Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit tok i 2002 opp et privat byggelån på 20 millioner kroner for å rehabilitere Skaugum, samtidig som apanasjen økte betydelig. Apanasjen har vokst til rundt 84 millioner kroner, noe som har gjort rehabiliteringen 66 millioner dyrere for staten enn om Stortinget hadde betalt direkte.
Kongehuset og departementet gir ingen klare svar på hva som skjedde med det opprinnelige lånet. I tillegg har kronprinsparet tatt opp to nye lån med pant i eiendommer på til sammen 18,3 millioner kroner i 2021 og 2022, uten å kommentere bakgrunnen eller om lånene dekkes av apanasjen.
Samtidig har de gjennomført flere byggeprosjekter, blant annet et nytt lager på Skaugum og planlagt ny hytte i Uvdal, som sammenfaller med låneperiodene. Kongehuset oppgir ikke detaljer om finansiering eller leieinntekter knyttet til eiendommene.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Prinsesse Märtha Louise har tatt opp et nytt lån på 10 millioner kroner, med sikkerhet i en bolig på Stabekk som har stått tom siden kjøpet i 2023. Boligen ble kjøpt for 18,65 millioner kroner, 750.000 kroner over prisantydning. I tillegg har hun lån på til sammen 10 millioner kroner på sin eiendom i Lommedalen. Ekteparet har søkt om riving og byggetillatelse på boligen på Stabekk, men har ikke fått godkjent dette. Tidligere hadde flere leverandører til bryllupet ubetalte regninger, men disse er nå betalt. Til tross for stor gjeld, har Märthas formue økt betydelig, fra 5,7 millioner i 2022 til over 29 millioner i 2023.
7 dager siden
Dagbladet Børsens undersøkelser viser at kronprinsparets apanasje har økt betydelig siden 2001, og er nå femdoblet. Økningen var opprinnelig knyttet til lån for oppussing av Skaugum, som er kronprinsfamiliens private eiendom. Kronprinsen eier flere eiendommer og driver eiendomsvirksomhet gjennom enkeltpersonsforetaket Skaugum Gård, men det er uklart hvordan inntektene fra salg og utleie forvaltes. Oppgraderinger av eiendommene finansieres delvis med statlige midler. Etter fradrag for eiendomsutgifter gjenstår rundt 14 millioner kroner av apanasjen, men bruken av disse pengene er lite kjent. Artikkelen understreker viktigheten av å skille mellom private eiendommer og statlige eiendeler, særlig ved eventuelle endringer i kongehusets rolle. Den oppfordrer kronprins Haakon til å gi en tydeligere oversikt over sin økonomi for å unngå spekulasjoner og styrke tilliten mellom kongehuset og offentligheten.
9 dager siden
Dagbladet setter fokus på kronprinsfamiliens økonomi, som til tross for statlig lønn, involverer privat forretningsvirksomhet. Kronprinsen har tatt opp store lån med pant i Skaugum og en hytte i Nore og Uvdal, samtidig som han driver utleie av lager og bolig på Skaugum gjennom sitt enkeltmannsforetak. Det kongelige hoff ønsker ikke å opplyse hva lånene er brukt til, og inntektene i enkeltmannsforetaket holdes hemmelige. Kronprinsen fikk en økning i apanasjen for å dekke oppussingskostnader på Skaugum, men beholdt denne etter nedbetaling av lånet. Artikkelen sammenligner kritikken mot prinsesse Märtha for kommersiell virksomhet med kronprinsens virksomhet, og etterlyser større åpenhet rundt økonomien. Det stilles spørsmål ved om det er riktig at kronprinsen driver forretningsvirksomhet samtidig som han finansieres av staten.
7 dager siden
SV kritiserer utviklingen av kongefamiliens apanasje etter avsløringer om økte utbetalinger og manglende åpenhet rundt et byggelån fra 2002. Apanasjen, som dekker både private utgifter og vedlikehold av eiendommer, har økt betydelig over tid, og i 2025 vil den ha gitt kronprinsparet rundt 84 millioner kroner. SV mener at apanasjen har vokst mer enn lønnsveksten i samfunnet og uttrykker bekymring for avstanden mellom kongehuset og befolkningen. Partiet etterlyser større åpenhet og en tydeligere grense mellom private og offentlige midler i kongefamiliens økonomi. Det kritiseres også hemmeligholdet rundt byggelånet og kongefamiliens store eiendomsverdier, som delvis finansieres med skattebetalernes penger.
5 dager siden
En nyhetsartikkel belyser Marius Borg Høibys boforhold på Skaugum. Spørsmål reises om han betaler leie og hvilke skattemessige konsekvenser dette kan ha.
7 dager siden
Leietakere av kronprins Haakons utleieboliger på Skaugum må påta seg et vedlikeholdsansvar som er strengere enn det som er vanlig i norske leiekontrakter. Advokat Tom Risa i Leieboerforeningen mener ansvaret er utvidet og kan medføre betydelige kostnader, særlig for den store eneboligen. Vedlikeholdsplikten inkluderer fornyelse av gulv, tak, balkonger og terrasser, noe som normalt ikke pålegges leietakere i samme grad. Utleiemegleren, som forvalter leieforholdene, benytter en standardkontrakt som innebærer dette ansvaret, selv om de ikke har ønsket et utvidet vedlikeholdsansvar. Slottet opplyser at vedlikeholdet dekkes av leieinntektene, ikke av kronprinsens apanasje. Risa påpeker at økt vedlikeholdsansvar vanligvis bør gi lavere leie, noe som ikke nødvendigvis skjer her. Utleiemegleren forklarer at vedlikeholdsansvaret er utvidet fordi mange utleiere bor utenbys, men dette gjelder ikke kronprinsen selv.
5 dager siden
Kongehusets årsrapport for 2024 viser at de brukte 155,4 millioner kroner på lønn til 144 faste og 16 deltidsansatte. Lønnskostnadene økte med over tre millioner kroner fra året før og inkluderer feriepenger, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. Hoffsjef Olav Heian-Engdal hadde høyest lønn med 1,78 millioner kroner i 2023. Flere ledende ansatte, som kommunikasjonssjef Guri Ofstad Varpe og sikkerhetssjef Lars Ivar Frøystad, tjente også over én million kroner. Mindre ansatte, som kommunikasjonsrådgivere, tjente rundt 630 000 kroner. Kongehuset gikk med et underskudd på 2,4 millioner kroner i 2024, en betydelig forbedring fra over 50 millioner året før. Årsrapporten gir også innsikt i formuene til flere ansatte, hvor sekretariatsleder Gry Høeg Ulverud har den høyeste registrerte formuen på nesten 10 millioner kroner.
1 måned siden
En artikkel i iFinnmark avslører at flere ledere i Finnmark fylkeskommune har fått oppgradert sine boliger med offentlige midler. Datteren til fylkeskommunedirektør Øystein Ruud fikk pusset opp leiligheten sin for under 200.000 kroner før innflytting. Kommunikasjonssjef Trond Magne Henriksen fikk også utført diverse oppgraderinger på sin bolig, inkludert grunnarbeid og installasjon av elbil-lader. Totalt kostet oppgraderingene av Henriksens bolig over 150.000 kroner. Ruud sier han ikke hadde detaljkunnskap om oppussingen, mens Henriksen beskrev boligen som sliten med mugg.
3 måneder siden
Artikkelen omhandler de kraftig økende kostnadene ved å eie hytte i Norge de siste fem årene. Hyttekostnadene har mer enn doblet seg, hovedsakelig på grunn av økte renter og manglende strømstøtte. For en hytte med lån på 2 millioner har årlige kostnader økt fra 75.000 til 159.000 kroner, mens en hytte med lån på 4 millioner har blitt over 150 prosent dyrere. Forbrukerøkonom Thea Olsen påpeker at mange hytteeiere ble overrasket over hvor dyrt det har blitt. Når man fordeler de årlige kostnadene på antall bruksdager, kan prisen per dag overstige 5000 kroner. Til tross for de høye kostnadene, er mange nordmenn fortsatt villige til å betale for hyttekosen. Det er forventninger om rentekutt i 2025, noe som kan føre til et rimeligere hytteliv.
1 måned siden
Radisson Blue Plaza i Oslo oppgraderer sin 350 kvadratmeter store kongesuite for 20 millioner kroner. Etter renoveringen, som gjennomføres av interiørarkitekt Hanna Guriby, vil prisen for en natt i suiten være 90.000 kroner. Hotelldirektør Terje Hellebust uttaler at de trenger å leie ut suiten én gang i måneden for at investeringen skal svare seg. Kong Olav V åpnet hotellet i 1990, og suiten har huset flere prominente gjester med spesielle ønsker. Til våren inviteres ambassadører og andre VIP-kunder til å se resultatet.
7 dager siden
Årsrapporten for Det kongelige hoff viser at kongehuset gikk med et underskudd på 2,87 millioner kroner i 2024, betydelig lavere enn underskuddet på 54 millioner kroner året før. Underskuddet dekkes av tidligere avsetninger. Driftsregnskapet viser et overskudd på 14,49 millioner kroner, som skyldes forsinkede prosjekter, reduserte strømkostnader og færre årsverk. Et sikkerhets- og digitaliseringsprosjekt gikk imidlertid 18,7 millioner kroner i underskudd. Kongehusets medlemmer besøkte 42 kommuner og gjennomførte 743 offisielle oppdrag, inkludert utenlandsreiser og fire statsbesøk. Årsrapporten er levert til Stortingets presidentskap, Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet og Riksrevisjonen.
3 måneder siden
Prins Sverre Magnus har nylig flyttet fra Trondheim etter et opphold der. Det er uklart hva han har gjort i Trondheim og hva han skal gjøre fremover. Han er nå satt opp på to offisielle oppdrag for kongehuset. Først skal han være til stede under en håndballkamp sammen med kronprinsparet, og deretter skal han delta på en alpintrening med Vivil. Kongehusekspert mener dette er et tegn på at kongehuset ønsker å involvere den yngre generasjonen mer i offisielle oppdrag.
2 måneder siden
Gårdeier Jon Erlend Vinje har ikke fått full betaling for utleie av Vinje gård i forbindelse med prinsesse Märtha Louises bryllup. En sum på 50.000 kroner er sendt til inkasso. Dette er ikke første gang bryllupet fører til økonomiske konflikter, da LYD AS tidligere måtte sende en regning på 700.000 kroner til inkasso. Prinsessens manager opplyser at de jobber med å gjennomgå fakturaene. Hotel Union, som var arena for bryllupsfesten og overnattinger, har ikke kommentert saken.
4 måneder siden
Anniken Skaar og Finn Christoffersen kjøpte nabohytta til Skaars søster etter å ha lagt en lapp med kjøpsforespørsel på døren. Hytta var i dårlig forfatning og krevde omfattende oppussing. Ekteparet fjernet alt innvendig, satte inn et brukt kjøkken, malte vegger, byttet deler av taket, beiset utvendig og ryddet opp rundt hytta. De brukte rundt 150.000 kroner på oppussingen og totalt under 500.000 kroner med kjøpesummen. Etter første overnatting i 2021, bruker de hytta ofte. Den ligger i nærheten av deres hjem i Hokksund, noe som gjør den lett tilgjengelig. De er svært fornøyde med kjøpet.
4 måneder siden
I NRK-programmet «Året med kongefamilien» intervjues kronprinsparet om det siste året, inkludert straffesaken mot Marius Borg Høiby og det tilhørende medietrykket. Kronprinsesse Mette-Marit forteller at familien har mottatt profesjonell hjelp, men de går ikke nærmere inn på hva denne hjelpen innebærer. En ekspert i strategisk kommunikasjon mener kronprinsparet tar en risiko ved å ikke være mer åpne om hva de visste, da dette kan føre til ytterligere medieoppmerksomhet. En kongehusekspert mener derimot at kronprinsparet skal berømmes for å stille opp i intervjuet, selv om de ikke svarer på alle spørsmål. Eksperten mener også at det er en tid for kritikk og en tid for forståelse.