Kraftig nedgang i plastsøppel på Australias strender

Et nytt forskningsprosjekt i Australia viser en betydelig reduksjon i mengden plastsøppel på landets strender. Dette indikerer en positiv utvikling i kampen mot plastforurensning i landet.

Kraftig nedgang i plastsøppel i Australia

Les artikkelen på NRK

Kort oppsummert

Mengden plastsøppel på Australias strender har gått ned med 39 prosent de siste ti årene.

Et forskningsprosjekt utført i Australia mellom 2022 og 2024, som sammenligner funn med data fra ti år tilbake, viser en markant nedgang i plastsøppel. Studien, publisert i Marine Pollution Bulletin, fant at mengden plastsøppel på australske strender er redusert med 39 prosent. I tillegg var det 16 prosent flere steder der forskerne ikke fant noe søppel.

De vanligste typene søppel var hardplast (24 prosent) og sigarettsneiper (22 prosent). Sigarettsneiper fremheves som en stor kilde til mikroplast globalt og i Norge.

Selv om globale tall viser en økning i plastforurensning, og en global plastavtale nylig mislyktes, ser forskere i Australia en positiv trend i folks bevissthet og vilje til å plukke opp søppel. I Norge er det indikasjoner på en nedgang, men lang kystlinje gjør oversikt vanskelig.

Britta Denise Hardesty

Shannon Mead

Steph Brodie

Cecillie Lind

Marine Pollution Bulletin

SBS

No More Butts

Verdens helseorganisasjon

Norwaste

Australia

Alice Springs

Norge

Busan

Sør-Korea

Nyhetsoppsummering

11. mai

Russlands president Vladimir Putin har invitert Ukraina til direkte forhandlinger i Istanbul 15. mai uten forhåndsbetingelser. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj er positiv til et møte, men insisterer på at en full, varig og pålitelig våpenhvile må være på plass først. Eksperter uttrykker skepsis til Putins invitasjon, og mener den kan være et forsøk på å fremstå konstruktiv for å unngå ytterligere sanksjoner. USAs president Donald Trump har oppfordret Ukraina til å akseptere møtet, mens Tyrkias president Erdogan tilbyr vertskap.

Norges etterretningssjef Nils Andreas Stensønes beskriver Russland som en umiddelbar militær trussel mot Norge, på et nivå ikke sett siden den kalde krigen. Han understreket at Russland ser seg i en varig konflikt med Vesten. Selv om Russland er den mest akutte trusselen, vurderer Stensønes Kina som en større utfordring på lang sikt, gitt landets raske militære opprustning og brede virkemiddelapparat. Han advarte også mot behovet for smartere forsvarsteknologi.

Polens statsminister Donald Tusk har etter ett års etterforskning hevdet at Russlands hemmelige tjenester var ansvarlige for storbrannen som ødela kjøpesenteret Marywilska i Warszawa i mai i fjor. Ifølge Tusk var brannen, som totalskadet senteret med 1400 forretninger, et resultat av ildspåsettelse beordret fra Russland. Han uttalte at flere skyldige er pågrepet eller etterlyst, og Polen tolker hendelsen som del av russisk hybridkrigføring.

Hamas har søndag kveld erklært at de er villige til å frigi Edan Alexander, et israelsk-amerikansk gissel tatt 7. oktober 2023. Løslatelsen er ifølge Hamas en del av arbeidet for våpenhvile og humanitær hjelp til Gaza. Qatar, Egypt og Tyrkia skal ha bidratt til å fasilitere en slik løslatelse. Hamas sier de er klare for intensive forhandlinger om krigens slutt og fangeutveksling. Det hvite hus reagerer positivt, men ber også om levningene etter fire andre amerikanske gisler.

Equinors havvindprosjekt Empire Wind 1 utenfor New York, som uventet ble stanset av amerikanske myndigheter i påsken, står i fare for å bli skrotet. Equinor anser stansen som rettsstridig, taper ifølge selskapet 50 millioner dollar ukentlig, og krever en rask avklaring. Selskapet vurderer rettslige skritt for å beskytte verdier på 4-4,5 milliarder dollar. Equinor-sjefen har møtt Trumps økonomiske rådgiver uten å få full klarhet i begrunnelsen for stoppordren.

Et angrep på turister i Pahalgam, indisk-kontrollerte Kashmir, 22. april, der 26 ble drept, har ført til en farlig militær eskalering mellom India og Pakistan. India anklaget Pakistan for å støtte terrorister og svarte med bombeangrep mot mål i Pakistan. Pakistan gjengjeldte med egne bombeangrep i India. Denne direkte militære konfrontasjonen over landegrensene vekker ifølge eksperter frykt for en større konflikt mellom de to atommaktene.