler endringer i Sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot landets sikkerhet. Fremskrittspartiet krever utsettelse av behandlingen og truer med å stemme mot hele loven, med henvisning til uklare forhold til Grunnloven. Også Rødt og KrF er kritiske og ønsker avklaring før vedtak, da de mener lovforslaget svekker Stortingets parlamentariske kontroll. Kritikere som tidligere forsvarstopp Robert Mood og professor Benedikte Moltumyr Høgberg har også uttrykt bekymring. Regjeringen avviser kritikken og understreker at fullmaktene vil være underlagt vanlig parlamentarisk kontroll, og at lovendringene er nødvendige for å ha et balansert regelverk i beredskapssituasjoner. Votering over lovendringene er planlagt torsdag.