Kina viser frem nye kjernevåpen: Urovekkende opprustning
1 dag siden siste oppdatering
3 min lesetid
1 dag siden siste oppdatering
3 min lesetid
Kina avholdt nylig sin største militærparade, hvor president Xi Jinping presenterte betydelige nye våpen, inkludert interkontinentale kjernevåpen, som sender et klart signal til globale rivaler. Eksperter uttrykker bekymring over den raske kjernefysiske opprustningen, som kan endre den regionale maktbalansen og utfordre USAs dominans i Øst-Asia.
Kina avholdt nylig sin største militærparade noensinne, hvor president Xi Jinping presenterte et bredt spekter av militært utstyr, inkludert fly, kjøretøy og våpen. Førsteamanuensis Henrik Stålhane Hiim fra Institutt for forsvarsstudier tolker paraden som et avskrekkende signal til rivaler som USA, i tillegg til å styrke hjemmepublikummet og partnere. Stålhane Hiim fremhevet spesielt fremvisningen av nye kjernevåpen, inkludert interkontinentale missiler, som urovekkende. Han påpeker at Kina har doblet sitt atomvåpenarsenal de siste fem årene, og det amerikanske forsvarsdepartementet anslår at Beijing vil ha over 1000 stridshoder innen 2030, opp fra over 600 nå.
Denne utviklingen markerer en endring fra Kinas tidligere tilbakeholdne kjernevåpenpolitikk, og kan indikere et nytt kappløp. Forsker James Char ved S. Rajaratnam School of International Studies understreker at det omfattende utvalget av nye våpen, som droner og avanserte sjømålsmissiler, viser Kinas intensjon om å kontrollere nære havområder. Dette vil gjøre det vanskelig for utenlandske flåter å intervenere i en konflikt, og flytter maktbalansen i Øst-Asia i Kinas favør.
Stålhane Hiim bemerker at selv om USA fortsatt er en større global militærmakt, har maktbalansen rundt Kina endret seg betydelig, spesielt med Kinas bygging av verdens største marine målt i antall fartøy. Han mener en konflikt i Taiwan-stredet ikke lenger garanterer amerikansk overlegenhet. Russlands Vladimir Putin og Nord-Koreas Kim Jong Un var til stede, noe som understreker Kinas strategiske partnerskap med Russland og alliansen med Nord-Korea, selv om forholdet tidvis har vært anstrengt. Stålhane Hiim tror ikke Kina vil gi Russland direkte våpenstøtte i Ukraina-krigen, men ser for seg at Kinas industrielle kapasitet kan bidra til en rask militær gjenreisning av Russland etter krigen.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!