Militærekspert Guillaume Ancel argumenterer for at EU må utvikle seg til en forent stat med en felles hær for å møte trusler fra globale aktører som USA, Russland og Kina. Han mener at EUs splittede militære kapasitet hindrer unionens evne til å handle effektivt i sikkerhetsspørsmål, og foreslår en føderal struktur med en demokratisk valgt president og en felles hær, hvor Frankrikes atomvåpen blir Europas.
Forslaget møter motstand fra EU-skeptikere og politikere som frykter tap av nasjonal suverenitet. Samtidig argumenterer tilhengere for at det vil forenkle beslutningsprosesser og styrke EUs internasjonale posisjon.
En organisasjon som jobber for en europeisk føderasjon melder om økt støtte i Frankrike.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
En forsker ved Fridtjof Nansens Institutt argumenterer for at Norge bør diskutere EU-medlemskap på nytt, spesielt fordi Nato svekkes og Norge ikke inviteres til viktige møter om europeisk sikkerhet. Han kritiserer Ap og Høyre for manglende vilje til å debattere EU-spørsmålet. Utenriksministeren (Ap) mener derimot at Europa kan styrke sin sikkerhet uten EU-medlemskap. Samtidig foreslår Ukrainas president Zelenskyj at Europa oppretter en egen hær, mens Storbritannia understreker behovet for fortsatt samhold mellom Europa og USA.
1 måned siden
EUs planer om å ruste opp og utvikle en felles forsvarsunion skaper splid mellom medlemslandene. Kommisjonen tilbyr økonomisk støtte for å stimulere forsvarsinvesteringer, men flere land, særlig i Sør-Europa, er skeptiske til å øke sin nasjonale gjeld. Disse landene føler seg mindre truet av Russland og prioriterer andre sikkerhetsutfordringer. Uenigheten om finansiering og nasjonale prioriteringer kan føre til at EUs forsvarssatsing mislykkes. Samtidig vil en vellykket satsing kunne føre til en betydelig økonomisk og industriell transformasjon i Europa.
1 måned siden
En ny rapport viser at antallet atomvåpen øker globalt, samtidig som Russland hyppigere truer med bruk. Frankrikes president Macron har tilbudt europeiske allierte en «atomparaply», mens Tyskland ønsker en felles europeisk atomavskrekking. Eksperter stiller seg skeptiske til dette, og mener risikoen for atomvåpenbruk er høyere enn under den kalde krigen. Norge har ikke signert FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og prioriterer samhold i NATO.
4 måneder siden
Europa står overfor de største utfordringene siden andre verdenskrig, ifølge en analyse. EU har vedtatt et nytt handlingsprogram, men møter press fra flere fronter, inkludert sikkerhetstrusler fra Russland og Kina, samt usikkerhet rundt USAs politikk under Trump. Regjeringskriser i Frankrike og Tyskland svekker unionen internt, mens handelskriger og proteksjonisme truer økonomien. Demokratiske verdier er under press, med økt desinformasjon og utenlandsk innblanding. EU vurderer å øke forsvarsbudsjettet og styrke samarbeid, men manglende enighet og vilje til handling kan hindre fremgang. Analysen peker på behovet for at Europa tar større ansvar for egen sikkerhet og fremtid.
2 måneder siden
Frankrikes president Emmanuel Macron har åpnet for samtaler om en europeisk atomvåpenstrategi, grunnet økende tvil om USAs sikkerhetsgaranti. Macron understreker at Frankrike vil beholde full kontroll over sine atomvåpen, men er åpen for å diskutere hvordan de kan bidra til europeisk sikkerhet. Eksperter påpeker utfordringer ved å erstatte amerikansk beskyttelse med en fransk garanti, spesielt knyttet til «strategisk tvetydighet» overfor Russland og behovet for europeisk enighet. Samarbeid mellom Frankrike og Storbritannia er essensielt for å realisere en europeisk atomvåpengaranti, men europeiske land må avgjøre om de stoler mest på USA eller en felles europeisk løsning.
1 måned siden
EU-ledere møtes for å diskutere styrking av Europas forsvarsevne og økt støtte til Ukraina etter redusert amerikansk engasjement. Tiltak som økte forsvarsinvesteringer via låneordninger og bruk av EUs strukturfond er foreslått. Ungarn truer med å blokkere Ukraina-relaterte beslutninger, noe som skaper spenning. Tyskland signaliserer opprustning, og Frankrike vurderer å inkludere sine atomvåpen i Europas forsvar.
2 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge bør vurdere tettere samarbeid med Europa, spesielt gjennom EU, på bakgrunn av et kjøligere forhold mellom USA og Europa. Den amerikanske visepresidenten JD Vances tilsidesettelse av Russlands krig i Ukraina og støtte til ytre høyrekrefter skaper bekymring for Europas sikkerhet og felles verdier. Forfatteren, som stemte ja til EU i 1994, mener at et svekket NATO nødvendiggjør et sterkere europeisk samarbeid, og at Norge bør vurdere EU-medlemskap for å møte fremtidige utfordringer.
1 måned siden
President Macron har åpnet for en diskusjon om Frankrikes atomvåpen kan fungere som en «atomparaply» for å beskytte hele Europa mot russiske trusler. Macron understreker at kontrollen over våpnene vil forbli hos Frankrikes president. Bakgrunnen for debatten er økende europeisk usikkerhet rundt USAs pålitelighet som alliert. Macron vil samle europeiske forsvarssjefer i Paris for å diskutere støtte til Ukraina etter en potensiell fredsavtale, inkludert muligheten for utplassering av europeiske styrker. Tysklands påtroppende statsminister ønsker en bredere diskusjon om hvordan franske og britiske atomvåpen kan verne Europa.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Norges suverenitet svekkes ved å stå utenfor EU, og at medlemskap vil styrke landets sikkerhet og velferd. Den viser til økende støtte for EU-medlemskap i Norge, drevet av globale kriser og endrede allianser. Positive erfaringer fra nordiske EU-land fremheves, mens Storbritannias Brexit-erfaringer kontrasteres. Forfatteren mener norsk debatt feilaktig blander suverenitetsspørsmål med demokratiske valg, og at EU gir medlemslandene større handlingsrom og innflytelse.
1 måned siden
EU forbereder en betydelig styrking av sin forsvarspolitikk som svar på krigen i Ukraina og økende usikkerhet rundt USAs engasjement i NATO. Planen «ReArm Europe» inkluderer økte forsvarsbudsjetter, felles forsvarsprosjekter og diskusjon om deling av atomvåpen. Norge deltar ikke på møtet, noe som skaper bekymring for landets sikkerhet. Ungarn motsetter seg tiltakene, og understreker splittelsen innad i unionen. Tiltakene innebærer en potensiell utvidelse av EUs makt på bekostning av nasjonal politikk, og en omfordeling av midler fra andre sektorer til forsvar.
1 måned siden
EU-ledere samles til krisemøte for å diskutere hvordan unionen kan styrke sitt forsvar og bedre støtte Ukraina. Polens statsminister fremhever behovet for å sikre EUs grenser mot Russland og Belarus. Frankrikes president gjentar tilbudet om å beskytte Europa med franske atomvåpen. Møtet kommer som et svar på endringer i USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk, og EU ønsker å redusere avhengigheten av amerikanske sikkerhetsgarantier. Det diskuteres også en plan for å øke EUs forsvarsinvesteringer betydelig.
1 måned siden
Frp-leder Sylvi Listhaug er enig med Jonas Gahr Støre (Ap) og Erna Solberg (H) i at Norge ikke trenger en ny EU-debatt nå, da hun mener det vil skape splittelse. Dette står i kontrast til Venstre og MDG, som sammen med flere eksperter etterlyser en ny debatt i lys av internasjonal uro. Listhaug viser til en meningsmåling som viser et fortsatt nei-flertall til EU, men økende støtte for EØS. Hun understreker viktigheten av å forsterke samarbeidet med EU og andre europeiske land, spesielt innen sikkerhet, og etterlyser økt satsing på forsvar.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan Trumps press på Europa for økt sikkerhetsansvar skaper et dilemma for Norge, som balanserer mellom USA og EU. Usikkerhet rundt USAs NATO-forpliktelser får eksperter til å anbefale at Europa vurderer alternativer, samtidig som de advarer mot å fremmedgjøre USA. Norsk utenrikspolitikk trues av splittelse i EU-spørsmålet. Artikkelen trekker frem Ukrainas ønske om en europeisk hær og Norges potensielle bidrag til USA gjennom etterretning og gassleveranser.
1 måned siden
Artikkelen argumenterer for at Europa må styrke sin forsvarsevne og uavhengighet i møte med geopolitisk usikkerhet. Den understreker viktigheten av felles europeiske prosjekter, et robust sivilsamfunn og investeringer i infrastruktur. Psykologisk motstandskraft mot desinformasjon og tillit til institusjoner fremheves som kritisk. Artikkelen kritiserer Støre-regjeringen for manglende prioriteringer, spesielt knyttet til kraftforsyning for våpenproduksjon, og etterlyser vanskelige prioriteringer for å styrke Norges forsvar.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Europas sikkerhetsutfordringer i lys av Russlands militære styrke og et potensielt redusert amerikansk engasjement. Selv om Europa har økonomisk og militært potensial til å overgå Russland, svekkes dette av manglende samordning og fragmenterte forsvarsstrukturer. Russland har et overtak innen atomvåpen, men eksperter mener bruken er lite sannsynlig med mindre landet står overfor en total militær kollaps. Artikkelen understreker viktigheten av å anerkjenne russisk innflytelse og informasjonskrig som en del av trusselbildet. Konklusjonen er at Europa må ta et større ansvar for egen sikkerhet gjennom økte forsvarsbudsjetter, styrket samarbeid og en felles forståelse av trusselbildet.