Mads Clemmetsen kjørte 317 km/t i Ungarn: Sterke reaksjoner
Influenseren Mads Clemmetsen har skapt debatt etter å ha kjørt i svært høy hastighet på motorvei. Hendelsen, som skjedde i Ungarn, har ført til mange negative reaksjoner i sosiale medier.
Influenseren Mads Clemmetsen har skapt debatt etter å ha kjørt i svært høy hastighet på motorvei. Hendelsen, som skjedde i Ungarn, har ført til mange negative reaksjoner i sosiale medier.
Influenseren Mads Clemmetsen, kjent som «Mads pusser opp», kjørte nylig i 317 kilometer i timen på en motorvei i Ungarn. Dette har utløst en flom av negative kommentarer på sosiale medier, hvor mange mener han bør miste førerkortet. Norges Automobil-Forbund (NAF) reagerte kraftig på råkjøringen og advarte andre mot å gjøre det samme.
Pressesjef i NAF, Ingunn Handagard, uttalte til Nettavisen at Clemmetsen ikke kan straffes i Norge for hendelsen i Ungarn, men at ungarske myndigheter kan etterforske saken. Trygg Trafikk påpeker at unge menn er overrepresentert i alvorlige trafikkulykker.
Artikkelen nevner også en lignende hendelse der artisten Marcus «Kamelen» Mosele delte en video av tilsynelatende farlig kjøring, noe som vekket reaksjoner fra Statens vegvesen og politiet. Nettavisen har ikke fått kommentar fra Clemmetsen.
Mads Clemmetsen
Stine Skoli
Ingunn Handagard
Marcus «Kamelen» Mosele
Cristina Bonde
Nettavisen
Norges Automobil-Forbund
Viaplay
Trygg Trafikk
Statens vegvesen
Ungarn
Norge
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
Konflikten mellom Pakistan og India har eskalert med gjensidige rakettangrep. Pakistan hevder India angrep tre militærbaser og svarte med motangrep mot mål i India, inkludert et missildepot. Indiske kilder bekrefter angrep mot Pakistan. Minst 48 dødsfall er rapportert den siste uken, og G7-landene oppfordrer til dialog. Eskaleringen har ført til at norsk-pakistanske familier er strandet i Pakistan grunnet innstilte flyavganger, og UD har skjerpet reiseadvarselen.
Tysklands forbundskansler, Frankrikes president og Storbritannias statsminister møtte Ukrainas president Zelenskyj og Polens statsminister Tusk i Kyiv for å diskutere en 30-dagers våpenhvile. Samtidig hevder Ukrainas sikkerhetstjeneste (SSU) å ha avslørt et ungarsk militært spionnettverk i Zakarpatska-regionen, noe som har ført til gjensidig utvisning av diplomater mellom de to landene. Ungarn avviser spionasjeanklagene som propaganda.
Israels tidligere forsvarssjef og forsvarsminister, Moshe Yaalon, anklager israelske soldater for etnisk rensing og krigsforbrytelser i Gaza. Han kritiserer statsminister Netanyahus regjering og forsvarssjefen for en plan om å erobre Gaza og drive innbyggerne sørover, noe Yaalon kaller en tvangsforflytning og en krigsforbrytelse. Han mener regjeringen har mistet kontakten med jødisk moral og Israels interesser.
En føderal dommer i California har midlertidig stanset Donald Trumps planer om omfattende masseoppsigelser i 21 amerikanske departementer, da administrasjonen ifølge dommeren mangler nødvendig lovhjemmel. Trump har også bedt om en prosess for å innføre 100 prosent toll på utenlandsk film. Samtidig får tidligere president Joe Biden kritikk fra flere demokrater for sine nylige offentlige opptredener og kritikk av Trump, som de mener trekker partiet ned.
Sjefen for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, melder om en tidoblet informasjonsmengde og økt trussel fra land som Kina og Russland, noe som krever ny teknologi for analyse. Samtidig øker nye sikkerhetskrav fra myndighetene presset på norske bedrifter, spesielt små og mellomstore, for å styrke eget sikkerhetsarbeid. Eksperter fremhever også viktigheten av kontanter som et sikkerhetsnett ved svikt i digitale betalingssystemer.
Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum uttrykker bekymring for at ja-siden vil bruke den usikre sikkerhetssituasjonen som påskudd for å presse Norge inn i EU, og varsler et ultimatum mot folkeavstemning i neste stortingsperiode. Samtidig har Miljøpartiet De Grønne (MDG) på sitt landsmøte presentert en ny profil, signaliserer vilje til samarbeid med en Støre-ledet regjering og legger til omfordelingspolitikk som et tredje hovedtema ved siden av miljø og natur.
