Parykkprisene har steget kraftig de siste årene, noe som skaper økonomiske utfordringer for personer med alopecia. Importprisen på hår har steget med 177 prosent siden 2014, mens NAV-stønaden kun har økt med 14,5 prosent i samme periode.
Leverandører peker på pandemien som en viktig årsak til prisøkningen, med høyere toll og vanskeligere tilgang på kvalitetsråvarer.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet prioriterer de under 30 år med høyere stønad, men vurderer nå endringer i stønadssystemet for å bedre situasjonen for alle.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
En ny rapport fra SIFO viser at 1 av 6 norske hushold har store økonomiske problemer. Andelen hushold som sliter økonomisk har økt dramatisk siden 2021, med en tredobling av de som er «ille ute». Hovedårsakene er høy prisvekst, rentehevinger og lav inntektsvekst. Selv om prisveksten avtar, er prisnivået fortsatt høyt. Noen grupper, som pensjonister og uføretrygdede, har opplevd en liten bedring, men situasjonen er fortsatt utfordrende for mange. SIFO anbefaler økt støtte til barnefamilier og lavinntektsgrupper, og mener at eksisterende tiltak må styrkes.
2 måneder siden
Artikkelen belyser hvordan dyrtiden fører til økt pågang hos Nav og Namsfogden, også fra personer med etablerte liv og faste inntekter. Avdelingsdirektør ved Nav Sandnes, Ågot Elise Vatnedal, forklarer at økte utgifter overstiger inntektene for mange. Namsfogden i Rogaland har opplevd en dobling i antall søknader om gjeldsordning i januar, og på landsbasis har antallet økt med nesten 50 prosent. Susanne R. Roalkvam, seksjonsleder for gjeldsordning i Stavanger og Sandnes, understreker at situasjonen er alvorlig og rammer mange familier. Ifølge Nav er det spesielt personer i 40–50 årene som opplever størst økonomisk press.
3 måneder siden
Leieprisene i Norge har nådd rekordhøyder, med en gjennomsnittlig pris på 12.533 kroner i 2024. Dette skaper problemer for mange leietakere, som opplever at en stadig større del av inntekten går til husleie. Flere faktorer bidrar til prisøkningen, blant annet færre utleieboliger på markedet, økte renter og generell prisvekst. Politiske beslutninger som har gjort det mindre gunstig å investere i utleieboliger, er også en medvirkende årsak. Det forventes at prisene vil fortsette å stige, og forskere mener at et større offentlig eller profesjonelt leiemarked kan bidra til å stabilisere situasjonen.
2 måneder siden
Rekordhøye priser på skrei skaper problemer for fiskere, industri og forbrukere. Reduserte fiskekvoter, dårlig vær og kamp om råstoff fører til økte priser. Dette rammer spesielt hardt for kystsamfunn og tørrfiskprodusenter som sliter med lønnsomheten, og flere permitterer ansatte. Det er frykt for at krisen kan føre til fraflytting fra enkelte lokalsamfunn. Selv om etterspørselen etter skrei fortsatt er stor, er det usikkert hvor lenge folk er villige til å betale de høye prisene. Prisene har gjort at torsken er blitt den nye laksen.
21 dager siden
Artikkelen belyser hvordan økte matvarepriser og levekostnader rammer både arbeidsledige og folk i jobb, noe som fører til økt behov for hjelp fra frivillige organisasjoner. SIFO vurderer å oppdatere sitt referansebudsjett for å bedre reflektere de reelle utgiftene husholdninger har, da mange sliter med å dekke nødvendige utgifter. Frelsesarmeen melder om økt behov for matutdeling. Regjeringen viser til iverksatte tiltak, men erkjenner at situasjonen er krevende. Terskelen for å søke hjelp fra NAV kan være høy, og mange tyr derfor til frivillige organisasjoner for å få mat.
3 måneder siden
Antallet personer som mottar sosialhjelp i Norge har økt betydelig i 2024, med en økning på 15 prosent i antall mottakere og 23 prosent i utbetalinger. Arbeids- og velferdsdirektøren slår alarm og påpeker at dette er en trend som har tiltatt siden 2020. Økningen skyldes i stor grad dyrtid og høye boutgifter, som rammer spesielt barnefamilier og unge. Barneombudet uttrykker bekymring for de negative konsekvensene fattigdom har for barns utvikling. Regjeringen understreker at sosialhjelp ikke skal være en varig løsning, og at de jobber for å inkludere flere i arbeidslivet. Nav mener økt deltakelse i arbeidslivet er sentralt for å redusere antall sosialhjelpsmottakere.
1 måned siden
Artikkelen omhandler den kraftige økningen i matvarepriser, spesielt for basisvarer som inngår i nødhjelpsposer til fattige. En slik pose, som kostet 277 kroner i 2022, har steget til 444 kroner i 2025. Økonomiprofessor Kalle Moene understreker at dette rammer de fattigste hardest, da de bruker en større andel av inntekten sin på mat. Rødt-politiker Mímir Kristjánsson uttrykker bekymring for at politikere og eksperter ikke ser denne realiteten, og at fokuset på gjennomsnittstall skjuler de vanskeligstilte sin hverdag.
1 måned siden
Artikkelen omhandler hvordan økte matvarepriser påvirker folk med lav inntekt. Ulrikke Ottesen forteller om sin hverdag hvor hun er avhengig av tilbud og billigmerker for å klare seg. Hjelpeorganisasjonen Opplandshjelpen melder om kraftig prisvekst på de billigste varene. Norgesgruppen ser en økning i salget av First Price-produkter, spesielt i områder med lav inntekt. En sjeføkonom mener dyrtiden er over, men dette blir motsagt av en politiker fra Rødt som mener situasjonen er verre enn som antatt og understreker at fattigdom ikke er en følelse.
3 måneder siden
Foreløpige tall fra Nav viser en betydelig økning i sosialhjelpsutbetalinger og antall mottakere i 2024. Utbetalingene økte med 23 prosent, mens antall mottakere steg med 15 prosent. Spesielt bekymringsfullt er økningen på 13 prosent blant mottakere under 30 år. Nav-sjefen forklarer økningen med dyrtiden etter pandemien, der mange sliter med å dekke grunnleggende behov som mat. Kirkens Bymisjon påpeker at fattigdom har alvorlige konsekvenser, særlig for barn og unge. Økningen skyldes også flyktninger fra Ukraina og at sosiale stønader ikke holder tritt med prisveksten, spesielt matutgifter.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler den betydelige økningen i matvarepriser i Norge, som har gjort det vanskeligere for folk å opprettholde en sunn levestandard. Statistikk viser en prisvekst på 8,8 prosent fra januar 2023 til januar 2024, og en ytterligere økning frem til november. Dette rammer vanlige matvarer som brød, kjøtt, melk og grønnsaker. En gjennomsnittlig frokost har økt fra 215 kr til 260 kr i samme periode. Flere faktorer som økte produksjonskostnader, energipriser og inflasjon bidrar til prisveksten. Artikkelen kritiserer regjeringen for dårlig prioritering av statsbudsjettet, som fører til at folket må bære den økonomiske byrden.
4 måneder siden
Artikkelen omhandler den økonomiske situasjonen i Norge, der prisveksten har avtatt, men prisene har stabilisert seg på et høyere nivå. Dette skaper utfordringer for de med lav inntekt, som opplever at situasjonen er verre enn før. Fattighuset i Oslo rapporterer om økt pågang og har måttet avvise folk i matkø. Selv om noen grupper har opplevd lønnsvekst som overgår prisstigningen, sliter mange med å få endene til å møtes. Det påpekes at begrepet 'dyrtid' er misvisende, da situasjonen ikke ser ut til å bedre seg. Økte matpriser fører også til at mindre overskuddsmat når de som trenger det mest.
1 måned siden
Sjokoladeprodusenter i Norge står overfor store utfordringer på grunn av kraftig økning i råvarepriser, spesielt på kakao og kakaofett. Flere melder om at de er nødt til å justere prisene for å overleve. Morten Arnesen, daglig leder i Heimdal Chokolade, forteller at enkelte ingredienser har hatt en prisøkning på over 40 prosent. Mia Nilsen i Sød konfekt er usikker på hvor lenge hun kan fortsette driften med dagens priser, da kakaofett alene har økt med 59 prosent. Forbrukerne merker også at sjokoladen blir dyrere og er mer bevisste på hvordan de bruker pengene sine.
3 måneder siden
Prisen på ketsjup har steget kraftig det siste året, med en økning på 19,8 prosent fra desember 2023 til desember 2024. En flaske Idun Ketchup har nesten tredoblet seg i pris de siste fem årene. Til tross for stabile priser på ferske tomater i Europa, har ketsjupprisene økt. Produsenten Orkla sier at det er butikkjedene som bestemmer prisen, mens dagligvarekjedene skylder på økte innkjøpspriser, svak krone og høyere kostnader. En analytiker forklarer prisøkningen med flaskehalser i produksjonen av tomatpuré og en «ketsjupeffekt», som er en forsinket prisøkning. Norske ketsjupprodusenter er avhengige av importert tomatpuré da det ikke finnes norske produsenter.
1 måned siden
Artikkelen omhandler de økende kostnadene knyttet til ventetidsbrudd i det norske helsevesenet. Når pasienter ikke får nødvendig helsehjelp innen fastsatte frister, har de rett til å få hjelp via Helfo, ofte ved private sykehus, som staten betaler for. Ventetidsbruddene har økt betraktelig siden 2019, spesielt forverret av koronapandemien, og kostet staten over 619 millioner kroner bare i fjor. Helseministeren har igangsatt et «Ventetidsløftet» for å redusere ventetidene, da dette både er viktig for pasientene og god økonomi for staten.
4 måneder siden
Norske aviser melder om flere økonomiske utfordringer. Inflasjonen er tilbake på målet, men strømprisene stiger. LO mener Norges Bank bør ta hensyn til at prisveksten kommer utenfra, og ikke øke renten. Den svake kronekursen har ført til økt eksport, men det er behov for å utvikle nye næringer. Rentemarkedet har redusert forventningene til fremtidige rentekutt fra Norges Bank. Stavanger kommune har vedtatt å fjerne eiendomsskatten. Tidligere statsråd Ola Borten Moe kritiserer utenlandskablene. Strømforbruket økte i november, men regningen ble lavere enn i fjor. Nicolai Tangen har gått glipp av åtte milliarder kroner etter å ha overført eierskapet av sitt livsverk til en stiftelse.