Trumps militære angrep: Vekker bekymring for autoritær maktbruk

USAs president Donald Trump har den siste måneden beordret tre militære angrep i Det karibiske hav mot påståtte narkosmuglere, hvorav det siste skjedde natt til lørdag. Disse operasjonene, som ifølge Trump ble iverksatt av krigsminister Pete Hegseth, har tatt livet av minst 17 personer, inkludert tre i det siste angrepet, tre mandag og elleve den 2. september. Trump hevder de drepte var «narkoterrorister» fra det venezuelanske kartellet «Tren de Aragua», men har ikke fremlagt bevis, og Venezuela fordømmer angrepene som drap på forsvarsløse fiskere. Professor Tore Wig ved UiO ser presidentens militære beslutninger uten Kongressens konsultasjon som en demokratisk forvitring, typisk for autoritære regimer, og forventer økt bruk av militærmakt for innenrikspolitisk gevinst.

Hilmar Mjelde ved Høgskulen på Vestlandet mener Trump vet at velgerne ikke bryr seg om rettighetene til «bad guys». Pentagon-tjenestepersoner har uttrykt bekymring for lovligheten, og senator Rand Paul kritiserer angrepene som «galskap». Visepresident J. D.

Vance forsvarer handlingene, mens Venezuela har iverksatt militærøvelsen «suverent Karibia 200» og kalt inn 4,5 millioner frivillige til sivilforsvaret. USA har utplassert 4000 marinesoldater, ti F35-jagerfly, åtte krigsskip og en atomubåt i regionen. Benedicte Bull ved UiO anser en invasjon som usannsynlig, men utelukker ikke at krefter i administrasjonen ønsker regimeskifte i Venezuela for å demme opp for migrasjon og sikre oljeforretninger. Allierte vestlige land har vært tause, da Mjelde mener de frykter Trumps straffetoll eller NATO-uttredelse, mens republikansk flertall i Kongressen begrenser motstanden.