Norske eksperter diskuterer en mulig endring i Donald Trumps holdning til krigen i Ukraina og Russland. Flere tegn tyder på at Trump kan være i ferd med å skifte kurs.
Norske militære eksperter, inkludert Tormod Heier og Tom Røseth ved Forsvarets høgskole, analyserer en potensiell endring i Donald Trumps tilnærming til krigen i Ukraina. Heier mener Trump kan ha mistet tålmodigheten med Vladimir Putin og skifter fra en "gulrot"- til en "pisk"-strategi, motivert av et ønske om raskt å avslutte krigen og flytte amerikanske styrker til Asia.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekrefter at Trump "begynte å se ting på en litt annerledes måte" etter et møte i Vatikanet. Trump har nylig kritisert Putin for angrep på sivile områder og antydet at Putin "må håndteres på en annen måte".
Samtidig forbereder Trumps administrasjon et våpensalg til Ukraina verdt minst 50 millioner dollar, noe som representerer et betydelig skifte etter tidligere stans i militær støtte. Eksperter tolker dette som at "hvetebrødsdagene" mellom Trump og Putin kan være over, selv om noen, som Arne Bård Dalhaug, mener Trumps kritikk fortsatt er for "pusete".
Donald Trump
Tormod Heier
Vladimir Putin
Tom Røseth
Volodymyr Zelenskyj
pave Frans
J.D. Vance
Xi Jinping
Arne Bård Dalhaug
Forsvarets høgskole
Kreml
Dagbladet
Truth Social
Newsweek
The Guardian
USA
Frankrike
Obama
Biden
Ukraina
Russland
Europa
Asia
Roma
Vatikanet
Moskva
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
2 måneder siden
Eksperter vurderer Trump-administrasjonens nye tilnærming til Ukraina-konflikten, preget av enighet mellom USA og Russland om å starte fredsforhandlinger. Samtaler mellom Trump, Putin og Zelenskyj har funnet sted. USA har signalisert at Ukraina må avstå territorium og har droppet Ukrainas NATO-ambisjoner, noe som beskrives som en betydelig endring som styrker Russlands posisjon. Ukraina kan oppleve press for å avstå territorium for å oppnå fred, men det understrekes at Ukraina selv bør delta ved forhandlingsbordet. Det antydes at USA og Russland vil fastsette vilkårene for en fredsavtale, noe som reiser spørsmål om Ukrainas innflytelse.
4 måneder siden
Artikkelen utforsker muligheten for en slutt på krigen i Ukraina i 2025, og fremhever Russlands fremgang og store tap. Donald Trumps rolle som ny president i USA og hans løfte om en rask avslutning på krigen analyseres. Ukrainas president Zelenskyj forsøker å posisjonere seg som en forhandlingspartner for Trump. Eksperter understreker at Putins vilje til forhandlinger er avgjørende for en fredsløsning. Artikkelen belyser også viktigheten av amerikansk militær støtte og sikkerhetsgarantier for Ukraina for å unngå en ny konflikt.
22 dager siden
En Russland-ekspert hevder at Vladimir Putin ikke har beveget seg fra sine opprinnelige krav siden invasjonen av Ukraina i 2022. Donald Trump ønsker en våpenhvile, men eksperten mener Trump kun stiller krav til Ukraina, noe som gjør at Kreml ikke ser noen grunn til å endre posisjon. Russland ønsker fortsatt at NATO skal trekke seg ut av Øst-Europa og at Ukraina skal kontrolleres fra Moskva. Samtidig avviser Russland USAs fredsforslag, fordi de ikke tar for seg de underliggende årsakene til konflikten. Putin har foreslått at Ukraina skal settes under FN administrasjon for å åpne for nyvalg.
5 dager siden
Norges utenriksminister Espen Barth Eide mener USAs tidligere president Donald Trump har endret syn på krigen i Ukraina. Eide ser dette som positivt for Ukraina og deres sak.
2 måneder siden
Donald Trump skal vurdere å kutte USAs militære støtte til Ukraina under et møte med sine sikkerhetsrådgivere. Et fullstendig kutt i støtten, inkludert allerede vedtatte forsendelser, er et av alternativene som diskuteres. Eksperter påpeker at Ukraina er avhengig av denne støtten, og at et kutt vil merkes umiddelbart på slagmarken. Bakgrunnen for vurderingen er et turbulent møte mellom Trump og Zelenskyj i Washington DC, der Trump kalte Zelenskyj utakknemlig og respektløs, og utenriksminister Rubio mener Zelenskyj skylder en unnskyldning.
3 måneder siden
En Nupi-forsker mener at Donald Trump har innsett at forhandlinger med Putin om Ukraina blir vanskeligere enn først antatt. Trumps tidsramme for fred har økt fra 24 timer til seks måneder. Det er sprikende meldinger fra russisk hold om et eventuelt møte, og Putin forventes å stille harde krav om Ukrainas nøytralitet og reduserte forsvar. Ukraina på sin side vil kreve sikkerhetsgarantier og en sterk forsvarsevne. En mulig løsning kan være fredsbevarende styrker fra 'russiskvennlige' land i kombinasjon med Nato-styrker. Stemningen i Ukraina er i ferd med å snu, og befolkningen kan være villig til å akseptere tap av territorium for å få fred. Møtet mellom Trump og Putin må finne sted i et nøytralt land.
1 måned siden
Artikkelen analyserer Vladimir Putins strategi i Ukraina-krigen, der han trenerer en våpenhvile til tross for press fra Donald Trump. Putin ønsker å vinne tid for å sikre kontroll over den russiske Kursk-regionen og stiller betingelser for en våpenhvile, samtidig som Russland intensiverer kampene. Trump ønsker rask fred for å bedre forholdet mellom USA og Russland, noe som potensielt skader Ukraina og USAs allierte i Europa. Artikkelen belyser også hvordan USA ikke lenger omtaler Russland som den aggressive parten, selv om det er en angrepskrig.
2 måneder siden
Donald Trump har satt den amerikanske militærhjelpen til Ukraina på vent, noe som har skapt sterke reaksjoner i Europa og Nato. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener Trump i realiteten er en alliert av Russland, og at han ønsker at Russland skal vinne krigen i Ukraina. Diesen hevder også at USAs sikkerhetsgarantier, inkludert atomvåpenparaplyen over Europa, er svekket så lenge Trump er president. Flere krisemøter avholdes i Europa for å diskutere situasjonen, og det vurderes om Europa må reorientere sin sikkerhetspolitikk og øke sin egen innsats for å støtte Ukraina.
7 dager siden
USAs president Donald Trump uttrykker skuffelse over russiske angrep i Ukraina. Han oppfordrer Russland til å stanse angrepene og signere en avtale.
2 måneder siden
Donald Trumps nylige uttalelser om Ukrainas president Zelenskyj, hvor han omtalte ham som en «diktator», har utløst sterke reaksjoner. Eksperter tolker Trumps utspill som et ledd i en «America first»-politikk, der han prioriterer amerikanske interesser over internasjonalt samarbeid. Flere analytikere ser dette som et vendepunkt i USAs forhold til Ukraina, og mener Trump nærmer seg Russlands synspunkter. Uttalelsene har skapt bekymring for fremtidig støtte til Ukraina og stabiliteten i den transatlantiske alliansen, spesielt med tanke på mulige konsekvenser for krigen og forholdet mellom USA og Europa.
3 måneder siden
Donald Trump har som mål å få slutt på Ukraina-krigen innen 100 dager gjennom sin spesialutsending Keith Kellogg. Kellogg foreslår å lokke Russland til forhandlingsbordet ved å lette sanksjoner og utsette ukrainsk Nato-medlemskap, samtidig som Ukraina presses til fredsforhandlinger i bytte mot våpenstøtte. Trump truer Russland med høyere skatter, importavgifter og flere sanksjoner for å få Putin til å avslutte krigen. Russland krever at de underliggende årsakene til konflikten må adresseres før en avtale kan vurderes. Ekspert Tormod Heier er skeptisk til Trumps strategi, og mener den er tannløs, men utelukker ikke overraskende vendinger i prosessen.
4 dager siden
USA forbereder nye, omfattende sanksjoner mot Russland, ifølge et forslag Bloomberg har sett. Samtidig planlegger Trump-administrasjonen våpensalg til Ukraina.
1 måned siden
Donald Trump vurderer omfattende sanksjoner og tollsatser mot Russland inntil en våpenhvile og fredsavtale er på plass, begrunnet med Russlands angrep mot ukrainsk infrastruktur. Professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole tolker dette som et forsøk på å tvinge Russland og Ukraina til forhandlingsbordet. Heier mener Trumps signaler vil virke beroligende på europeere som har fryktet en for ettergivende linje overfor Russland, og ser en strategi der Trump kombinerer press med muligheten for forhandlinger.
1 måned siden
Donald Trump har uttalt seg om krigen i Ukraina, og uttrykker forståelse for Russlands handlinger, og mener Putin gjør det «enhver ville gjort». Han hevder å ha et godt forhold til Putin, men er mer skeptisk til Zelenskyj. Samtidig intensiveres Russlands angrep mot Ukraina, og Zelenskyj bekrefter at Ukraina arbeider intenst med USA for å oppnå fred. Britisk etterretning melder om betydelig økning i russiske tapstall siden 2022, selv om tallene er synkende i 2025.
12 dager siden
Militærekspert Tormod Heier mener at Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har gått bort fra sin tidligere seiersplan og nå kan være villig til å avstå landområder for å oppnå fred med Russland. Dette skyldes endringer i den ukrainske opinionen, som i større grad aksepterer territorielle kompromisser. Professor Hilmar Mjelde advarer om at USAs fredsforslag, som inkluderer at Ukraina må gi fra seg Krim, i realiteten er en kapitulasjon som kan gi Russland mulighet til ny invasjon. Et planlagt møte i London mellom utenriksministrene fra flere land ble avlyst, noe som skaper usikkerhet om fremdriften i fredsforhandlingene. Heier sammenligner situasjonen med det delte Tyskland under den kalde krigen og påpeker at Ukrainas fremtid kan avhenge av hvem som etterfølger Putin. Norge kan bli bedt om å bidra med styrker i en europeisk beroligelsesstyrke for å øke Russlands terskel for videre aggresjon.
President Trump har foreslått 100 prosent toll på utenlandske filmer, noe som skaper reaksjoner og bidro til børsfall i USA. Han har også beordret gjenåpning av Alcatraz-fengselet for farlige kriminelle og stilt spørsmål ved om grunnloven gjelder ved masseutvisninger. Samtidig ser eksperter tegn til en mulig endring i Trumps syn på Ukraina-krigen, med kritikk av Putin og forberedelser for et nytt våpensalg til Ukraina.
LO-kongressen preges av kampen om ledervervet etter at Jørn Eggum trakk seg. Kine Asper Vistnes og Frode Alfheim er nå kandidatene. Kongressen skal også behandle et kontroversielt forslag om lovforbud mot handel og investeringer som støtter Israels okkupasjon. LO-leder Peggy Hessen Følsvik kritiserte i sin åpningstale Stein Erik Hagen for hans støtte til Trump og borgerlige partier.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu har varslet en ny og mer intensiv militæroffensiv i Gaza, med planer om å flytte sivilbefolkningen sørover. Israels sikkerhetskabinett skal ha godkjent en plan for full overtakelse og okkupasjon av Gazastripen, og titusenvis av reservister kalles inn. Samtidig diskuterer LO i Norge et forslag om lovforbud mot handel og investeringer som støtter Israels okkupasjon.
Norges og Sveriges justisministre har møttes for å styrke samarbeidet mot grensekryssende gjengkriminalitet, etter økende bekymring for svenske kriminelle i Norge. Samtidig er fire personer siktet etter et trippeldrap i Uppsala, som mistenkes å være gjengrelatert. Politiet i Agder melder om økt ungdomskriminalitet, inkludert ran og spredning av voldsvideoer. Nylig ble det gjort et stort kokainbeslag i Norge, smuglet via Sverige.
Rettssaken mot eksmannen til Abida Raja har startet i Oslo tingrett. Mannen er tiltalt for mangeårig mishandling og gjentatt voldtekt av Raja og parets fire barn. Han nekter straffskyld. Abidas bror, Abid Raja, har vitnet om søsterens tvangsgifte og volden hun og barna skal ha blitt utsatt for. Mishandlingen skal ha påført ofrene alvorlige psykiske lidelser.
Senterpartiet forsøker å stanse elektrifiseringen av Melkøya, og tviler på at det finnes nok ny kraftproduksjon i nord. Samtidig forbereder Stortinget en avgjørende avstemning om fremtiden for norsk olje- og gassleting, der Senterpartiet, Høyre og Frp mangler én stemme for å pålegge regjeringen å starte arbeidet med 26. konsesjonsrunde. Regjeringen har også besluttet å forby etablering av nye torvuttak for å kutte klimagassutslipp.