Prisveksten i Sverige lavere enn ventet i april
Prisveksten i Sverige viste en uventet nedgang i april, ifølge nye tall. Dette avviker fra økonomers forventninger og kan påvirke sentralbankens rentebeslutninger.
Prisveksten i Sverige viste en uventet nedgang i april, ifølge nye tall. Dette avviker fra økonomers forventninger og kan påvirke sentralbankens rentebeslutninger.
Foreløpige tall fra statistikkmyndigheten SCB viser at prisveksten (KPI) i Sverige var 0,3 prosent i april, målt mot samme måned i fjor. Dette var lavere enn økonomene hadde ventet, som ifølge Bloomberg-estimater hadde sett for seg en vekst på 0,5 prosent. På månedsbasis steg prisene med 0,1 prosent fra mars til april.
Sveriges sentralbank, Riksbanken, har et inflasjonsmål på to prosent og fokuserer primært på KPIF, som ekskluderer renteutgifter. KPIF-inflasjonen holdt seg stabil på 2,3 prosent i april, uendret fra mars, og litt lavere enn økonomers forventning på 2,4 prosent.
Riksbanken har tidligere kuttet renten flere ganger grunnet fallende inflasjon og svak økonomi, men renten har ligget i ro på 2,25 prosent siden januar. Sentralbanken har signalisert at renten trolig blir liggende på dagens nivå fremover, og det er bredt ventet ingen endring ved det kommende rentemøtet.
SCB
Bloomberg
Riksbanken
Sverige
Kardinal Robert Francis Prevost (69) fra USA er valgt til ny pave og tar navnet Leo XIV. Valget av den første nordamerikanske paven kom overraskende på mange. Han beskrives som en brobygger som ventes å videreføre mye av pave Frans' arbeid, med en mulig vektlegging av kirkens sosiallære og kampen for rettferdighet for fattige. Flere statsledere har gratulert den nyvalgte paven.
Regjeringen har presentert Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi, som identifiserer Russland som hovedtrusselen og anerkjenner usikkerhet knyttet til USAs politikk. Strategien vektlegger styrking av Forsvaret og sivil beredskap, med et markant økt fokus på Svalbard. Statsminister Jonas Gahr Støre presiserer at dette er en forberedelse på at krig kan ramme Norge, ikke en appell om å være klare for krig. Strategien kritiseres for å være vag og for mangel på nye, dedikerte midler til sivil sikkerhet.
Forholdet mellom India og Pakistan er svært anspent etter en rekke gjensidige angrep og kamper i Kashmir-regionen. India mener Pakistan trolig står bak angrep i Indisk Kashmir, mens Pakistan hevder å ha påført indiske styrker betydelige tap. Minst 13 sivile skal være drept i pakistanske angrep. Situasjonen beskrives som den verste på over to tiår og øker frykten for ytterligere militær eskalering. Samtidig har falske videoer, som angivelig viser nedskutte jagerfly og stammer fra videospill, fått stor spredning.
USA og Storbritannia har kunngjort en ny, omfattende handelsavtale etter fem års forhandlinger, som president Trump beskriver som «veldig stor og spennende». Detaljene er ikke fullt kjent, men klorvasket kylling er ikke inkludert. Nyheten påvirket aksjemarkedene positivt. Samtidig har EU klaget USA inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO) over amerikanske tollsatser, spesielt på biler. Trumps tollkrig med Kina fører også til kraftig nedgang i vareflyten og rammer amerikanske havner hardt, med betydelig fall i containerbestillinger og kansellering av skipstrafikk.
Kine Asper Vistnes fra Fellesforbundet er valgt til ny LO-leder etter en turbulent kongress hvor flere andre kandidater trakk seg. Hun signaliserer at LOs hovedprioritet er å sikre et rødgrønt flertall ved stortingsvalget i 2025, og definerer Høyre og Frp som hovedfiender. LOs beslutning om økonomisk støtte til Ap, SV, Sp og Rødt har skapt debatt, men forsvares som en naturlig følge av at venstresiden best ivaretar medlemmenes interesser. Endringene i LO-ledelsen kan også påvirke representasjonen i Arbeiderpartiets sentralstyre, da Vistnes ikke automatisk får plass der.
Norge har markert 80-årsjubileet for frigjøringen og veterandagen. Kong Harald holdt en tale i Trandumskogen der han hedret ofrene for nazistenes henrettelser under andre verdenskrig. Han understreket krigens komplekse fortelling, behovet for å anerkjenne begått urett også i etterkrigstiden, og viktigheten av å verne om frihet og folkestyre. Markeringen gir anledning til refleksjon over krigens kostnader, arven fra 1945 og dagens sikkerhetsutfordringer. Samtidig har Rødt foreslått en egen veteranlov for å styrke veteraners rettigheter og oppfølging.
Ingen kommentarer ennå. Vær den første til å kommentere!