Regjeringen har presentert en ny totalberedskapsmelding som beskriver et mer usikkert verdensbilde med økt risiko for hybride angrep. Statsministeren og justisministeren understreker at alle må bidra til å styrke beredskapen, og at dette markerer et vendepunkt etter flere tiår med fred.
Beredskapsforsker Bjørn Bakken sammenligner situasjonen med starten av pandemien i 2020, og mener at folk må være årvåkne og forberedt. Meldingen inneholder over 100 tiltak, inkludert arbeidsplikt for alle opp til 72 år i krig eller ved nært forestående krig.
Befolkningen oppfordres til å ha egenberedskap for å klare seg i inntil en uke.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
3 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre og justisminister Emilie Enger Mehl presenterte Totalberedskapsmeldingen, som skal styrke Norges beredskap i møte med et endret verdensbilde. Meldingen omfatter både sivile og militære aspekter, og tar sikte på å forberede samfunnet på kriser og krig. Støre understreket at vi er inne i en ny epoke etter den kalde krigen, og at beredskap spiller en stadig viktigere rolle. Mehl beskrev planen som et veiskille, og at man må planlegge for en ny tid. Regjeringen vil gjeninnføre krav om bomberom i nye bygg og styrke Sivilforsvaret med 4000 ekstra mannskaper.
3 måneder siden
Regjeringen presenterer en ny stortingsmelding om totalberedskap, som markerer en ny retning for Norges kriseberedskap i en mer usikker verden. Meldingen inneholder flere forslag, blant annet å styrke Sivilforsvaret, gjeninnføre krav om tilfluktsrom i nye bygg, og sørge for at alle kommuner har et beredskapsråd. Det foreslås også en ny lov om kontroll av utenlandske investeringer i strategiske sektorer, samt tiltak for å styrke maritim sikkerhet og befolkningens motstandskraft mot desinformasjon. I tillegg skal nasjonal matsikkerhet styrkes gjennom økt selvforsyning og beredskapslagring av korn. Den sivile evnen til å støtte alliert militær innsats skal også styrkes.
1 dag siden
Stortinget har oppnådd bred enighet om Regjeringens totalberedskapsmelding. Forliket omfatter flere sentrale grep for å styrke Norges beredskap.
3 måneder siden
Fredrik Andreas Juell, en prepper fra Sørlandet, har lagret mat og nødvendigheter for seg og familien for et helt år. Han ble motivert av en transportstreik da hans første datter ble født, og mener det er hans ansvar å være forberedt på kriser. Juell understreker viktigheten av å ha basisvarer, varme og medisiner. Regjeringen har nylig presentert Totalberedskapsmeldingen, som inneholder over 100 tiltak for å styrke landets beredskap. Meldingen tar for seg ulike scenarioer, fra naturkatastrofer til krig, og inkluderer tiltak som lovfesting av beredskapsråd, økning i Sivilforsvaret og plikt til å bygge tilfluktsrom.
7 dager siden
Regjeringen presenterer et lovforslag om sivil arbeidskraftberedskap for å sikre nasjonal trygghet i sikkerhetspolitiske kriser eller krig. Forslaget gir regjeringen fullmakter til å mobilisere arbeidskraft, men disse kan kun brukes når et strengt situasjonskrav om trussel mot rikets sikkerhet er oppfylt. Vanlige hendelser som naturkatastrofer eller digitale angrep kvalifiserer ikke. Regjeringen avviser påstander om vilkårlig bruk av fullmaktene og understreker at tiltakene må være nødvendige og forholdsmessige. Stortinget har løpende kontroll og kan når som helst be regjeringen stanse tiltakene. Taushetsplikten kan unntas ved strenge krav til nødvendighet og forholdsmessighet for å sikre gjennomføring av beredskapstiltak. Formålet er å skape forutsigbarhet og sikre samfunnets mobilisering ved alvorlige trusler mot nasjonen.
3 måneder siden
Etter Russlands angrep på Ukraina har forholdet til Norge blitt mer anspent og uforutsigbart. Norge befinner seg i en farligere verden med økt russisk aktivitet som desinformasjon, etterretning og digitale angrep. Regjeringen forventer at befolkningen forbereder seg på krise og krig, spesielt i Finnmark og Troms, som er særlig utsatt. Russland bruker ulike metoder for å drive etterretning, inkludert sivile fartøy, og det er viktig å være kildekritisk. Det er igangsatt et pilotprosjekt for å styrke beredskapen blant ungdom, men det er bekymring for om det kan ligne på indoktrinering. Russland vil trolig være en uforutsigbar nabo i lang tid fremover.
3 måneder siden
Artikkelen argumenterer for at Norge må forberede seg på krig og andre kriser, og at befolkningen må øke sin utholdenhet. Regjeringen foreslår flere tiltak for å styrke beredskapen, inkludert flere tilfluktsrom, økt siviltjeneste og et eierskapsregister for eiendom. Det er også foreslått at sivile kan bli kalt ut til arbeid i krig for å støtte forsvaret. Artikkelen understreker viktigheten av øvelser for å sikre at ledelsen er forberedt på kriser, og at det er nødvendig med tydelig kommunikasjon om truslene vi står overfor.
1 måned siden
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) råder nordmenn til å ta egenberedskap på alvor, da verden har blitt mer uforutsigbar med cyberangrep og informasjonspåvirkning. Mange er bekymret og ønsker å forberede seg. En minstepensjonist deler sine tips om hvordan man kan bygge et rimelig beredskapslager ved å fokusere på supermat og kosttilskudd, samt å utnytte tilbud. DSB understreker at litt beredskap er bedre enn ingen, og anbefaler å bygge lager over tid eller samarbeide med andre. Mental forberedelse og gode beredskapsvenner er også viktig.
2 måneder siden
Artikkelen omhandler den økende sikkerhetspolitiske spenningen i nordområdene, spesielt knyttet til Russland. Etterretningstjenesten melder om økt russisk fokus på Norden og Østersjøen, og PST advarer om mulig russisk sabotasje i Norge i 2025. Som følge av dette vurderer Norge en mer avskrekkende linje, inkludert deltakelse i en fremskutt NATO-styrke i Finland. En ekspert på militærmakt understreker behovet for bedre samordning og beredskap for å møte hybride trusler, og fremhever at selv om man aldri kan være forberedt på alt, handler det om å heve terskelen og utvikle flere verktøy for å håndtere ulike hendelser.
3 måneder siden
Regjeringen styrker Sivilforsvaret med 4000 nye mannskaper, og øker den aktive styrken til 12.000. Dette er en del av en større satsing på totalberedskap som følge av krigen i Europa og et mer usikkert fremtidsbilde. Sivilforsvaret skal ha større utholdenhet og jobbe i et bredt krisespekter, inkludert trygge oppholdssteder for sivilbefolkningen. De nye mannskapene rekrutteres fra samme system som Forsvaret og får tre ukers opplæring. Sivilforsvaret har rykket ut 183 ganger i 2024, blant annet ved ekstremvær og store branner. Styrkingen følger anbefalingen fra kommisjonen som utredet totalforsvaret i 2023.
3 måneder siden
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram påpeker at Norge står overfor en mer alvorlig sikkerhetspolitisk situasjon. Han understreker at Norge vil nærme seg å bruke tre prosent av BNP på forsvar tidlig på 2030-tallet, og at det er et behov for å forberede seg på at det utenkelige kan skje. Gram besøkte Skjold leir i Troms for å markere starten på det nye året. Han uttrykker bekymring for krigen i Ukraina og usikkerhet rundt den kommende Trump-administrasjonens innflytelse. Samtidig understreker han viktigheten av et sterkt forsvar og godt samarbeid med USA. Høyre støtter regjeringens økte forsvarsbudsjett og mener det er viktig å informere befolkningen om den sikkerhetspolitiske situasjonen.
1 måned siden
En fersk undersøkelse viser økende frykt for krig og usikkerhet i Norge. En betydelig andel av befolkningen tror det er sannsynlig med krig i Norge innen fem år, og tilliten til landets forsvarsevne er lav. Samtidig er det økende bekymring for en potensiell tredje verdenskrig og atomkrig. Undersøkelsen avdekker også en svekket tillit til NATO og dets evne til å garantere Norges sikkerhet. Mange mener Norge bør ruste opp og investere mer i eget forsvar.
7 dager siden
Stortinget skal snart stemme over et lovforslag som gir regjeringen fullmakt til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller når landets sikkerhet trues. Lovendringen gir regjeringen økt makt på bekostning av Stortingets kontroll, noe som har vekket bekymring blant eksperter og samfunnstopper. Professor Benedikte Moltumyr Høgberg advarer mot at fullmaktene går lenger enn tidligere sett i Norge, og at regjeringen kan gripe inn i arbeidsforhold og pålegge arbeid til sivile mellom 18 og 72 år. Tidligere hærsjef Robert Mood mener lovforslaget er farlig fordi det gir regjeringen selv myndighet til å definere når fullmaktene skal utløses, noe som kan svekke demokratisk kontroll. Flere organisasjoner, inkludert LO, NHO og Virke, har også uttrykt bekymring for lovforslaget.
7 dager siden
Stortinget skulle behandle en lov som gir regjeringen fullmakter til å pålegge sivil arbeidsplikt i krigstid eller ved trussel mot rikets sikkerhet. Flere eksperter, inkludert jussprofessor Hans Petter Graver og tidligere hærsjef Robert Mood, advarer mot lovforslaget. De frykter at økt makt til regjeringen kan føre til misbruk, svekke Stortingets og domstolenes kontroll, og skape farlige presedenser. Mood trekker paralleller til Hitlers maktovertakelse i 1933 og understreker viktigheten av at Stortinget involveres i beslutningsprosesser. Flere politiske partier, som Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, ønsker nå å utsette behandlingen. Kritikere mener det er problematisk at loven kan gi regjeringen vide fullmakter uten klare begrensninger, og at behandlingen skjer før en planlagt evaluering av krisehåndtering under pandemien. Ekspertene oppfordrer til en grundig utredning og bred politisk behandling før nye krisefullmakter vedtas.
2 måneder siden
Statsminister Jonas Gahr Støre presenterte onsdag sin nye Arbeiderparti-regjerings planer fra Stortingets talerstol. Støre understreket at Norge lever i urolige tider med økte priser, renteøkninger og krig i Ukraina. Regjeringen varsler flere konkrete grep, inkludert et ventetidsløft i sykehusene, en rusreform med fokus på helsehjelp, og en satsing på byene med mål om å redusere klimautslipp og bygge flere boliger. Som et grep for å bidra til byutvikling i Oslo, vil regjeringen vurdere å flytte statlige arbeidsplasser fra Oslo sentrum til andre bydeler.