Ferske tall fra Folkehelseinstituttet (FHI) viser at kreft fortsatt er den vanligste dødsårsaken i Norge, selv om andelen som dør av kreft er lavere enn før. I 2024 døde 11 263 nordmenn av kreft, hvor lungekreft var den vanligste formen.
Samtidig har dødeligheten av hjerte- og karsykdommer også gått ned. Dødsfall knyttet til demens er økende, spesielt blant eldre.
Antall dødsfall relatert til Covid-19, narkotika og alkohol har redusert. Totalt døde 44 155 personer i Norge i 2024, inkludert 727 selvmord.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!
23 dager siden
Foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret viser en økning i selvmord i 2024, med 727 registrerte tilfeller. Dette er det høyeste tallet siden 1988. Halvparten av de som tar selvmord er under 47 år. Samtidig er kreft fortsatt den vanligste dødsårsaken i Norge, selv om andelen som dør av kreft synker. Det er en nedgang i narkotikarelaterte dødsfall sammenlignet med fjoråret, mens alkoholrelaterte dødsfall har steget noe siden før pandemien, men ligger lavere enn i 2023. Totalt døde 44 155 personer i Norge i 2024, hvorav de fleste dødsfall skyldtes sykdom.
23 dager siden
Nye tall fra FHI viser at kreft fortsatt er den vanligste dødsårsaken i Norge, selv om andelen som dør av kreft synker. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer har gått ned igjen etter en liten økning. Antallet selvmord økte til 727 i fjor, men dødsraten er lavere enn tidligere på grunn av befolkningsvekst. Norges folkevekst i fjor var på 44 137, hovedsakelig på grunn av nettoinnvandring. SSB anslår at Norge vil ha 6 millioner innbyggere i 2040, og at befolkningsveksten etter 2045 vil drives av innvandring alene.
2 måneder siden
En OECD-rapport fremhever at Norge har en av de høyeste kreftforekomstene i Europa, med anslagsvis 40 prosent av befolkningen som vil utvikle kreft før de fyller 80 år. Spesielt tykktarmskreft forekommer hyppig. Samtidig er kreftdødeligheten i Norge lav og synkende. Prostatakreft er mest utbredt blant menn, mens brystkreft er vanligst blant kvinner. Rapporten peker på at lavt antall røykere er positivt, men økning i snusbruk, alkoholforbruk og fedme kan føre til flere krefttilfeller i fremtiden.
2 måneder siden
En OECD-rapport viser at Norge har en av de høyeste kreftforekomstene i Europa, hvor anslagsvis 40 prosent av befolkningen vil utvikle kreft før de fyller 80 år. Spesielt forekomsten av føflekkreft og tykktarmskreft er høy. Samtidig er kreftdødeligheten lav og synkende. Rapporten fremhever også at Norge har lavest forekomst av lungekreft grunnet få røykere, men bekymrer seg over økning i snusbruk, alkoholforbruk og overvekt som risikofaktorer.
23 dager siden
Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterer om 727 registrerte selvmord i Norge i 2024, fordelt på 535 menn og 192 kvinner. Halvparten av de som tok sitt eget liv var under 47 år. Selvmordsraten har økt til 13,2 per 100.000 innbyggere, som er den høyeste siden årtusenskiftet, men tilsvarende nivå som i 2018 og 2023. FHI påpeker at dette indikerer en fortsettelse av den svakt økende trenden i selvmordstall de siste årene.
2 måneder siden
En ny europeisk rapport viser at Norge har en av de høyeste forekomstene av kreft i Europa, kun slått av Danmark. Faktorer som økende alder, UV-stråling, kosthold og røyking bidrar til kreftrisikoen. Samtidig viser rapporten at Norge har en av de laveste dødelighetene av kreft i Europa. Dette skyldes fremskritt innen kreftbehandling, moderne medikamenter, immunterapi, kirurgi, stråling og tidlig oppdagelse gjennom screening og at folk oppsøker lege tidsnok.
2 måneder siden
Norge ligger i Europatoppen når det gjelder kreftforekomst, spesielt for føflekk- og tykktarmskreft, hvor fire av ti nordmenn vil utvikle kreft før 80 år. Samtidig er kreftdødeligheten lav og synkende. Høy forekomst settes i sammenheng med økt snusbruk, alkoholforbruk og overvekt. En ny nasjonal kreftstrategi lanseres for å redusere forekomsten og forbedre livskvaliteten for kreftpasienter. Strategien har som mål å gjøre Norge ledende innen kreftforebygging, gode pasientforløp og økt livskvalitet for pasienter og pårørende.
23 dager siden
Folkehelseinstituttet (FHI) rapporterer at 727 personer tok sitt eget liv i Norge i 2024, en økning fra året før. Dette gir en selvmordsrate på 13,2, som er den høyeste siden årtusenskiftet. Halvparten av de som begikk selvmord var under 47 år, men selvmordsraten har økt mest blant eldre. Kirkens SOS mottok 280 000 henvendelser fra mennesker i livskriser, hvorav 23 000 samtaler omhandlet selvmordstanker. Menn utgjør majoriteten av de som tar selvmord, og antallet øker i alle aldersgrupper over 30 år. Geografisk sett er selvmordsraten høyere i Nord-Norge, Innlandet, Telemark, Vestfold og Østfold.
3 måneder siden
En ny studie fra Kreftregisteret viser at røyking fortsatt er den største enkeltårsaken til kreft i Norge, men at UV-stråling og overvekt er økende risikofaktorer. Studien viser at tidligere røyking bidrar til forhøyet kreftrisiko, selv etter røykeslutt. Solbrenthet og bruk av solarium er en betydelig årsak til hudkreft, mens overvekt og fedme øker risikoen for flere krefttyper. Andre faktorer som bidrar til kreftforekomst er mangel på fysisk aktivitet, kosthold, alkohol og HPV-smitte. Av 36 000 årlige krefttilfeller kunne 12 250 vært forebygget ved å unngå disse risikofaktorene.
2 måneder siden
I 2024 døde 44 242 nordmenn, en økning fra året før. Kremasjon er den mest populære gravferdsformen, og har økt betydelig siden 2015, noe som fører til kapasitetsproblemer ved flere krematorier. Til tross for økte dødstall, økte Norges befolkning med 44 100 i 2024, drevet av et fødselsoverskudd og økt innvandring. Spesielt har antallet ukrainske statsborgere økt markant de siste årene, og utgjør nå den nest største gruppen utenlandske statsborgere i Norge.
2 måneder siden
Helsedirektoratet vurderer å innføre et screeningprogram for lungekreft, som er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Alle personer mellom 50 og 79 år vil bli invitert til en risikovurdering, og de med høy risiko vil bli tilbudt lavdose CT-screening. Målet er å oppdage lungekreft tidlig, da sykdommen sjelden gir symptomer i tidlig fase. Ekspertgruppen anslår at dette kan redusere lungekreftdødsfallene med 20–25 prosent. I tillegg vil røykere få tilbud om røykeavvenning. Helsedirektoratet skal utarbeide en endelig anbefaling innen slutten av 2025.
2 måneder siden
En ny rapport fra WHO viser en forventet økning i antall brystkrefttilfeller og dødsfall blant norske kvinner frem mot 2050. Rapporten anslår en økning på 21 prosent i antall tilfeller og 42 prosent i antall dødsfall. Kreftregisteret i FHI bekrefter denne trenden og forventer rundt 5000 årlige tilfeller innen 2046. Økningen skyldes hovedsakelig at befolkningen blir eldre, men også livsstilsfaktorer som mindre fysisk aktivitet og overvekt spiller inn. Kreftforeningen understreker behovet for økt satsing på forebygging og oppfordrer myndighetene til å legge til rette for sunnere valg.
10 dager siden
Artikkelen omhandler den økende selvmordsraten i Norge, som nå er på sitt høyeste siden årtusenskiftet. Mens dødeligheten av kreft og i trafikken reduseres, øker selvmordstallene, særlig blant unge menn. Forfatteren fremhever mangelen på ressurser til forebyggende tiltak og lavterskeltilbud innen psykisk helse, samt at hjelpen er fragmentert og tilfeldig. Samfunnsutviklingen med stress, press og ensomhet kan bidra til økt utenforskap og dermed selvmord.
3 måneder siden
I 2024 omkom 35 personer i brann, det samme antallet som i 2023. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) påpeker at trenden fortsatt er fallende siden 2010, da 65 personer omkom. Antallet omkomne er nesten halvert siden begynnelsen av 2000-tallet, justert for befolkningsvekst. De fleste omkomne er eldre, pleietrengende, funksjonshemmede eller rusavhengige. DSB understreker at eldre over 70 år har en betydelig høyere risiko for å omkomme i brann. Til tross for en positiv trend, jobber myndighetene videre for å redusere antall dødsbranner.
2 måneder siden
Antallet ledige stillinger i Norge har hatt et markant fall. Fra første kvartal 2023 til utgangen av 2024 gikk antallet ned fra 128 000 til 88 500. Nedgangen er størst innen helse-, pleie- og omsorgstjenester, hvor antallet ledige stillinger nesten ble halvert i løpet av 2024. Selv om nivået fortsatt er høyt i et historisk perspektiv, viser tallene en tydelig nedadgående trend. Statistisk sentralbyrå (SSB) påpeker at man må tilbake til starten av 2021 for å finne et lignende lavt nivå av ledige stillinger.