Tyrkia tilbyr seg som vertskap for Ukraina-samtaler

Tyrkia tilbyr seg å være vertskap for fredssamtaler mellom Ukraina og Russland. President Erdogan har snakket med både Putin og Macron om saken.

Erdogan klar for Ukraina-samtaler i Istanbul

Les artikkelen på Nettavisen Se sak

Kort oppsummert

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier landet er klar til å støtte innsatsen for å avslutte krigen i Ukraina.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har uttalt at landet er villig til å støtte arbeidet med å få slutt på krigen i Ukraina. Ifølge presidentkontoret sa Erdogan i en telefonsamtale med Frankrikes president Emmanuel Macron at et historisk vendepunkt er nådd. Erdogan tilbød Tyrkias støtte, inkludert å være vertskap for forhandlinger, for å oppnå våpenhvile og varig fred.

Han formidlet det samme budskapet til Russlands president Vladimir Putin i en separat samtale. Putin hadde natt til søndag foreslått direkte samtaler med Ukraina i Istanbul den 15.

mai. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har indikert at Ukraina er klare til å møtes.

Recep Tayyip Erdogan

Emmanuel Macron

Vladimir Putin

Volodymyr Zelenskyj

Presidentkontoret

Ukraina

Russland

Tyrkia

Istanbul

Nyhetsoppsummering

12. mai

USA og Kina har inngått en midlertidig avtale om å redusere tollsatsene på varer i 90 dager, etter samtaler i Sveits. USA kutter toll på kinesiske varer fra 145% til 30%, mens Kina senker toll på amerikanske varer fra 125% til 10%. Nyheten førte til kraftig børsoppgang globalt, inkludert Oslo Børs, drevet av håp om en løsning på handelskrigen. Finansminister Stoltenberg peker på usikkerheten knyttet til handelskrig som en viktig faktor for norsk økonomi før revidert budsjett. Eksperter ser avtalen som positiv, men usikkerheten vedvarer.

Artikkel 1 Artikkel 2 Sak 1 Sak 2 Sak 3

Russlands president Putin har invitert Ukrainas president Zelenskyj til direkte samtaler i Istanbul torsdag, noe Zelenskyj har akseptert. Invitasjonen følger krav fra vestlige ledere om våpenhvile og oppfordring fra president Trump om samtaler. Norges utenriksminister kaller utspillet et "høyt spill". Eksperter mener et eventuelt møte kan skyldes russisk press, blant annet økonomisk, og ser det som et tegn på svakhet, men er lite optimistiske til betydelig fremgang. Russlands økonomi er under press, noe som kan påvirke forhandlingsviljen.

Artikkel 1 Sak 1

Den kurdiske geriljagruppen PKK (Kurdistans arbeiderparti) har besluttet å oppløse seg selv og avslutte den væpnede kampen mot Tyrkia etter flere tiår med konflikt. Beslutningen ble tatt på en kongress i Nord-Irak, etter en oppfordring fra den fengslede lederen Abdullah Öcalan. Gruppen, som er terrorstemplet av Tyrkia, EU og USA, uttaler at den har fullført sitt historiske oppdrag og at kurdiske politiske partier nå må overta ansvaret for å utvikle kurdisk demokrati.

Den norske staten blir eier i Norwegian Air Shuttle med en andel på 6,37 prosent. Dette skjer ved at staten konverterer den resterende delen av et obligasjonslån på over 1,2 milliarder kroner, gitt under rekonstruksjonen i 2021, til aksjer. Norwegian innfrir samtidig halvparten av lånet, noe som gir staten 862,4 millioner kroner. Næringsministeren uttaler at avtalen gir staten en betydelig gevinst. Nyheten bidro til positiv stemning på Oslo Børs mandag.

Regjeringens forslag til ny barnelov får hard kritikk fra en rekke organisasjoner og fagmiljøer, inkludert Barneombudet. Kritikken rettes spesielt mot forslaget om delt daglig myndighet etter samlivsbrudd for foreldre som bodde sammen ved fødsel. Motstanderne frykter dette vil være skadelig for barn i familier preget av høy konflikt, vold eller rus, da det kan tvinge frem umulig samarbeid og eskalere konflikter. Et opprop krever at lovforslaget trekkes tilbake.

Utbetalingene av arbeidsavklaringspenger (AAP) økte med 15,1 prosent i 2024, til totalt 46 milliarder kroner, ifølge SSB. Dette fortsetter en trend siden 2020, med en økning på 16 milliarder kroner og 38.000 flere mottakere i perioden. Økningen skyldes både flere mottakere og fjerningen av karensperioden. Den største prosentvise veksten var i aldersgruppen 35-44 år. Samtidig økte uføretrygdutbetalingene med 6,6 prosent.