Artikkelen omhandler Venstres forslag om å fjerne strømstøtten, noe som skiller partiet fra de andre borgerlige partiene. Mens FrP og KrF ønsker makspris på strøm, og Høyre vil beholde dagens ordning, argumenterer Venstre for at dyr strøm vil fremme energieffektivisering.
Artikkelen påpeker at Venstres standpunkt er upopulært og kan føre til at partiet faller under sperregrensen. Samtidig kritiseres Venstre for å ville bruke store summer på andre klimatiltak.
Det konkluderes med at de andre borgerlige partiene trolig vil bestemme strømpolitikken, uavhengig av Venstres syn.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Det er uenighet mellom de borgerlige partiene om strømstøtten. KrF og Frp vil innføre en makspris på 50 øre per kilowattime og doble statens utgifter til strømstøtte. Høyre ønsker å videreføre dagens ordning. Venstre vil i utgangspunktet avvikle strømstøtten, men åpner for å videreføre en ordning ved høye priser, uten makspris. KrF vil også vurdere støtte til næringslivet. Uenigheten gjør det usikkert hvordan strømstøtten vil se ut dersom de borgerlige vinner valget.
3 måneder siden
De borgerlige partiene er uenige om strømstøtte. Høyre vil beholde dagens ordning, mens Venstre vil fjerne den. KrF og Frp ønsker en makspris på strøm og full kompensasjon for priser over 50 øre per kWh. De vil også vurdere støtte til næringslivet. Uenigheten kan bli viktig i neste valg. Frps forslag koster 4,7 milliarder kroner ifølge deres alternative budsjett.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler strømpriser i Norge og den politiske debatten rundt EUs energibyrå ACER og den fjerde energimarkedspakken. Norges tilknytning til ACER gjennom EØS-avtalen har ført til bekymring for norsk kontroll over kraftressurser, spesielt hos Senterpartiet, som truer med å felle regjeringen dersom energipakken innføres. Strømprisene i Norge påvirkes av den europeiske kraftbørsen Nord Pool, hvor tilbud og etterspørsel bestemmer prisene, og eksport gjennom utenlandskabler kan føre til høyere priser. EUs fjerde energimarkedspakke har som mål å fremme karbonnøytralitet, men er omstridt i Norge, og regjeringspartiene er uenige om innføringen. Det er også uenighet om hvorvidt ACER svekker Norges suverenitet.
4 måneder siden
Venstre foreslo opprinnelig å fjerne strømstøtten i sitt alternative budsjett for 2025, med begrunnelse i forventninger om fallende strømpriser. Etter at strømprisene i Sør-Norge nådde rekordhøyder på 13 kroner, har partiet imidlertid endret standpunkt og støtter nå strømstøtteordningen for inneværende år. Venstre vil stemme for regjeringens forslag til regelverk for strømstøtten. Partiet er likevel uklare på hvor smertegrensen går for når strømstøtte igjen blir nødvendig, men understreker at utbygging av kraftproduksjon er viktig for å sikre lave strømpriser. Venstre la frem forslaget om å kutte strømstøtten tre uker før prisene steg kraftig.
3 måneder siden
Denne artikkelen oppsummerer de viktigste politiske sakene i norske aviser mandag 13. januar. Venstre kritiserer Arbeiderpartiets forslag om å kutte strømkabler til utlandet, og mener det vil svekke kraftberedskapen. Høyre, Frp og Venstre lover å fjerne regjeringens forslag om turistskatt. Regjeringen foreslår å oppheve byggestopp av tilfluktsrom, noe som kan føre til høyere boligpriser. En ny partimåling viser at Høyre er størst, med Frp like bak og Ap som tredje største parti. Det spekuleres i at LO-leder Peggy Hessen Følsvik vil gå av i mai. Artikkelen dekker også temaer som NHOs syn på formuesskatt, landbrukets beredskapslager, private barnehagers fremtid, Norges oljepengebruk og EUs digitale tjenesteforordning.
3 måneder siden
Artikkelen presenterer Fremskrittspartiets (FrP) kritikk av Magnus Marsdals klimapolitikk, som de mener vil svekke oljenæringen og norsk økonomi. FrP argumenterer for at norsk gass er viktig for å fase ut kull i Europa, og de kritiserer regjeringens satsing på havvind og karbonfangst som kostbar symbolpolitikk. De ønsker å begrense strømeksporten for å prioritere norske husholdninger og bedrifter. FrP mener Norge skal bidra til utslippskutt, men ikke ved å skrote egen olje- og gassproduksjon, da dette vil gi mer makt til udemokratiske land. De hevder deres politikk gir trygghet og vekst, i motsetning til venstresidens linje.
2 måneder siden
Etter Senterpartiets uttreden fra regjeringen har en rekke partier foreslått endringer i strømsystemet for å redusere kostnadene for privatpersoner og bedrifter. Forslagene inkluderer fastprisordninger (Ap, SV, Sp), makspris (KrF, Frp, Rødt), fleksibel fastpris (H), endringer i nettleie og elavgift, samt justeringer i politikken rundt utenlandskabler. Arbeiderpartiet ønsker å redusere momsen på nettleie. Flere partier vil også revurdere elektrifiseringen av Melkøya. Tiltakene møtes med skepsis fra strømbransjen, som frykter økte priser for bedrifter, økt strømforbruk og økt effektbehov i strømnettet.
3 måneder siden
Regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet er uenige om innføringen av EUs fjerde energimarkedspakke. Striden dreier seg hovedsakelig om fornybardirektivet, som har som mål å redusere saksbehandlingstiden for fornybar energi. Senterpartiet frykter at Norge vil miste suverenitet og ønsker å behandle hele pakken samlet. Arbeiderpartiet ønsker å innføre deler av den i tråd med EØS-avtalen. Professor Mads Greaker mener direktivene er uproblematiske og kan bidra til lavere strømpriser, men kritiserer regjeringens strømstøtteordning.
4 måneder siden
Venstre foreslo opprinnelig å fjerne strømstøtten i sitt alternative budsjett for 2025, med begrunnelse om at den belønner høyt strømforbruk. Dette vakte reaksjoner, spesielt etter at spotprisen på Sørlandet nådde rekordhøyder. Til tross for det opprinnelige forslaget, vil Venstre nå stemme for å fornye strømstøtten i Stortinget. Partiet hevder at de alltid har vært klare for å videreføre støtten ved høye priser, og viser til en tidligere innstilling. Regjeringen, ved statsminister Jonas Gahr Støre, hevder at Norge har den beste strømstøtteordningen i Europa, som dekker 90 prosent av strømprisen over 73 øre per kilowattime.
2 måneder siden
Venstre presenterer en ti-punkts plan som et alternativ til regjeringens prioriteringer, med hovedfokus på økonomisk ansvarlighet, skattelettelser og sterkere tilknytning til EU. Partiet foreslår å redusere bruken av oljepenger, avskaffe formuesskatten på arbeidende kapital og reversere exit-skatten. De ønsker også raskere reduksjon av klimagassutslipp og økt støtte til Ukraina. Venstre-leder Melby hevder at Stoltenbergs popularitet har styrket Venstres posisjon i arbeidet med å danne et borgerlig flertall, men understreker at politikk er viktigere enn enkeltpersoner. Venstre retter kritikk mot regjeringens planer, og beskriver dem som lite konkrete og vanskelige å realisere.
3 måneder siden
Flere politiske partier, inkludert Senterpartiet, Rødt og Frp, ønsker å ta større kontroll over norsk kraft for å redusere strømprisene. De foreslår ulike tiltak som å begrense eksporten, reforhandle kabelavtaler og opprette egne prispunkter. Senterpartiet vurderer å melde Norge ut av Acer for å kunne begrense eksporten ved høye priser. Rødt mener at dagens system knytter norsk vannkraftpris for tett til europeisk gasspris, og vil ha langsiktige kraftavtaler. Frp vil regulere eksporten basert på fyllingsgraden i vannmagasinene. Kraftbransjen er skeptisk til disse forslagene og mener de kan føre til høyere snittpriser og er vanskelig å gjennomføre innenfor dagens EØS-avtale.
3 måneder siden
Artikkelen analyserer den potensielle regjeringskrisen mellom Ap og Sp grunnet uenighet om EUs energiregelverk. Sp er imot innføring, mens Ap ønsker rask avklaring og delvis innføring. Konflikten kan føre til at Sp forlater regjeringen. En splittelse kan gi begge partiene mulighet til å vinne tilbake velgere, men også føre til at regjeringen fremstår splittet. Støre kan vise lederskap ved å presse gjennom sin politikk, men risikerer kritikk for manglende samhold. Vedum kan styrke Sps profil ved å stå fast på sine krav, men risikerer å bli sett på som en mislykket maktutøver. Utsettelse av saken er også en mulig løsning.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge som nasjon tjener på høye strømpriser i Europa, selv om det skaper debatt og bekymring innad i landet. Den påpeker at strømstøtten demper de negative konsekvensene for husholdninger, men at næringslivet og hytteeiere ikke nyter godt av denne ordningen. Artikkelen kritiserer Senterpartiets forslag om å begrense strømeksporten og Arbeiderpartiets Norgespris som mangelfulle løsninger. Den fremhever alternative forslag fra Høyre og Senterpartiet som er mer rettet mot å avhjelpe situasjonen for næringslivet. Konklusjonen er at populistiske løsninger og "strømhysteri" ikke er veien fremover, men at ansvarlige politikere må finne bærekraftige løsninger.
4 måneder siden
Artikkelen argumenterer mot å kutte strømkabler til utlandet, og hevder at dette vil føre til mer ustabile priser og økt sårbarhet. Den kritiserer regjeringen for manglende tiltak for å redusere strømforbruket og for en strømstøtteordning som favoriserer de med høyest forbruk. Artikkelen fremhever behovet for å bygge ut mer fornybar energi og redusere strømforbruket. Den nevner også at regjeringen prioriterer oljeindustrien fremfor fornybar energi. MDG foreslår en mer rettferdig strømstøtte der alle får lik sum, som vil gi insentiv til å redusere forbruket.
4 måneder siden
Stortinget skal behandle strømstøtte for 2025, der staten dekker 90% av prisen over 75 øre/kWh. Partiene foreslår ulike tiltak for å stabilisere strømprisene. Rødt vil ha makspris, mens SV ønsker et statlig selskap for strømsalg. MDG vil endre støtten for å fremme strømsparing. Arbeiderpartiet vil redusere kapasiteten på kabler til Danmark. KrF og FrP vil øke strømstøtten og ha egne prissoner. Venstre vil satse på energieffektivisering. Senterpartiet vil fjerne strøm fra børsen og reforhandle avtaler. Høyre vil ha mer kraftproduksjon og nettutbygging. De fleste partiene støtter dagens strømstøtteordning, men med ulike justeringer.