Polen og de baltiske landene vurderer å trekke seg fra landminekonvensjonen på grunn av økt militær trussel fra Russland og Belarus. Landminekonvensjonen forbyr antipersonellminer, men tillater bruk av miner mot kjøretøy.
Både Russland og Ukraina har brukt landminer i krigen. Røde Kors har advart mot den økende aksepten for å bruke våpen som lenge har vært forbudt.
Finland var ventet å støtte uttalelsen, men er ikke med.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Polen og de baltiske landene vurderer å trekke seg fra den internasjonale landminekonvensjonen, som forbyr antipersonellminer. Utenriksminister Espen Barth Eide uttrykker bekymring over utviklingen og understreker at landminer ikke hører hjemme i moderne krigføring. Han fremhever at minene hindrer gjenoppbygging og skader sivile lenge etter at konfliktene er over. Røde Kors støtter Eides syn og advarer mot de grusomme og langvarige konsekvensene landminer har for sivile.
1 måned siden
Utenriksminister Espen Barth Eide advarer Nato-landene Latvia, Estland, Litauen og Polen mot å tillate bruk av landminer. De baltiske landene og Polen vurderer å trekke seg fra konvensjonen som forbyr landminer, grunnet økt trussel fra Russland og Belarus. Eide understreker at landminer er uforenelig med moderne krigføring, da de hindrer gjenoppbygging og fortsetter å skade sivile i lang tid etter konfliktens slutt. Han påpeker at internasjonale regler for krigføring må opprettholdes selv i en forverret sikkerhetssituasjon. Mer enn 160 land har sluttet seg til minekonvensjonen, men Russland og USA er ikke blant dem. Det har også blitt dokumentert bruk av landminer i Ukraina.
29 dager siden
Finland trekker seg fra den internasjonale landminekonvensjonen på grunn av Russlands trussel mot Europa. Statsminister Petteri Orpo sier dette gir Finland bedre mulighet til å forberede seg på endringer i sikkerhetslandskapet, og at forsvarsutgiftene skal økes. Avgjørelsen tas sammen med de baltiske landene. Landmineavtalen fra 1997 forbyr antipersonellminer, men både Russland og Ukraina har brukt dem i krigen. Røde Kors advarer mot økende aksept for å bruke forbudte våpen, og fremhever de store konsekvensene for sivile.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene, spesielt knyttet til Russland. Etterretningstjenesten melder om økt russisk fokus på Norden og Østersjøen, og PST advarer om mulig russisk sabotasje i Norge i 2025. Som følge av dette vurderer Norge en mer avskrekkende linje, inkludert deltakelse i en fremskutt NATO-styrke i Finland. En ekspert på militærmakt understreker behovet for bedre samordning og beredskap for å møte hybride trusler, og fremhever at selv om man aldri kan være forberedt på alt, handler det om å heve terskelen og utvikle flere verktøy for å håndtere ulike hendelser.
4 måneder siden
Eksperter fremhever at atomvåpen har fått økt betydning for Norges og Vestens sikkerhet, spesielt som avskrekkingsmiddel mot Russland. Nobels fredspris går i år til japanske tidsvitner som kjemper mot atomvåpen, men eksperter mener et forbud er urealistisk nå. Reduserte konvensjonelle styrker i Nato og Russlands krig i Ukraina har gjort atomvåpen mer aktuelle. Tidligere avtaler om atomvåpen er fjernet, og flere aktører har nå tilgang til slike våpen. Nato ser fortsatt atomvåpen som en sikkerhetsgaranti, og Norge har valgt å ikke støtte et internasjonalt forbud, da det kan svekke landets sikkerhet.
4 måneder siden
De baltiske og nordiske landene, sammen med Storbritannia, Tyskland, Polen og Nederland, har blitt enige om å skjerpe tiltakene mot Russlands såkalte skyggeflåte. Tiltakene ble kunngjort under et toppmøte i Joint Expeditionary Force (JEF) i Tallinn. De nye tiltakene innebærer skjerpet overvåking og kontroll av forsikringspapirer for mistenkelige fartøy som frakter russisk olje. Finland har allerede startet inspeksjoner i Finskebukta. Den russiske skyggeflåten blir ansett som en betydelig miljøtrussel og støtter Russlands krigføring i Ukraina. JEF-møtet diskuterte også forsvarsbudsjetter, der Litauen tar til orde for å øke forsvarsutgiftene til 3 prosent av BNP.
3 måneder siden
Artikkelen diskuterer forskjellene i hvordan nordiske land kommuniserer trusselen fra Russland. Svenske og finske myndigheter er mer direkte i sine advarsler enn Norge, som følger en mer avdempet linje for å unngå å skape unødvendig bekymring. En finsk analyse antyder at Russland kan angripe Norden og Baltikum tidligst i 2030, mens norske eksperter mener Russland er svekket og mer sårbar. Artikkelen understreker også viktigheten av å forbedre logistikk og transport i nord for å styrke Natos forsvarsevne. Det diskuteres også om Nato forbereder seg på feil type krig, og at hybride trusler kan være en større fare. Det konkluderes med at det er politiet, ordførerne og statsforvalterne som er de nordiske landenes førstelinjeforsvar.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler bekymringer rundt NATOs fremtid etter Donald Trumps uttalelser. Eksperter understreker at Norge ikke kan klare seg alene uten allierte, og at landet må øke tempoet i opprustningen og samarbeide tettere med andre europeiske land, spesielt Sverige og Finland. Norge er en viktig alliert for USA som en fremskutt lyttepost mot russiske atomvåpen, og kan varsle et eventuelt angrep. Krigen i Ukraina tærer på Russland, men trusselen fra russiske atomvåpen vedvarer.
2 måneder siden
Nordisk-baltiske land presser EU for å øke støtten til Ukraina, både økonomisk og militært, grunnet usikkerhet rundt USAs fremtidige engasjement. EUs utenriksministre diskuterte et forslag om våpenstøtte til en verdi av over 230 milliarder kroner, men avgjørelsen er utsatt til neste ukes EU-toppmøte. De nordisk-baltiske landene understreker viktigheten av rask handling og økt støtte, samtidig som EU jobber med nye sanksjoner mot Russland og signaliserer at Ukraina og Europa må være involvert i eventuelle forhandlinger med USA.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler sikkerheten ved Norges grense mot Russland, spesielt ved Skafferhullet. Grensen er i dag sikret med enkle midler og overvåkes av russiske grensevakter. Regjeringen planlegger å styrke overvåkingen med droner og annet utstyr, finansiert av EU-midler. Dette skjer i lys av et endret trusselbilde, der Etterretningstjenesten og PST advarer om et mer aggressivt Russland og økt risiko for sabotasje. Flere nordeuropeiske land, som Finland og de baltiske statene, har allerede iverksatt omfattende tiltak for å sikre sine grenser mot Russland. Norge vil ta et større ansvar for egen grenseovervåking.
1 måned siden
En sikkerhetsekspert advarer om at Russland kan bruke Svalbard som et strategisk presspunkt mot NATO, og oppfordrer medlemslandene til å forberede seg. Russland har anklaget Norge for militær og politisk planlegging på Svalbard sammen med USA og NATO, påstander som avvises av norske eksperter. Uenighet om praktiseringen av Svalbardtraktaten, hvor Russland mener Norge legger begrensninger på russisk aktivitet, bidrar til spenningen. Russland har trappet opp sine symbolhandlinger på øygruppen for å teste Vestens reaksjoner. Den norske E-tjenesten fremhever at Svalbards militærstrategiske verdi for Russland har økt i lys av konflikten mellom Russland og NATO.
2 måneder siden
Forsvarets Etterretningstjeneste i Danmark (FE) advarer om økt fare for en storskalakrig i Europa innen få år. Russland kan være villig til å starte en regional krig mot europeiske NATO-land dersom alliansen oppfattes som militært svekket eller politisk splittet, spesielt hvis Russland vurderer at USA ikke vil støtte de europeiske NATO-landene. FE skisserer tre mulige scenarier hvis krigen i Ukraina stopper eller fryser fast: Russland kan føre en lokal krig mot et naboland innen seks måneder, utgjøre en troverdig trussel mot flere NATO-land i Østersjøregionen etter to år, og være klar for en storkrig på det europeiske kontinentet etter rundt fem år, forutsatt at USA ikke involverer seg. FE understreker at tidshorisontene forutsetter at NATO ikke ruster opp i samme tempo som Russland.
1 måned siden
En ny rapport viser at antallet atomvåpen øker globalt, samtidig som Russland hyppigere truer med bruk. Frankrikes president Macron har tilbudt europeiske allierte en «atomparaply», mens Tyskland ønsker en felles europeisk atomavskrekking. Eksperter stiller seg skeptiske til dette, og mener risikoen for atomvåpenbruk er høyere enn under den kalde krigen. Norge har ikke signert FN-traktaten som forbyr atomvåpen, og prioriterer samhold i NATO.
3 måneder siden
Nato-landene rundt Østersjøen er bekymret for sabotasje mot kritisk infrastruktur og har økt sin militære tilstedeværelse i området. Ti Nato-skip er sendt for å overvåke undersjøisk infrastruktur, og det er etablert et eget maritimt senter for dette formålet. Tyskland vurderer nye sanksjoner mot Russlands skyggeflåte, som brukes for å omgå vestlige sanksjoner. Et skip fra denne flåten ble nylig observert mens det sirklet over gassrørledningen Baltic Pipe, som frakter gass fra Norge til Polen. Nato understreker at ethvert angrep mot deres infrastruktur vil møtes med et robust svar.
1 måned siden
Russland anklager Norge for militarisering av Svalbard, og hevder at dette bryter med Svalbardtraktaten. De mener øygruppen blir involvert i militær planlegging med USA og NATO. Bekymringen er uttrykt til den norske ambassadøren i Moskva. Anklagene kommer etter at Norge økte sin støtte til Ukraina. Eksperter frykter Russland kan teste NATOs artikkel 5 ved å bruke Svalbard som en "prøvekanin", og at Russland har et økende behov for å markere sin tilstedeværelse på øygruppen.