Kritikken mot Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger på Vestbredden øker, og Rødt krever nå tydeligere svar fra finansminister Jens Stoltenberg. Debatten reiser spørsmål om fondets etiske retningslinjer og Norges folkerettslige ansvar i lys av okkupasjonen.
Kritikken mot Oljefondets investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger på Vestbredden tiltar. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen og 50 organisasjoner, støttet av SV, MDG og LO, krever at fondet trekkes ut av slike selskaper. De mener Oljefondet, som ifølge en rapport er Europas største investor i bosetningene, bidrar til å finansiere aktivitet på okkuperte områder.
Finansminister Jens Stoltenberg, som er øverste ansvarlig, møtte kritikken i NRK og uttalte at det er vanskelig å trekke grensen for medvirkning til folkerettsbrudd, en oppgave som ligger hos Etikkrådet. Han nevnte at ett selskap nylig ble utelukket. Kritikere, som Une Bastholm, mener investeringene saboterer Norges utenrikspolitikk og krav om tostatsløsning.
Finansdepartementet, representert ved statssekretær Ellen Reitan, fastholder at dagens rammeverk og retningslinjer fra 2021 fungerer godt og bygger på folkeretten. Rødt kaller situasjonen et kaos og krever at Stortinget rydder opp ved å tydeliggjøre folkeretten i Oljefondets etiske retningslinjer og mandat, slik de mener det var tidligere.
Jens Stoltenberg
Marie Sneve Martinussen
Une Bastholm
Espen Barth Eide
Ellen Reitan
Rødt
Finansdepartementet
NRK
SV
MDG
LO-kongressen
Don’t Buy into Occupation (DBIO)
FNs menneskerettighetskontor
Etikkrådet
Norges Bank
Stortinget
Solberg-regjeringen
Gazastripen
Vestbredden
Øst-Jerusalem
Israel
Europa
Israels statsminister Netanyahu varsler en intensivert militæroffensiv i Gaza de kommende dagene, uten intensjon om å avslutte krigen. Israel skal også aktivt søke land som vil ta imot innbyggere fra Gaza. Samtidig rapporteres det at over 230 palestinske journalister og mediefolk er drept i israelske angrep på Gazastripen de siste 19 månedene, et antall som overgår de fleste tidligere konflikter. Palestinske myndigheter melder også om 57 barn som har dødd av underernæring siden Israels nødhjelpsblokade.
I rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen har aktoratet lagt ned påstand om to år og seks måneders fengsel for mishandling i nære relasjoner mot to av barna. Hans kone, Tone Ingebrigtsen, vitnet til støtte for ektemannen bak lukkede dører, men nektet å svare på spørsmål fra bistandsadvokaten, noe som skuffet de fornærmede barna. Saken har også skapt debatt om ressursbruk, der kritikere peker på uvanlig mange rettsdager sammenlignet med lignende saker, og antyder "klassejustis".
USA og Saudi-Arabia har undertegnet en omfattende strategisk økonomisk partnerskapsavtale under president Donald Trumps besøk i Riyadh. Avtalen inkluderer en våpenavtale verdt 142 milliarder dollar, beskrevet som historiens største. Partnerskapet omfatter også energi, gruvedrift og saudiarabiske investeringer i USA på totalt 600 milliarder dollar, samt samarbeid om kunstig intelligens. Trumps Midtøsten-reise, som også inkluderer Qatar og Emiratene, har som mål å sikre store forretningsavtaler.
Oljefondet møter økt kritikk for investeringer i selskaper knyttet til israelske bosetninger, med krav om uttrekk fra Rødt, en bred koalisjon av organisasjoner, og FNs spesialrapportør. Finansminister Stoltenberg viser til Etikkrådets vurderinger. Samtidig advarer Oljefond-sjef Nicolai Tangen om at en handelskrig kan føre til et verdifall på opptil 7000 milliarder kroner for fondet. Tangen ser imidlertid positivt på nylige tollkutt mellom USA og Kina, selv om usikkerheten vedvarer.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj krever et personlig møte med Russlands president Vladimir Putin i Tyrkia for samtaler, foreslått til torsdag i Istanbul. Det er usikkert om Putin vil delta. Eksperter, som Palle Ydstebø ved Krigsskolen, vurderer situasjonen som fastlåst, da begge parter fortsatt tror på militær seier og har fundamentalt ulike krav, noe som gjør en felles plattform vanskelig. Donald Trump har også tilbudt seg å delta i eventuelle fredssamtaler.
Sametinget har saksøkt staten for å stanse elektrifiseringen av gassanlegget på Melkøya, og partene møtes denne uken i Oslo tingrett. Sametinget hevder alvorlige saksbehandlingsfeil, inkludert manglende konsekvensutredning og brudd på konsultasjonsplikten, noe som gjør vedtaket ulovlig. Staten, representert ved Energidepartementet, avviser lovbrudd og argumenterer for at prosjektet er for langt fremskredent til å stanses. Elektrifiseringen krever store naturinngrep i Finnmark, inkludert ny kraftlinje og vindkraftverk.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
