Brukerorganisasjoner kritiserer regjeringens forslag til rusreform, og mener den ikke lever opp til forventningene om avkriminalisering. Kritikken går på at politiet får beholde omstridte metoder som «tegn og symptomer»-testen og spyttprøver.
Dette anses som stigmatiserende og at det rammer de svakeste i samfunnet. Det blir også påpekt at endringene i legemiddelloven er innholdsløse, men at utredning om forenklet forelegg er positivt.
Samtidig mener noen at reformen er et steg i riktig retning, men kritiserer bruken av spyttprøver som et inngripende tvangsmiddel.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
20 dager siden
Regjeringen fortsetter med den kritiserte «tegn og symptomer»-testen og tillater bruk av spyttprøver ved mistanke om bruk av små mengder narkotika. Justisministeren presiserer at rusavhengige skal få helsehjelp, mens politiet får nye verktøy mot ikke-avhengige, inkludert rusmiddeltesting via spytt-, blod- eller urintester. Regjeringen vil også flytte befatning med mindre mengder narkotika til en ny straffebestemmelse i legemiddelloven, for å understreke at dette er mindre alvorlig enn andre narkotikaovertredelser.
20 dager siden
Regjeringen presenterer en ny rusreform som foreslår mildere straff for befatning med mindre mengder narkotika, men understreker at all bruk fortsatt skal være ulovlig. Justisministeren fremhever at politiet fortsatt skal ha virkemidler for å avdekke narkotikabruk, og regjeringen vurderer spyttprøver som en metode. Reformen foreslår også at personer med alvorlige rusmiddelproblemer normalt ikke skal straffes, og at mindre narkotikabeslag skal reguleres under legemiddelloven med en strafferamme på bot eller fengsel inntil seks måneder. Større narkotikabeslag vil fortsatt straffes etter straffeloven. Uenighet mellom partiene har ført til at reformen har tatt lang tid å ferdigstille.
20 dager siden
Regjeringen har presentert andre del av rusreformen, som innebærer at personer med alvorlige rusproblemer ikke lenger skal straffes for befatning av mindre mengder narkotika til eget bruk. Justisministeren understreker at politiet ikke skal bruke tvangsmidler, og at påtalemyndigheten eller domstolene ikke skal straffe disse personene. Regjeringen vil samle befatning og bruk av mindre mengder narkotika til eget bruk i en ny straffebestemmelse under legemiddelloven, for å redusere stigma og belastning for brukerne.
20 dager siden
Regjeringen har presentert et forslag om å endre straffepraksisen for narkotikabruk. Rusavhengige med omfattende problemer skal normalt ikke straffes, men selve bruken forblir ulovlig. Mindre mengder narkotika vil reguleres under legemiddelloven med en strafferamme på bot eller fengsel inntil seks måneder, mens større mengder og salg fortsatt vil straffes etter straffeloven. Forslaget kommer etter flere år med politisk uenighet om rusreformen, der partiene er delt i synet på avkriminalisering. En helsedel av rusreformen ble presentert i fjor, med fokus på kortere ventetider og bedre behandlingstilbud.
2 måneder siden
Emilie Enger Mehl (Sp) oppfordrer Astri Aas-Hansen (Ap) til å fullføre rusreformen som skal gi politiet flere virkemidler i narkotikabekjempelsen, blant annet endrede regler for politiets arbeid. KrF støtter forslaget og ønsker en strengere linje, mens SV mener reformen er feilslått og vil skrinlegge den. SV ønsker en kunnskapsbasert ruspolitikk, og rusaktivister advarer mot økt bruk av tvangsmidler, som de mener kan føre til økt rusbruk.
20 dager siden
Artisten Tone Damli har mistet sin søster, Tale Aaberge Nesse, som døde i en alder av 38 år. Samtidig møter regjeringens forslag til ny rusreform sterk kritikk fra flere brukerorganisasjoner, som mener den fortsetter med straff fremfor å avstigmatisere. Kritikken går på at politiet fortsatt skal kunne bruke tvangsmidler som spyttprøver, noe som anses som et brudd på menneskerettighetene. Tidligere justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener på sin side at regjeringen bagatelliserer narkotikabølgen, mens Høyre etterlyser en mer human og mindre stigmatiserende tilnærming.
19 dager siden
Regjeringens forslag om en ny samtykkelov, der «bare ja betyr ja», møter motbør fra flere jurister og advokater som frykter vanskeligere bevisførsel og flere frifinnelser. Advokat Mette Yvonne Larsen kaller loven et aktivistforslag. Jurist Eirin Eikefjord tror loven kan føre til økt bruk av filming for å sikre bevis. Bistandsadvokat Kristin F. Hammervik mener den vil beskytte sårbare personer. Samtidig er det enighet om at fjerning av minstestraffen for voldtekt er positivt, da det gir domstolene større fleksibilitet.
1 måned siden
Opposisjonen er kritisk til regjeringens forslag om norgespris på strøm. De mener at ordningen ikke ivaretar bedriftenes interesser godt nok. MDG mener at forslaget fjerner insentiver til å spare strøm, noe som vil gå hardt utover kommuner og bedrifter. Rødt mener at kraftbransjen kan gni seg i hendene, da de mener ordningen skjermer kraftselskapene på bekostning av annet næringsliv. SV er derimot positive til forslaget, og mener at det vil gi tryggere og mer forutsigbare strømpriser for folk.
1 måned siden
Advokatforeningen og Venstre uttrykker bekymring for utviklingen i norsk justispolitikk, som de mener er preget av et «kappløp om å være hardest og tøffest». De kritiserer politikere for å innføre inngripende tiltak uten tilstrekkelig kunnskap eller utredning, og frykter at dette undergraver rettssikkerheten. Spesielt nevnes visitasjonssoner og forslag om strengere straffer. Høyre og Frp avviser kritikken og mener tiltakene er nødvendige for å bekjempe kriminalitet. Advokatforeningen fremhever at kriminaliteten i Norge er relativt lav, og at mer forskningsbaserte tilnærminger bør prioriteres, som nærpoliti og forebygging. De understreker at fengsel er en kostbar og lite effektiv løsning, spesielt for ungdomskriminalitet.
2 måneder siden
Stortinget har vedtatt et forslag om å innføre visitasjonssoner, som gir politiet utvidede fullmakter til å visitere personer i utsatte områder uten konkret mistanke. Vedtaket har skapt sterke reaksjoner. Venstre kritiserer manglende utredning og mener forslaget er for inngripende, mens Likestillings- og diskrimineringsombudet advarer mot etnisk profilering. Høyre, som først ønsket en utredning, støtter nå forslaget og mener det er nødvendig for å bekjempe økende kriminalitet og gi politiet de verktøyene de trenger. Forslaget skal nå sendes på høring.
2 måneder siden
Den nye justisministeren Astri Aas-Hansen (Ap) er skeptisk til forslaget om å innføre visitasjonssoner, der politiet kan visitere personer uten skjellig grunn. Høyre kritiserer dette og mener slike soner er nødvendige for å bekjempe økende kriminalitet. MDG støtter Aas-Hansens skepsis og håper det markerer et brudd med tidligere justispolitikk, spesielt Senterpartiets tilnærming til rusreformen. Politidirektoratet vurderte forslaget etter bestilling fra Justisdepartementet i fjor høst.
2 måneder siden
Emilie Enger Mehl (Sp) advarer Arbeiderpartiet mot å droppe den planlagte rusreformen, og frykter at det vil føre til økt kriminalitet, tap av kontroll over narkotika og ødelagte liv. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier at den nye justisministeren skal jobbe med reformen, men antyder at endringer kan forekomme. Opposisjonen, inkludert Venstre og SV, håper på justeringer, spesielt angående Senterpartiets forslag om kroppslige undersøkelser. Frp understreker viktigheten av at narkotika fortsatt skal være ulovlig, og uttrykker bekymring for økt narkotikabruk blant ungdom.
2 måneder siden
Simen Velle, tidligere forkjemper for rusreform og nå stortingskandidat for Frp, anklages for å snu i ruspolitikken for å sikre seg en stortingsplass. Han kritiseres for å støtte inngripende tiltak som narkohunder på skolen, stikk i strid med sine tidligere uttalelser om at straff fører til stigmatisering. Kritikere mener Velles nye linje er et brudd med hans tidligere engasjement for en human ruspolitikk, og at han nå bruker sin personlige historie for å gi troverdighet til Frps strafferegime. Forslagene hans møter motstand fordi de utfordrer rettsstatsprinsipper og bidrar til skadelig stigmatisering av rusbrukere.
4 måneder siden
Flere uttrykker bekymring for økt maktbruk fra politiet etter at en politimann ble frikjent i Høyesterett for voldsbruk i Kongsberg. Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) og Advokatforeningen frykter at dommen kan føre til mer vold fra politiet og svekke tilliten til rettsvesenet. Politiets Fellesforbund mener derimot at dommen ikke vil endre politiets praksis, og at politiet alltid skal bruke minst mulig makt. Høyesterett la vekt på politiets vurdering av situasjonen, noe kritikere mener gir politiet for stort handlingsrom. Det er også reist spørsmål om hvorvidt dommen tar hensyn til den som utsettes for maktbruken.
20 dager siden
Regjeringen har lagt frem et forslag om å endre straffen for mindre narkotikaovertredelser. Justisministeren ønsker å skille mellom straff for mindre mengder narkotika til egen bruk og annen befatning med narkotika. Målet er å gjøre det lettere å komme seg ut av rusmiddelavhengighet og vanskeligere å begynne med ulovlige rusmidler. Regjeringen foreslår at befatning med mindre mengder narkotika skal straffes via legemiddelloven, med en strafferamme på bot eller fengsel inntil seks måneder. Det vil fortsatt være ulovlig å oppbevare og bruke narkotika. Regjeringen foreslår også nye metoder for å teste for bruk av rusmidler.