Regjeringen presenterer en ny rusreform som foreslår mildere straff for befatning med mindre mengder narkotika, men understreker at all bruk fortsatt skal være ulovlig. Justisministeren fremhever at politiet fortsatt skal ha virkemidler for å avdekke narkotikabruk, og regjeringen vurderer spyttprøver som en metode.
Reformen foreslår også at personer med alvorlige rusmiddelproblemer normalt ikke skal straffes, og at mindre narkotikabeslag skal reguleres under legemiddelloven med en strafferamme på bot eller fengsel inntil seks måneder. Større narkotikabeslag vil fortsatt straffes etter straffeloven.
Uenighet mellom partiene har ført til at reformen har tatt lang tid å ferdigstille.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
20 dager siden
Regjeringen har presentert andre del av rusreformen, som innebærer at personer med alvorlige rusproblemer ikke lenger skal straffes for befatning av mindre mengder narkotika til eget bruk. Justisministeren understreker at politiet ikke skal bruke tvangsmidler, og at påtalemyndigheten eller domstolene ikke skal straffe disse personene. Regjeringen vil samle befatning og bruk av mindre mengder narkotika til eget bruk i en ny straffebestemmelse under legemiddelloven, for å redusere stigma og belastning for brukerne.
20 dager siden
Regjeringen har lagt frem et forslag om å endre straffen for mindre narkotikaovertredelser. Justisministeren ønsker å skille mellom straff for mindre mengder narkotika til egen bruk og annen befatning med narkotika. Målet er å gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet og vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler. Regjeringen foreslår at befatning med mindre mengder narkotika skal straffes via legemiddelloven, med en strafferamme på bot eller fengsel inntil seks måneder. Det vil fortsatt være ulovlig å oppbevare og bruke narkotika. Regjeringen foreslår også nye metoder for å teste for bruk av rusmidler.
20 dager siden
Regjeringen har presentert et forslag om å endre straffepraksisen for narkotikabruk. Rusavhengige med omfattende problemer skal normalt ikke straffes, men selve bruken forblir ulovlig. Mindre mengder narkotika vil reguleres under legemiddelloven med en strafferamme på bot eller fengsel inntil seks måneder, mens større mengder og salg fortsatt vil straffes etter straffeloven. Forslaget kommer etter flere år med politisk uenighet om rusreformen, der partiene er delt i synet på avkriminalisering. En helsedel av rusreformen ble presentert i fjor, med fokus på kortere ventetider og bedre behandlingstilbud.
20 dager siden
Regjeringen fortsetter med den kritiserte «tegn og symptomer»-testen og tillater bruk av spyttprøver ved mistanke om bruk av små mengder narkotika. Justisministeren presiserer at rusavhengige skal få helsehjelp, mens politiet får nye verktøy mot ikke-avhengige, inkludert rusmiddeltesting via spytt-, blod- eller urintester. Regjeringen vil også flytte befatning med mindre mengder narkotika til en ny straffebestemmelse i legemiddelloven, for å understreke at dette er mindre alvorlig enn andre narkotikaovertredelser.
20 dager siden
Brukerorganisasjoner kritiserer regjeringens forslag til rusreform, og mener den ikke lever opp til forventningene om avkriminalisering. Kritikken går på at politiet får beholde omstridte metoder som «tegn og symptomer»-testen og spyttprøver. Dette anses som stigmatiserende og at det rammer de svakeste i samfunnet. Det blir også påpekt at endringene i legemiddelloven er innholdsløse, men at utredning om forenklet forelegg er positivt. Samtidig mener noen at reformen er et steg i riktig retning, men kritiserer bruken av spyttprøver som et inngripende tvangsmiddel.
1 måned siden
Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) bekrefter at den kommende rusreformen vil gjøre all bruk og besittelse av narkotika ulovlig, uansett mengde. Dette ble avklart i spørretimen på Stortinget etter spørsmål fra Sandra Borch (Sp). Aas-Hansen presiserte at lovforslaget vil definere besittelse over 0 gram som ulovlig, i tråd med tidligere løfter fra tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp). Regjeringen har varslet at den strafferettslige delen av rusreformen vil bli presentert før påske.
2 måneder siden
Emilie Enger Mehl (Sp) oppfordrer Astri Aas-Hansen (Ap) til å fullføre rusreformen som skal gi politiet flere virkemidler i narkotikabekjempelsen, blant annet endrede regler for politiets arbeid. KrF støtter forslaget og ønsker en strengere linje, mens SV mener reformen er feilslått og vil skrinlegge den. SV ønsker en kunnskapsbasert ruspolitikk, og rusaktivister advarer mot økt bruk av tvangsmidler, som de mener kan føre til økt rusbruk.
1 måned siden
Regjeringen foreslår å forenkle inndragning av kjøretøy ved alvorlige trafikkbrudd, som ekstremt høy hastighet eller promillekjøring. Samferdselsministeren understreker at hensynsløs kjøring ikke aksepteres, og justisministeren påpeker at dagens straffer ikke er tilstrekkelig avskrekkende. Forslagene inkluderer også innstramminger i reglene for mobilbruk i bil. En arbeidsgruppe har vurdert regelendringer for å øke trafikksikkerheten, og forslagene sendes nå på høring.
20 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større fleksibilitet i straffeutmålingen. Justisministeren ønsker å videreføre det generelle straffenivået, men mener dommerne bør ha større mulighet til å vurdere individuelle forhold i hver sak. Samtidig foreslås en samtykkelov som krever aktivt samtykke til seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ der manglende respekt for en avvisning kan straffes med fengsel inntil 10 år.
1 måned siden
Regjeringen foreslår regelverksendringer for å redusere grov trafikkriminalitet, inkludert mer effektiv inndragning av kjøretøy ved alvorlige lovbrudd som råkjøring og ruskjøring. Utrykningspolitiet støtter forslaget, og viser til et stadig mer aggressivt bilmiljø hvor bøter og fengsel ikke er nok. Høyesterett har også åpnet for inndragning av kjøretøy i slike saker. Justis- og beredskapsministeren understreker at målet er å trygge norske veier, og at de ser til Danmark for å få bukt med villmannskjøring. Det er også foreslått innstramminger i reglene for bruk av mobiltelefon i bil.
20 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større fleksibilitet i straffeutmålingen. Justisministeren presenterte forslaget om endringer i straffelovens kapittel om seksuallovbrudd, som også inkluderer innføring av en samtykkelov. Denne loven krever aktivt samtykke før seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ for de som ikke respekterer en avvisning, med en strafferamme på fengsel inntil 10 år. Målet er å balansere straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd og sikre retten til å bestemme over egen kropp.
2 måneder siden
Emilie Enger Mehl (Sp) advarer Arbeiderpartiet mot å droppe den planlagte rusreformen, og frykter at det vil føre til økt kriminalitet, tap av kontroll over narkotika og ødelagte liv. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at den nye justisministeren skal jobbe med reformen, men antyder at endringer kan forekomme. Opposisjonen, inkludert Venstre og SV, håper på justeringer, spesielt angående Senterpartiets forslag om kroppslige undersøkelser. Frp understreker viktigheten av at narkotika fortsatt skal være ulovlig, og uttrykker bekymring for økt narkotikabruk blant ungdom.
20 dager siden
Regjeringen foreslår å oppheve minstestraffen på tre år for voldtekt, for å gi domstolene større frihet i straffeutmålingen. Justisministeren fremmet forslaget om endring i straffeloven, som også inkluderer innføring av en samtykkelov. Denne loven krever aktivt samtykke for seksuell omgang, der «bare ja betyr ja». Regjeringen foreslår også et nytt straffealternativ basert på prinsippet om at «nei betyr nei», som kan straffes med fengsel inntil 10 år. Målet er å sikre en bedre balanse i straffenivåene mellom ulike seksuallovbrudd og å respektere retten til å bestemme over egen kropp.
6 dager siden
KrF ønsker å gi politiet utvidede fullmakter for å bekjempe narkotikabruk i norske skoler, blant annet ved å gjeninnføre bruk av narkotikahunder i skolegårdene. Forslaget, som støttes av KrFUs leder Hadle Rasmus Bjuland og moderpartiet, innebærer at skoler kan kontakte politiet for narkorazziaer. KrF argumenterer for at politiet må ha nødvendige verktøy for å håndheve forbudet mot narkotika, og mener dagens tiltak ikke er tilstrekkelige. Forslaget møter motstand fra potensielle regjeringspartnere som Venstre og Høyre, som viser til Politidirektoratets vurdering om at narkotikahunder skaper stigmatisering og forstyrrer læringsmiljøet. Fremskrittspartiet har også fremmet lignende forslag. KrF understreker at økt narkotikabruk i skolemiljøet er dokumentert gjennom rapporter fra skoler og elevledere, og mener det er nødvendig med nye grep for å bekjempe problemet.
2 måneder siden
Rødt vedtok på helgens landsmøte å legalisere cannabis og avkriminalisere bruk og besittelse av andre rusmidler til eget bruk. Partiet ønsker en mer liberal ruspolitikk, men uregulert salg skal fortsatt være ulovlig. Rødt ser for seg å regulere omsetningen av cannabis gjennom et system likt Vinmonopolet.