Artikkelen setter fokus på stigmaet knyttet til overdosedødsfall og den manglende støtten etterlatte ofte opplever. Berit Lie deler sin personlige historie om broren Runes bortgang og familiens møte med hjelpeapparatet.
Forskning understreker at mange etterlatte sliter med sorg og isolasjon. Helsedirektoratet understreker behovet for forbedret oppfølging, mens Landsforeningen for etterlatte ved rus rapporterer om tilfeller der pårørende ikke mottar nødvendig informasjon eller hjelp.
Arendal kommune har tatt grep ved å etablere et psykososialt kriseteam og anerkjenner viktigheten av å dele erfaringer.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Artikkelen belyser mangelen på tilstrekkelig hjelp og støtte fra helsevesenet for sørgende, spesielt etter tap av barn eller søsken. Mange opplever at hjelpen er mangelfull, tilfeldig og personavhengig. Forfatterne argumenterer for at sorg ikke er en sykdom, men at komplisert sorg kan føre til alvorlige helseutfordringer. De etterlyser implementering av diagnosen for forlenget sorglidelse i Norge, samt bedre rutiner for oppfølging og tilgang til lavterskeltilbud. Det foreslås også innføring av en 'sorgmelding' i stedet for sykemelding for å unngå at sørgende får et sykdomsstempel. Artikkelen understreker behovet for å ta sorg på alvor og sikre god faglig oppfølging over tid.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler en mors opplevelse av å miste sin datter, og den manglende støtten familien opplevde i etterkant. Moren beskriver hvordan samfunnet er godt forberedt på fødsler, men mangler kunnskap og ressurser for å håndtere dødsfall, spesielt når barn dør. Hun fremhever at søsken ofte blir oversett i sorgprosessen, og at det er vanskelig å vite hva man trenger i en slik situasjon. Artikkelen peker også på mangelen på profesjonell krisehjelp for familier som mister barn, og understreker viktigheten av støtte fra nettverk og andre mennesker i sorg.
2 måneder siden
Riksrevisjonens rapport om svikt i psykisk helse- og rusomsorg får Kirsti Skogsholm, som mistet sine tvillingdøtre til overdose, til å reagere. Hun mener rapporten avdekker alvorlige feil som ikke følges opp, og at systemet svikter de som trenger hjelp. Skogsholm kritiserer manglende samhandling mellom helsetjenestene og etterlyser konkrete endringer i regjeringens rusreform, samt flere behandlingsplasser. Hun fremhever også behovet for et pårørendeombud for å støtte familier i lignende situasjoner, da Riksrevisjonen påpeker manglende involvering av pårørende.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg fødselsdepresjon hos fedre, et underkommunisert tema. Martin Bjercke deler sin personlige erfaring med depresjon etter fødselen av sin sønn, og viktigheten av å søke hjelp. Forsker Agnes Bohne fremhever at forekomsten av fødselsdepresjon er nesten like høy hos fedre som hos mødre, men at færre menn søker hjelp. Dette skyldes blant annet manglende oppfølging fra helsevesenet og at menn ofte har andre symptomer enn kvinner. Gilbert Borgen forteller om sin egen fødselsdepresjon og har startet nettsiden blipappa.no for å støtte andre fedre. Artikkelen understreker behovet for åpenhet og anerkjennelse av psykiske vansker hos menn i forbindelse med foreldrerollen.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler sykepleier Lasse Johan Thues opplevelse da en pasient uventet døde under smertelindring. Thue reflekterte over om hans handlinger fremskyndet døden, noe som utløste eksistensielle spørsmål. Han delte sin historie på sykepleien.no og oppdaget at mange sykepleiere har lignende erfaringer, men at det er lite åpenhet rundt temaet. Artikkelen understreker behovet for støtte og oppfølging for helsepersonell i slike situasjoner. Lill Sverresdatter Larsen fra Norsk Sykepleierforbund understreker at god smertelindring og omsorg ved livets slutt er etisk riktig og ikke det samme som dødshjelp, og at samtaler om vanskelige opplevelser er essensielt.
3 måneder siden
Artikkelen belyser selvmord blant eldre, spesielt menn, som et alvorlig folkehelseproblem. Den beskriver hvordan ensomhet, følelse av meningsløshet og opplevelsen av å være en byrde kan føre til selvmordstanker hos eldre. Forskning viser at mange eldre varsler om sine selvmordstanker, men at disse varslene ofte ikke blir tatt alvorlig. Det understrekes et behov for mer forskning og kunnskap om forebygging av selvmord blant eldre. Artikkelen oppfordrer til åpenhet, lytting og direkte spørsmål om selvmordstanker som en form for livreddende førstehjelp, samtidig som den anerkjenner at det alltid er den enkeltes valg å avslutte livet.
2 måneder siden
Artikkelen tar for seg den pågående debatten om aktiv dødshjelp i Norge, og argumenterer for en grundig utredning av temaet. Forfatteren deler personlige erfaringer med en far i en uverdig livssituasjon, og viser til at et flertall av befolkningen støtter legalisering av dødshjelp. Samtidig er politikerne tause, og fagfolk er delt i synet på saken. Det fremheves at mange frykter en langvarig og uverdig død, og ønsker selv å kunne bestemme over livets slutt. Erfaringer fra Oregon, der assistert selvmord er tillatt, viser at dette utgjør en liten andel av dødsfallene, og at tap av autonomi og verdighet er de viktigste årsakene. Forfatteren mener det er nødvendig å diskutere kriterier, etikk og praktiske løsninger for dødshjelp i Norge, og at man må lære av erfaringer fra andre land.
10 dager siden
Artikkelen er et hjertesukk fra en etterlatt som uttrykker bekymring over den høye selvmordsraten i Norge, som er den høyeste siden årtusenskiftet. Forfatteren påpeker at til tross for en nullvisjon for selvmord, har situasjonen ikke bedret seg. Det etterlyses konkrete tiltak og bedre systemer for å fange opp sårbare grupper, spesielt ved utskrivelse fra institusjon. Økningen i mottagere av arbeidsavklaringspenger (AAP) fremheves som en potensiell risikofaktor for utenforskap. Forfatteren understreker behovet for samfunnsendringer og forebyggende tiltak for å redusere ensomhet og utenforskap.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for en grundig utredning av aktiv dødshjelp i Norge, etter avsløringer om ulovlige handlinger. Human-Etisk Forbund foreslår et offentlig utvalg for å vurdere juridiske, etiske og medisinske aspekter. De viser til økende støtte i befolkningen, erfaringer fra andre land, og personlige historier som understreker behovet for klare rammer. Artikkelen understreker at dagens situasjon skaper fortvilelse og åpner for ulovligheter, og at en bred diskusjon er nødvendig for å ivareta rettssikkerhet og verdighet.
24 dager siden
Artikkelen tar for seg fødselsdepresjon, et tabubelagt tema som berører mange mødre. Forfatteren deler sine personlige erfaringer og understreker at lykke etter fødselen ikke er en selvfølge, og at mange opplever tomhet. Fødselsdepresjon påvirker ikke bare moren, men også barnet og parforholdet. Tidlig oppfølging og støtte er avgjørende, men forfatteren påpeker at dette ofte mangler. Hun etterlyser bedre screening på helsestasjoner, mer ressurser og åpenhet rundt temaet for å bryte stillheten og sikre at mødre får den hjelpen de trenger.
4 måneder siden
Marthe Katrine Myhre, tidligere toppidrettsutøver, døde nylig etter 15 år med spiseforstyrrelser. Hennes åpenhet om sykdommen har satt fokus på manglende kunnskap og tabuer rundt spiseforstyrrelser, spesielt i idrettsmiljøer. Bekjente som Øystein Pettersen og Kristin Roset uttrykker frustrasjon over manglende åpenhet og ressurser. Psykolog Ingvild Pettersen understreker at spiseforstyrrelser har høy dødelighet, men at tidlig og riktig hjelp kan redde liv. Organisasjoner som Sunn Idrett tilbyr støtte, men eksperter mener det offentlige behandlingstilbudet er utilstrekkelig. Myhres historie har aktualisert behovet for bedre forebygging og behandling av spiseforstyrrelser.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler Selmas kamp mot en spiseforstyrrelse som utviklet seg i forbindelse med overgangen til videregående skole. Sykdommen preget hele familien, og spesielt lillebroren Laurits følte et stort ansvar for å få Selma til å spise. Måltidene ble en arena for konflikter og frustrasjon. Artikkelen belyser også den økende forekomsten av spiseforstyrrelser og viktigheten av familiebasert terapi. Selmas historie understreker betydningen av åpenhet og støtte fra familien i kampen mot spiseforstyrrelser, og hvordan dette bidro til hennes bedring.
2 måneder siden
Artikkelforfatteren deler sin personlige historie om hvordan han utviklet en spiseforstyrrelse i tenårene etter å ha opplevd mobbing og sorg. Han beskriver hvordan han mistet kontroll over mat og trening, og hvordan komplimenter for vekttap forverret situasjonen. En lærer så at han ikke hadde det bra, og ga han et trygt rom til å være ærlig. Dette ble et vendepunkt, og han fikk hjelp av psykolog. Forfatteren understreker at livet handler om mer enn mat og kropp, og at det er viktig å oppsøke glede og snakke med andre. Han oppfordrer også lesere til å tørre å spørre andre om hvordan de har det, da mange sliter i stillhet.
3 måneder siden
Kathrine Fedøy mistet sin bestevenninne Marte i selvmord i 1992. Hun forteller om hvordan hun så at Marte slet psykisk, men at ingen voksne grep inn. Fedøy følte seg fanget mellom lojalitet til venninnen og behovet for hjelp, og opplevde at voksne snudde seg vekk fra Martes smerte. Etter Martes død slet Fedøy med skyldfølelse og mistillit til voksne. Artikkelen viser at selvmordstallene i Norge har økt jevnt siden 1970-tallet, og at helsemyndighetene mangler kunnskap for å forebygge selvmord. Undersøkelser viser at mange unge har selvmordstanker, og at det er behov for åpenhet og bedre håndtering av psykisk helse. Det er også viktig å gi støtte til etterlatte.
1 måned siden
Artikkelen omhandler Erik Holbøs selvmord under permisjon fra psykiatrisk klinikk i Helse Førde. Kona, Kari Hollekve, var imot permisjonen, men ble ikke hørt. Norsk pasientskadeerstatning (NPE) har konkludert med feilbehandling og tilkjent familien erstatning. En sakkyndig mener selvmordet kunne vært unngått med adekvat behandling. Hollekve håper helsevesenet vil lytte mer til pårørende fremover, og at hendelsen kan bidra til læring.