Republikanerne har vedtatt et lovforslag som krever bevis for statsborgerskap ved stemmeregistrering, noe kritikere mener vil ramme millioner av kvinner som har endret etternavn ved ekteskap. Demokrater som Hillary Clinton og Alexandria Ocasio-Cortez kritiserer forslaget sterkt, og mener det vil frata mange stemmeretten.
USA-eksperter som Hilmar Mjelde og Henrik Heldahl tror ikke loven vil få store konsekvenser, da den trolig vil bli stoppet i Senatet eller av domstolene.
De beskriver lovforslaget som symbolpolitikk for å blidgjøre velgere og Trump, samt å vise handlekraft mot innbilt valgjuks.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
1 måned siden
Donald Trump har signert en ordre som endrer USAs valglov. Alle velgere må bevise statsborgerskap for å stemme i føderale valg, og stemmesedler må leveres på valgdagen. Delstater som ikke retter seg etter ordren, risikerer å miste økonomisk støtte. Trump har varslet flere endringer og møter trolig motstand. Tidligere har Trump påstått valgfusk uten bevis, spesielt ved brevstemmer, men har endret syn på dette da ordningen er populær blant republikanere.
1 måned siden
Donald Trump forsøker å endre USAs valglover gjennom en presidentordre som krever at alle som deltar i føderale valg beviser sitt statsborgerskap. Dette innebærer at en fødselsattest eller gyldig legitimasjon som førerkort ikke lenger er tilstrekkelig. Trump vil også stemple poststemmer som kommer inn etter valgdagen som ugyldige, og begrunner tiltakene med udokumenterte påstander om valgfusk. Kritikere mener endringene er et angrep på demokratiet og vil føre til at millioner av amerikanere blir utestengt fra den politiske prosessen. Flere søksmål er varslet mot presidentordren.
2 måneder siden
Republikanske senatorer, ledet av Lisa Murkowski, foreslår en lov som motsetter seg president Trumps ordre om å endre navnet på fjellet Denali tilbake til Mount McKinley. Lovforslaget støttes av flere republikanere som også protesterer mot Trumps kutt i forskningsmidler og matprogrammer. Disse folkevalgte forsøker å beskytte programmer som er viktige for deres respektive delstater. Samtidig har flere av Trumps presidentordrer blitt stanset av dommere. Striden om navnet på fjellet i Alaska sees som en symbolsak som tester presidentens makt og forholdet til Senatet.
6 dager siden
Regjeringens forslag til endring i sivilbeskyttelsesloven har utløst omfattende debatt og kritikk. Lovforslaget gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge arbeidsplikt i situasjoner med krig, trussel om krig eller fare for rikets sikkerhet. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene kan true demokratiet og sammenligner tiltaket med autoritære grep fra Hitlers tid. Flere partier, inkludert Frp, Krf og Senterpartiet, snudde i siste liten og stemte mot forslaget etter først å ha støttet det. Frp-leder Sylvi Listhaug tok selvkritikk for manglende grundig intern behandling. SV gir ros til Frp for åpenheten, mens Høyre forsvarer lovforslaget som nødvendig for rask krisehåndtering. Tidligere militære og eksperter har også uttrykt bekymring for lovens omfang og konsekvenser. Behandlingen i Stortinget ble utsatt på grunn av motstand fra flere partier.
1 måned siden
Donald Trump har signert en omfattende presidentordre som endrer gjennomføringen av føderale valg i USA. Heretter kreves dokumentasjon for statsborgerskap for å stemme, og føderale byrå kan kutte finansiering til stater som ikke følger ordren. Justisdepartementet skal straffeforfølge «valbrotsverk». Tiltaket blokkerer delstater fra å akseptere poststemmer etter valgdagen. Stemmerettsadvokat Danielle Chang mener ordren er lovløs, mens stabssjef Will Scharf kaller den «den mest omfattende presidenthandlinga i nasjonens historie». Mange bestemmelser vil trolig bli utfordret juridisk, da grunnloven gir statene og Kongressen autoritet til å sette regler for valg.
6 dager siden
Fremskrittspartiets Sylvi Listhaug innrømmet på NRK «Debatten» at Stortinget ikke hadde gjort en grundig nok jobb før forslaget til ny sivilbeskyttelseslov ble lagt frem. Loven gir regjeringen vide fullmakter til å sette Stortingets lover til side under kriser, noe som møtte sterk kritikk fra jurister, organisasjoner og fagpersoner. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg varslet om farene ved loven i en Facebook-post som fikk stor oppmerksomhet og bidro til at flere partier trakk sin støtte i siste liten. Forslaget ble dermed utsatt, og Høyre sto alene igjen som støttespiller. Kritikken retter seg mot manglende politisk innsikt og for dårlig behandling av lovforslaget, som kunne svekket demokratiets grunnvoller. Saken understreker viktigheten av grundig politisk behandling og bred forankring ved store lovendringer.
7 dager siden
Venstre-leder Guri Melby kritiserer regjeringens forslag om endringer i sivilbeskyttelsesloven som gir regjeringen vide fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krisesituasjoner uten tilstrekkelig kontroll fra Stortinget. Lovforslaget, som skal behandles på Stortinget, har møtt motstand fra flere partier, jurister, fagforeninger og næringslivsorganisasjoner. Kritikerne mener forslaget svekker maktfordelingsprinsippet og demokratisk kontroll, og frykter at fremtidige regjeringer kan misbruke fullmaktene. Justisminister Astri Aas-Hansen avviser kritikken og understreker at lovendringen er nødvendig for kriseberedskap. Flere partier, inkludert Frp, KrF og Sp, har snudd og ønsker å utsette behandlingen. Venstre vil stemme imot i andre runde og oppfordrer til strengere demokratisk kontroll. Saken inngår i en bredere debatt om statens makt og borgernes rettigheter, parallelt med tidligere kontroversielle lovendringer om overvåking.
1 måned siden
President Trump har signert en ordre som medfører store endringer i gjennomføringen av fremtidige amerikanske valg. Ordren krever at alle velgere beviser sitt amerikanske statsborgerskap før de får stemme i føderale valg, og at alle stemmesedler leveres på selve valgdagen. Trump-administrasjonen mener USA ikke har tilstrekkelig beskyttelse av valgene. Delstater oppfordres til å dele velgerlister og rettsforfølge valgkriminalitet, og de som ikke følger ordren risikerer å miste økonomisk støtte fra Washington.
7 dager siden
Venstres varaordfører i Bodø, Ida Gudding Johnsen, har sammenlignet Stortingets forslag til ny sivilbeskyttelseslov med Hitlers bruk av fullmakter, noe som har utløst sterk kritikk. Johnsen viser til et debattinnlegg av professor Benedikte Moltumyr Høgberg som advarer mot at loven gir regjeringen for mye makt på bekostning av Stortinget. Flere partier, inkludert Frp, KrF, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, har snudd og krever nå utsettelse av lovforslaget. Fredrick Bjerke, barnebarn av motstandsmann Osvald Bjerke, mener sammenligningen er et «sleivspark» mot motstandsbevegelsen og oppfordrer Venstre-leder Guri Melby til å beklage. Johnsen forsvarer sin uttalelse og understreker viktigheten av å bevare maktfordelingen og rettsstaten. Debatten om lovforslaget fortsetter med sterke meninger om både demokratisk prosess og historiske paralleller.
7 dager siden
Fremskrittspartiet krever at Stortinget utsetter den endelige behandlingen av Sivilbeskyttelsesloven for å få klarhet i flere spørsmål, særlig knyttet til regjeringens fullmakter i krigs- og krisesituasjoner. Partiet mener det vil være uklokt å vedta loven uten bedre svar, blant annet om lovforslaget strider mot Grunnloven. Flere jurister, redaktører og høringsinstanser har uttrykt kritikk mot lovforslaget, som tidligere har møtt motstand fra partier som Rødt, Venstre, SV, MDG og Pasientfokus. Dersom lovforslaget ikke får flertall, vil Frp stemme imot hele loven.
1 måned siden
Kommunalminister Kjersti Stenseng (Ap) har foreslått en ny partilov som møter kritikk for å favorisere Arbeiderpartiet og LO. Lovforslaget krever åpenhet om givere til borgerlige partier, samtidig som det tillater anonyme pengegaver fra LO, en betydelig økonomisk støttespiller for Ap. Kritikere hevder dette åpner for korrupsjon og forskjellsbehandling, mens LO ønsker ytterligere innstramminger for å hindre lignende organisasjoner på borgerlig side. Aksjon for Borgerlig Valgseier slakter forslaget og mener det er et forsøk på å stoppe borgerlig valgseier, da loven griper inn i folks ytringsfrihet og begrenser individers rett til engasjement og ytring i samfunnsdebatten.
13 dager siden
Den republikanske senatoren Lisa Murkowski uttrykker bekymring for situasjonen i USA under Trump-administrasjonen, og frykter gjengjeldelse for å kritisere makten. Murkowski er en av få republikanere som åpent har kritisert Trump. Samtidig planlegger Trump-administrasjonen store kutt i offentlige jobber og endringer i samfunnet, inkludert fjerning av DEI-tiltak. Harvard University nekter å bøye seg for Trumps krav, noe som resulterer i tap av betydelig statsstøtte. Advokater som har jobbet med etterforskningen av stormingen av kongressen 6. januar 2021, har også mistet jobbene sine.
7 dager siden
Fremskrittspartiet krever at Stortinget utsetter den endelige behandlingen av den nye Sivilbeskyttelsesloven for å få svar på flere spørsmål, blant annet om lovens forhold til Grunnloven. Partileder Sylvi Listhaug mener det er uklokt å vedta loven uten grundigere avklaringer. Frp truer med å stemme mot loven dersom den ikke utsettes. Også Kristelig Folkeparti (KrF) har snudd og vil stemme nei, da de mener viktige spørsmål i den offentlige debatten må avklares først. Lovforslaget har skapt debatt om hvorvidt det gir regjeringen for vide fullmakter i beredskapssituasjoner, noe som flere frykter kan stride mot Grunnloven. Stortingsgruppene i begge partier ønsker en grundigere behandling før loven vedtas.
7 dager siden
Stortinget skulle behandle en lov som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot rikets sikkerhet. Flere eksperter, inkludert jussprofessor Hans Petter Graver og tidligere hærsjef Robert Mood, advarer mot lovforslaget. De frykter at økt makt til regjeringen kan føre til misbruk, svekke Stortingets og domstolenes kontroll, og skape farlige presedenser. Mood trekker paralleller til Hitlers maktovertakelse i 1933 og understreker viktigheten av at Stortinget involveres i beslutningsprosesser. Flere politiske partier, som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, ønsker nå å utsette behandlingen. Kritikere mener det er problematisk at loven kan gi regjeringen vide fullmakter uten klare begrensninger, og at behandlingen skjer før en planlagt evaluering av krisehåndtering under pandemien. Ekspertene oppfordrer til en grundig utredning og bred politisk behandling før nye krisefullmakter vedtas.
25 dager siden
Senatet, med republikansk flertall, har vedtatt et juridisk rammeverk som åpner for omfattende budsjettkutt i statlig virksomhet, initiert av Trump-administrasjonen. Vedtaket ble fattet etter et flere timer langt møte, der 51 senatorer stemte for, mens 48 stemte imot. Demokratene er sterkt kritiske til lovendringen. Forslaget må også godkjennes i Representantenes hus før det kan tre i kraft.