Martin Ingebrigtsen, det fjerde barnet i Ingebrigtsen-familien, forsvarer sin far Gjert Ingebrigtsen i en rettssak om vold i nære relasjoner. Han beskriver en barndom preget av trygghet og gode minner, i motsetning til sine eldre brødre som har fortalt om frykt og vold.

Martin har tett kontakt med foreldrene og mener faren har vært omsorgsfull, selv om han kan oppfattes som kontrollerende. Tidligere i saken var Martin også fornærmet og ga avhør der han beskrev faren som manipulerende, men i retten modererer han seg og forklarer at faren ønsket å støtte ham i idretten.

Han avviser å ha sett fysisk vold og mener farens humørsvingninger skyldes stress, ikke vold. Statsadvokaten påpeker uoverensstemmelser mellom Martins avhør og forklaring i retten, men Martin forklarer at han ikke fikk mulighet til å korrigere avhøret fullt ut.