Dag Solstads posthumt verk: En nøkkel til forfatterskapet

Artikkelen reflekterer over Dag Solstads posthumt utgitte verk, «Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger», som beskrives som en universalnøkkel til hans forfatterskap.

Utgivelsen finner sted i et år forfatteren selv omtaler som «dødens år», preget av tapet av flere betydelige norske forfattere som Bringsværd og Ambjørnsen. Solstads tekst er ikke en selvbiografi, men en nøkkel til å forstå hans samlede innsats, med fokus på farens død da Solstad var elleve år og hans tidlige kommunistiske overbevisning. Boken utforsker kampen mellom fornedrelse og oppreising gjennom uspesifikke skikkelser, og forfatterens karakteristiske, repeterende stil speiler tankenes rotete flukt.

Solstad ønsket at verket skulle utgis posthumt for å unngå litteraturkritikernes meninger, en ironi gitt hans egen fortid som kritiker. Teksten, som han nølende kaller en roman, søker å formulere et sentralt omdreiningspunkt i forfatterskapet, et dyptliggende smertepunkt som han aldri tidligere har delt. Selv om boken ikke kalles et mesterverk, er den mesterlig utført i sin famlende tilnærming til å mestre smerte og finne den endelige lykken, som han antyder ble funnet i relasjonen til sin tredje kone, uten å gi detaljer.