En korrespondent avslutter sin periode i USA, som hun beskriver som en 'sprint' snarere enn et maraton. Hun reflekterer over oppholdet gjennom en metafor om 'oransje' pulssoner fra trening, som symboliserer både personlig mestring og den konstante 'nesten-alarm'-tilstanden i amerikansk politikk.

Korrespondenten beskriver hvordan treningssenteret har vært en 'redning' og et sted for observasjon, hvor hun har lyttet til samtaler om jobbtap blant kvinner i offentlig sektor. Hun reflekterer også kritisk over Donald Trumps vedvarende energi og Joe Bidens rolle i presidentvalget, og stiller spørsmål ved utenlandske journalisters dekning.

Til tross for utmattelsen, uttrykker hun tro på ungdommen og landets skaperkraft, og forventer å komme tilbake til USA i fremtiden.