Frp skiftet velgerbase: Fra Oslo til Sunnmøre

Fremskrittspartiet, stiftet av Anders Lange i 1973, startet som et folkelig parti med fokus på skattekutt og kritikk av staten, men slet opprinnelig på det nynorske og avholdsdominerte Sunnmøre. Regionen, tradisjonelt et KrF-land, opplevde en mørkeblå bølge etter år 2000, noe som snudde Frps velgerbase fra Oslo til Sunnmøre. Valgforskere peker på en ny konfliktakse der verdier overtok for økonomi som hoveddriver for stemmegivning. Carl I.

Hagen, som ble partiformann i 1978, bidro til å bygge partiet. Lodve Solholm markerte Frps gjennombrudd på Sunnmøre i 1983, og Sylvi Listhaug meldte seg inn som 18-åring, inspirert av Solholms suksess. Analytiker Magnus Marsdal forklarer Sunnmøre-suksessen med en «amerikansk drøm»-mentalitet, der individet er sterkt, staten svak, og det er en sterk misnøye med «maktmennesker i Oslo». Frp har i dag over 30 prosent oppslutning i Ålesund, mens de i Oslo har falt til 6 prosent.

Tidligere ordfører Hans Olav Myklebust i Ørsta nevner ølsalg og en ja-holdning til næring som populære saker. Forskere Bjarte Folkestad og Jan Inge Sørbø fremhever Sunnmøres skepsis til sentral styring og en historisk opprørsk bedehusbevegelse. Listhaug understreker ønsket om avstand fra staten og kritiserer statlig pengebruk på byråkrati, innvandring, bistand og konsulenter, samt feilslåtte reformer som jernbanereformen. Marsdal beskriver Listhaugs fremtoning som «snik-kristen», noe som appellerer til kristenkonservative velgere.