17. mai-vêret: Sol og varme i sør, kjøligare i nord

Værmeldingen for nasjonaldagen er klar, og den byr på store kontraster mellom landsdelene. Mens store deler av landet kan vente seg sol og varme, må nordlendingene forberede seg på betydelig kjøligere temperaturer.

17. mai-vêret er klart: – Kan bli sveitt i bunadar rundt omkring

Les artikkelen på NRK Se sak

Kort oppsummert

Sør-Norge får sol, varme (20+ grader) og tørt vær, med farevarsel for gras- og lyngbrann.

Værmeldingen for 17. mai viser store regionale forskjeller i Norge. Sør-Norge kan forvente seg sol, tørt og temperaturer rundt 20 grader eller mer, med en advarsel om fare for gras- og lyngbrann.

Statsmeteorolog Sigrid Auganæs anbefaler solkrem og rikelig med vann i sør. Lenger nordover blir det kjøligere; Møre og Romsdal og Trøndelag får rundt 12 grader og skyer, mens Nordland kan vente seg rundt 9 grader. I Troms og Finnmark er det noe usikkert, men foreløpig varsles rundt sju grader og tørt, og det anbefales ullundertøy under bunaden.

Generelt blir det lite nedbør, men noen lokale ettermiddagsbyger er mulige. Været er varmere enn normalt, selv om det er kjøligere enn rekordåret i fjor.

Sigrid Auganæs

Elin Lundstad

yr.no

Sør-Noreg

Nord-Noreg

Møre og Romsdal

Trøndelag

Nordland

Troms

Finnmark

Vestlandet

Nyhetsoppsummering

13. mai

Den humanitære krisen i Gaza eskalerer. Over 230 palestinske journalister og mediefolk er drept på 19 måneder, et antall som overgår de fleste kriger. Samtidig advarer en FN-referert IPC-rapport om at en halv million mennesker i Gaza står i fare for å sulte i hjel, og hele befolkningen risikerer hungersnød, med 93 prosent som opplever akutt matmangel. Norske myndigheter beskriver situasjonen som en menneskeskapt katastrofe og kritiserer hindringer for nødhjelp, mens Israel avviser at det er en sultkatastrofe.

Artikkel 1 Artikkel 2

Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen nærmer seg slutten. Aktoratet har lagt ned påstand om straff, og mener hans handlinger, som han er tiltalt for i forbindelse med mishandling i nære relasjoner, skapte et mønster av vedvarende utrygghet. Ingebrigtsen nekter straffskyld. Parallelt har den omfattende ressursbruken i saken, med 24 rettsdager og 49 vitner, ført til kritikk og blitt betegnet som «klassejustis» sammenlignet med lignende saker. Aktoratet forsvarer ressursbruken med sakens kompleksitet.

Artikkel 1 Sak 1

USAs politiske kurs under president Trump vekker internasjonal oppsikt og har økonomiske ringvirkninger. Trump har startet en Midtøsten-reise for å sikre investeringer, mens en potensiell flygave fra Qatar skaper kontrovers. I Norge faller husholdningenes tro på fremtidig økonomi, delvis knyttet til Trumps tollpolitikk. Videre har USA begynt å ta imot hvite sørafrikanere som flyktninger, en avgjørelse som møter kritikk. Internt i USA har FBI fått ordre om å omprioritere ressurser fra økonomisk kriminalitet til innvandringskontroll.

Artikkel 1 Artikkel 2 Sak 1 Sak 2

Oljefondet møter kritikk for investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger på Vestbredden, og Rødt, sammen med flere organisasjoner, krever at fondet trekkes ut. Finansminister Jens Stoltenberg viser til Etikkrådets rolle i slike vurderinger. Samtidig ser Oljefondets sjef Nicolai Tangen positivt på de nylige tollkuttene mellom USA og Kina, og håper dette kan redusere markedsusikkerheten som påvirker fondets verdi.

Artikkel 1 Artikkel 2

Norges rolle som gassleverandør til EU kan styrkes som følge av EUs planer om å kutte russisk gassimport. Samtidig står Norges egen energiomstilling overfor flere utfordringer. Sametinget har saksøkt staten for å stanse elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya, og anfører saksbehandlingsfeil. Ruters «utslippsfrie» hurtigbåt MS Baronessen bruker fortsatt betydelige mengder diesel grunnet forsinket batteriteknologi. I tillegg er det lav interesse for miljølån til energieffektivisering av boliger, noe bankene knytter til regjeringens strømprispolitikk.

Artikkel 1 Artikkel 2 Artikkel 3 Artikkel 4

Antallet mennesker som er drevet på flukt i egne land har nådd et rekordhøyt nivå på 83,4 millioner globalt, en dobling på bare seks år. Dette fremkommer i rapporten Global Report on Internal Displacement 2025. Krig, konflikt og katastrofer er hovedårsakene, med Sudan, Kongo og Gaza som land med svært mange internt fordrevne. Flyktninghjelpen kritiserer mangelen på politisk lederskap og oppmerksomhet rundt internflukt, og understreker at fattigdom, ulikhet og klimaendringer forverrer situasjonen.