Skolekutt: Politikeres løfter står i kontrast til handlinger

Norske politikere lover forbedringer for skolen i valgkampen, som flere yrkesgrupper rundt elevene og heldagsskole, men samtidig gjennomfører de brutale budsjettkutt og skolenedleggelser. Konsekvensene inkluderer at elever må reise opptil 300 kilometer for skoleplass, som en 17-åring i Vestland, og at assistenter og miljøarbeidere mister jobben. Regionreformen har bidratt til at elevers lovfestede rett til skoleplass kan innfris langt hjemmefra, selv nær store byer. I Innlandet har Arbeiderpartiet, Høyre og MDG sikret flertall for å legge ned seks videregående skoler, noe som har ført til etablering av private alternativer i Lom, Moelv og Solør.

Disse private skolene kan koste fylkeskommunen 80 millioner kroner i tapte elevinntekter, i tillegg til 340 millioner kroner i ombyggingskostnader. Senterpartiet, Rødt og Fremskrittspartiet har markert seg som motstandere av nedleggelsene, og i Bergen har det Høyre-ledede byrådet snudd og avlyst forslag om å legge ned sju skoler. I Oslo har det Høyre-ledede byrådet forkastet Utdanningsetatens forslag uten nedleggelser, og bestilt en ny plan som foreslår færre skoler og fem nedleggelser.

Denne planen har fått 1200 høringsuttalelser mot seg, inkludert fra Plan- og bygningsetaten og Politiet, som frykter økt kriminalitet og feilaktige befolkningsframskrivninger. Oslo-skolen står overfor kutt på 279 millioner kroner neste år, 365 millioner i 2027 og 449 millioner i 2028, noe som fører til at miljøarbeidere, sosiallærere, bibliotekarer og assistenter mister jobben. Byrådet skylder på manglende statlige midler, men trapper samtidig ned eiendomsskatten, som i 2023 ga kommunen to milliarder kroner i inntekter og støttes av 60 prosent av Oslos befolkning.