Flere partier på Stortinget ønsker å vurdere Finlands modell med beredskapsbutikker for å bedre Norges totalberedskap. Disse butikkene skal sikre matforsyning selv uten strøm, internett eller vanlige vareleveranser.
Finland planlegger å etablere 300 slike butikker innen 2028. Partier som KrF, Rødt, Frp, Høyre, Venstre, Senterpartiet, SV og MDG er åpne for å vurdere eller utrede lignende løsninger i Norge.
Rødt fremhever viktigheten av slike butikker i distriktene, hvor butikkdød har svekket beredskapen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Flere norske partier på Stortinget ønsker å vurdere Finlands modell med beredskapsbutikker, som skal sikre matforsyning selv uten strøm eller vareleveranser. Finland planlegger å etablere 300 slike butikker innen 2028. KrF mener Norge bør la seg inspirere, mens Rødt fremhever viktigheten av slike butikker i distriktene, spesielt der butikkdød har svekket beredskapen. Også Frp, Høyre og Venstre er åpne for å vurdere tiltaket, og Senterpartiet åpner for at distriktsbutikker kan få utvidet ansvar. SV og MDG er også positive til å utrede løsningen.
1 måned siden
Flere norske partier på Stortinget ønsker å vurdere Finlands modell med beredskapsbutikker, som skal sikre matforsyningen selv uten strøm, internett eller ordinære vareleveranser. Finland planlegger å etablere 300 slike butikker innen 2028. KrF, Rødt, Frp og Høyre er blant partiene som ønsker å se nærmere på dette. Rødt mener løsningen er spesielt viktig i distriktene, der sentralisering har svekket beredskapen. Også Sp, SV og MDG er positive til å utrede løsningen nærmere for å styrke norsk matberedskap.
1 måned siden
Finland oppretter 300 «beredskapsbutikker» som skal fungere selv om strøm, nettverk og logistikk svikter. Butikkene skal sikre at befolkningen har tilgang til mat og drivstoff i krisetider. Beredskapssentralen FBC bidrar med reservegeneratorer, mens butikkene selv dekker eventuelle ekstrakostnader. De første butikkene skal være klare i år, og hele systemet skal være ferdigstilt innen 2028. Finland har allerede kornlagre som dekker ni måneders forbruk, mens Norge, som avviklet sine kornlagre tidlig på 2000-tallet, nå bygger dem opp igjen for å dekke tre måneders forbruk innen 2029.
1 måned siden
Finland oppretter et nettverk av 300 beredskapsbutikker for å sikre matforsyningen under krisesituasjoner som strømbrudd. Butikkene skal kunne selge mat og i noen tilfeller bensin, selv uten strøm. I tettbebygde områder skal det være maks 50 km til nærmeste butikk, på landsbygda 150 km. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med dagligvarehandelen og Forsyningsberedskapssentralen (FBC), som bidrar med reservegeneratorer. De første butikkene forventes å åpne i år, og systemet skal være fullt utbygd innen 2028. Finland har også lagre som dekker ni måneders forbruk.
3 måneder siden
Flere politiske partier, inkludert Senterpartiet, Rødt og Frp, ønsker å ta større kontroll over norsk kraft for å redusere strømprisene. De foreslår ulike tiltak som å begrense eksporten, reforhandle kabelavtaler og opprette egne prispunkter. Senterpartiet vurderer å melde Norge ut av Acer for å kunne begrense eksporten ved høye priser. Rødt mener at dagens system knytter norsk vannkraftpris for tett til europeisk gasspris, og vil ha langsiktige kraftavtaler. Frp vil regulere eksporten basert på fyllingsgraden i vannmagasinene. Kraftbransjen er skeptisk til disse forslagene og mener de kan føre til høyere snittpriser og er vanskelig å gjennomføre innenfor dagens EØS-avtale.
2 måneder siden
Norske politikere er enige om å gjenoppbygge landets kornlagre for å bedre matsikkerheten. Etter å ha avviklet tidligere beredskapslagre, er Norge sårbart ved forsyningskriser. Alle partier på Stortinget støtter nå tiltaket, men er uenige om størrelsen og organiseringen av lagrene. Målet er å ha korn nok til tre måneders forbruk innen 2029, men kritikere mener dette er utilstrekkelig og at prosessen går for sakte. De peker på økt internasjonal usikkerhet og behovet for å sikre matforsyningen i krisesituasjoner.
1 måned siden
Fremskrittspartiet (Frp) har lagt frem en omfattende pakke med forslag i Stortinget for å starte utviklingen av kjernekraft i Norge. Forslagene inkluderer et nordisk kjernekraftsamarbeid, opprettelse av en egen kjernekraftmyndighet, og vurdering av kjernekraft som et alternativ til omfattende nettutbygging. Frp ønsker å se på muligheten for å bygge små reaktorer på strategiske steder, som industriområder, for å redusere behovet for store nettinvesteringer. Partiet er kritisk til regjeringens kjernekraftutvalg og mener flere partier nå viser interesse for kjernekraft, og forventer derfor støtte for sine forslag.
4 måneder siden
Stortinget skal behandle strømstøtte for 2025, der staten dekker 90% av prisen over 75 øre/kWh. Partiene foreslår ulike tiltak for å stabilisere strømprisene. Rødt vil ha makspris, mens SV ønsker et statlig selskap for strømsalg. MDG vil endre støtten for å fremme strømsparing. Arbeiderpartiet vil redusere kapasiteten på kabler til Danmark. KrF og FrP vil øke strømstøtten og ha egne prissoner. Venstre vil satse på energieffektivisering. Senterpartiet vil fjerne strøm fra børsen og reforhandle avtaler. Høyre vil ha mer kraftproduksjon og nettutbygging. De fleste partiene støtter dagens strømstøtteordning, men med ulike justeringer.
3 måneder siden
Senterpartiet og Arbeiderpartiet har hatt krisemøter om EUs fjerde energimarkedspakke. Senterpartiet mener en tettere tilknytning til EUs energimarked er feil vei å gå, og har fått støtte fra sin stortingsgruppe for en tøff linje. Arbeiderpartiet diskuterer de tre direktivene og ønsker å finne en løsning med Senterpartiet. Statsminister Støre understreker at han ikke ønsker å vrake regjeringen og håper på enighet. Det er fortsatt usikkert om partiene klarer å bli enige, og det er beredskap for flere møter.
4 måneder siden
Fremskrittspartiet (Frp) advarer mot en ukritisk tilknytning til Europas energisystem, og ønsker strengere regulering av strømeksport. De er bekymret for at det europeiske systemet med mye væravhengig kraft vil føre til ustabile priser. Arbeiderpartiet vurderer å skrote to utenlandskabler til Danmark, noe som kan gi lavere strømpriser. Høyre er enig i at strømprisene er for høye, men vil ha mer kunnskap om konsekvensene før de tar stilling til fornyelse av utenlandskablene. Høyre mener Norge er tjent med kraftutveksling, men understreker behovet for mer kraftproduksjon og nettutbygging. Frp foreslår økt strømstøtte, egne prispunkter for utenlandskabler og eksportrestriksjoner for å dempe prissmitten.
4 måneder siden
Finanspolitikere fra flere partier ser et potensial i å utvikle finansbransjen som en vekstnæring i Norge, med særlig fokus på kapitalforvaltning knyttet til Oljefondet. Arbeiderpartiet ønsker å bygge en industri rundt kapitalforvaltning, inspirert av Singapores statlige investeringsfond. Det har blitt etterlyst en strategi for finansbransjen for å hindre utflagging av norske fond og nisjebanker. Høyre påpeker at Europa taper terreng mot USA i finanssektoren, og advarer om at Norge er i ferd med å sakke akterut. Flere aktører mener det er viktig å sikre gode rammevilkår for finansnæringen og vurdere å styrke NBIMs forvaltningsmiljø i Norge.
4 måneder siden
Fremskrittspartiet (FrP) signaliserer at de ikke vil fornye de aldrende kraftkablene mellom Norge og Danmark. Marius Arion Nilsen fra FrP understreker at partiet ønsker å begrense Norges tilknytning til det europeiske energimarkedet. Høyre derimot, vil avvente en utredning fra Statnett før de tar stilling til fornyelse. Verken Arbeiderpartiet (Ap) eller Senterpartiet (Sp) støtter fornyelse av kablene, som utløper i 2026. Rødt ønsker en rask behandling av saken i Stortinget. FrP ser på dette som et konfliktområde med Høyre og vil prioritere norske strømkunders interesser.
22 dager siden
Rødt har fremmet et forslag i Stortinget om å splitte opp store dagligvarekjeder som Norgesgruppen (Kiwi) og Rema 1000. Partiet mener dette vil redusere matprisene og øke konkurransen i markedet, da de store kjedene kontrollerer store deler av verdikjeden. Forslaget har støtte i en fersk meningsmåling. Høyre advarer mot forslaget og mener det kan føre til høyere priser. Rødt på sin side mener at dagens situasjon fører til at bønder, ansatte og kunder taper på dagens system.
1 måned siden
Flere partier på Stortinget tar til orde for å øke forsvarsbudsjettet, og åpner for å overskride Natos mål om 2 prosent av BNP, motivert av den sikkerhetspolitiske situasjonen og signaler fra USA om økt europeisk ansvar. Partiene vurderer å fremskynde langtidsplanen for Forsvaret og øke bevilgningene raskere. Det er bred enighet om å styrke forsvarsevnen, kampkraften og våpenproduksjonen. Uenighet finnes om USAs rolle; Rødt og SV ønsker tettere europeisk samarbeid, mens andre stoler på USAs forpliktelser gjennom NATO.
1 måned siden
En undersøkelse viser at mange nordmenn mangler viktig beredskapsutstyr. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understreker viktigheten av å være forberedt på krisesituasjoner, og anbefaler utstyr for å klare seg i minst tre døgn. Mange mangler kontanter, tilstrekkelig drikkevann og alternative kilder for oppvarming og matlaging. DSB har sett en økt interesse for egenberedskap, men understreker at mange må forbedre sin beredskap. Den sikkerhetspolitiske situasjonen gjør egenberedskap viktigere enn noen gang.