Etter et russisk rakettangrep mot Sumy, Ukraina, har Friedrich Merz signalisert at Tyskland bør vurdere å sende Taurus-missiler til Ukraina. Dette markerer en potensiell endring fra tidligere tysk politikk, hvor den nåværende forbundskansleren Olaf Scholz har nektet å gjøre det.
Merz argumenterer for at Tyskland bør følge etter andre europeiske land som allerede leverer kryssermissiler. Eksperter mener at våpensystemet kan gi Ukraina et militært fortrinn og styrke landets posisjon i eventuelle våpenhvileforhandlinger.
Kertsjbroen nevnes som et mulig mål, men det understrekes at broen er godt beskyttet og at Russland har alternative forsyningslinjer. Det er likevel usikkert om Merz vil få støtte fra sine koalisjonspartnere for å sende missilene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
4 måneder siden
Artikkelen understreker at Russlands invasjon av Ukraina er i strid med folkeretten og menneskerettighetene. Selv om det er et økende ønske i Vesten om fredsforhandlinger, må disse skje på Ukrainas premisser, ikke Russlands. Artikkelen påpeker at regjeringskriser i store land som Tyskland, Frankrike og USA, samt manglende våpenleveranser, svekker Ukrainas posisjon. Det understrekes at konflikten har konsekvenser for sikkerhet og stabilitet globalt, og at støtte fra land som Kina og Nord-Korea til Russland forverrer situasjonen. Norske myndigheter er tydelige på at forhandlinger må skje på Ukrainas vilkår.
8 dager siden
Militærekspert Tormod Heier mener at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gått bort fra sin tidligere seiersplan og nå kan være villig til å avstå landområder for å oppnå fred med Russland. Dette skyldes endringer i den ukrainske opinionen, som i større grad aksepterer territorielle kompromisser. Professor Hilmar Mjelde advarer om at USAs fredsforslag, som inkluderer at Ukraina må gi fra seg Krim, i realiteten er en kapitulasjon som kan gi Russland mulighet til ny invasjon. Et planlagt møte i London mellom utenriksministrene fra flere land ble avlyst, noe som skaper usikkerhet om fremdriften i fredsforhandlingene. Heier sammenligner situasjonen med det delte Tyskland under den kalde krigen og påpeker at Ukrainas fremtid kan avhenge av hvem som etterfølger Putin. Norge kan bli bedt om å bidra med styrker i en europeisk beroligelsesstyrke for å øke Russlands terskel for videre aggresjon.
2 måneder siden
Eksperter vurderer Trump-administrasjonens nye tilnærming til Ukraina-konflikten, preget av enighet mellom USA og Russland om å starte fredsforhandlinger. Samtaler mellom Trump, Putin og Zelenskyj har funnet sted. USA har signalisert at Ukraina må avstå territorium og har droppet Ukrainas NATO-ambisjoner, noe som beskrives som en betydelig endring som styrker Russlands posisjon. Ukraina kan oppleve press for å avstå territorium for å oppnå fred, men det understrekes at Ukraina selv bør delta ved forhandlingsbordet. Det antydes at USA og Russland vil fastsette vilkårene for en fredsavtale, noe som reiser spørsmål om Ukrainas innflytelse.
2 måneder siden
Friedrich Merz inntar rollen som Tysklands nye leder og signaliserer et markant skifte i utenriks- og forsvarspolitikken. Han kritiserer USAs engasjement og manglende støtte til Ukraina, og understreker behovet for å styrke Europas uavhengighet. Merz vil prioritere rask oppbygging av Europa for å redusere avhengigheten av USA i forsvarsspørsmål. En koalisjon mellom CDU og SPD vil styre Tyskland, men fremgangen til Alternativ für Deutschland (AfD) skaper betydelige utfordringer for den nye regjeringen. Merz må også navigere i interne stridigheter knyttet til sosialpolitikk, innvandring, digitalisering og industri.
1 måned siden
Tysklands Friedrich Merz har tatt til orde for å diskutere en europeisk atomparaply med Frankrike og Storbritannia, som et svar på usikkerhet rundt USAs forpliktelser. Eksperter sår tvil om gjennomførbarheten, spesielt siden Frankrike avviser deling av sine atomvåpenressurser. Tyskland er forhindret fra å utvikle egne atomvåpen. Analytikere påpeker at Frankrikes og Storbritannias atomarsenaler er begrensede, og at Russland tar USA mer alvorlig enn europeiske land. Frankrike kan involvere allierte gjennom øvelser, men uten å gi dem reell medbestemmelse.
1 måned siden
Ukraina og USA er enige om våpenhvileforslag, men Russland må godkjenne. En våpenhvile kan gi Ukraina pusterom, men eksperter frykter Russland vil omgruppere og forberede angrep. Russland kan forberede kryssing av Dnipro, starte offensiv fra Kursk og forbedre infrastruktur i okkuperte områder. Bekymring for russiske krav om våpenembargo mot Ukraina. Trump og Putin skal diskutere, usikkert hvilke kompromisser USA vil inngå.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør bli medlem av EU, og viser til økt støtte for medlemskap i Arbeiderpartiet og blant befolkningen. Den peker på at tiden for norsk alenegang er over, og at Norge bør delta i Europas tollmurer og forsvarssamarbeid. Handelskrigen og behovet for innflytelse i Europa trekkes frem som viktige argumenter for EU-medlemskap. Samtidig understrekes det at flere sentrale politikere og partier har endret syn på EU etter Russlands invasjon av Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge og Europa må handle raskt for å støtte Ukraina og styrke egen sikkerhet, særlig etter signaler fra USA om redusert engasjement i Europa. Den kritiserer passiviteten i norsk politikk, hvor statsministeren avviser sammenhengen mellom krigen og Norges økte inntekter, og flere partier har vage formuleringer om støtte til Ukraina. MDG og Venstre foreslår å øke støtten betraktelig, mens Tyskland vurderer tiltak for å øke forsvarsinvesteringene. Artikkelen fremhever at Norges rikdom kan ha ført til manglende forståelse for den alvorlige situasjonen.
26 dager siden
Statsminister Jonas Gahr Støre signaliserer at Norge vil bidra til en våpenhvile i Ukraina, uten å spesifisere om dette innebærer militære styrker. Han fremhever nødvendigheten av å legge press på Russland, som stiller betingelser for en våpenhvile. Europeiske ledere diskuterer ulike typer styrker, inkludert militære og politimessige, for å beskytte Ukraina og overvåke grenseavtaler etter en potensiell våpenhvile. Frankrike, Storbritannia og Danmark har indikert at de er villige til å sende soldater. Støre mener Norges deltakelse i europeiske samarbeidsgrupper gir et bredere perspektiv enn kun EU eller NATO.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sitt forsvarssamarbeid som svar på krigen i Ukraina og usikkerhet rundt USAs rolle i NATO. Planen, kalt «ReArm Europe», innebærer omfattende investeringer i forsvar, våpenhjelp og støtte til Ukraina. Dette inkluderer muligheten for at EU-banken EIB kan låne ut 150 milliarder euro til felles forsvarsprosjekter, samt en potensiell direkte støttepakke til Ukraina. Norge er ikke invitert til toppmøtet, noe som skaper bekymring for Norges sikkerhet. Samtidig møter forslagene motstand fra Ungarn, som ikke støtter militær hjelp til Ukraina, mens Frankrike har signalisert vilje til å diskutere deling av atomvåpen.
7 dager siden
Natt til torsdag ble Kyiv utsatt for et massivt russisk rakettangrep som drepte minst ni og såret over 60. Samtidig pågår forhandlinger om en mulig fredsavtale, men Ukraina nekter å gi fra seg Krim-halvøya, som USA krever. Forskere ved Nupi og Forsvarets Stabsskole mener Russland ikke vil klare å okkupere hele Ukraina, men at krigen kan slite ned det ukrainske samfunnet over tid. Angrepene mot sivile og infrastruktur betegnes som terrorbombing, men de vil ikke knekke ukrainsk kampmoral. Ukraina er avhengig av luftvern, særlig amerikanske systemer, for å forsvare seg. Ekspertene understreker at det er avgjørende at USA opprettholder sanksjonene mot Russland, samtidig som Europa må øke sin militære støtte. Dette er viktig ikke bare for Ukraina, men for Europas sikkerhet generelt.
1 måned siden
Artikkelen undersøker Ukrainas evne til å klare seg uten amerikansk militær bistand, etter signaler fra Donald Trump om potensiell stans i hjelpen. Eksperter understreker at Europa må trå til, men er usikre på om de kan erstatte USAs våpenstøtte fullt ut, spesielt når det gjelder langtrekkende våpen. I tillegg nevnes utfordringer knyttet til soldater og desertering som kompliserende faktorer. Meningene om hvor lenge Ukraina kan holde ut uten USA varierer, men flere eksperter anslår at de vil gå tom for våpen i løpet av et halvt år.
2 måneder siden
Russland og USA diskuterer en mulig fredsavtale for Ukraina, men etterretning tyder på at Putin fortsatt ønsker full kontroll over landet. Samtidig sender Russland store mengder soldater til fronten i det ukrainere beskriver som «kjøttangrep». Ukraina sliter med soldatmangel, men forsøker å holde stand og vinne tilbake territorium, også på russisk side. Europeiske land reagerer på å bli satt på sidelinjen i fredsforhandlingene, og EU forbereder en stor militær støttepakke for å styrke Ukrainas posisjon.
1 måned siden
Donald Trump har satt all militærhjelp til Ukraina på pause, noe som har vakt sterke reaksjoner. Palle Ydstebø ved Krigsskolen påpeker at dette kan oppmuntre Russland, selv om europeiske land bidrar med en større andel av våpenleveransene. Ydstebø understreker at Ukraina er avhengig av forsyninger av ammunisjon til luftvern og høyteknologiske komponenter. Statsviter Hilmar Mjelde mener USA svekker sin egen posisjon og gir Russland en fordel. Eirik Løkke fra Civita fremhever at stansen viser Trumps manglende støtte til Ukraina.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt Donald Trumps mulige fredsavtale mellom Russland og Ukraina, uten involvering av Europa. Under sikkerhetskonferansen i München kom det frem at Europa ikke er ønsket rundt bordet når det kommer til kampen videre i Ukraina. Ine Eriksen Søreide (H) mener en slik avtale kan gi Russland en mulighet til å styrke seg. Kristian Berg Harpviken fra Nobelinstituttet tror Trumps forsøk kan mislykkes, og peker på store forskjeller fra Trumps tidligere administrasjon. Samtidig understrekes viktigheten av europeisk samarbeid og forholdet mellom Europa og USA i Ukraina-konflikten.